Giovanni Battista Scalabrini
Giovanni Battista Scalabrini (født 8. juli 1839 i Fino Mornasco ved Como i kongedømmet Lombardia-Venetia, død 1. juni 1905 i Piacenza i Italia) var katolsk biskop av Piacenza og grunnlegger av det italienske emigrantpastorale. I 1997 ble han saligkåret.
| Giovanni Battista Scalabrini | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. juli 1839[1][2] Fino Mornasco | ||
| Død | 1. juni 1905[1][2][3] (65 år) Piacenza | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1863–), diakon (1862–), katolsk biskop (1876–) | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Angelo Scalabrini | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1905) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Giovanni Battista Scalabrini ble født som den tredje av åtte sønner av vinhandleren Luigi Scalabrini og hans hustru Colomba Trombetta. Han fikk sin skole- og seminarutdanning i Como.[4]
Prest rediger
30. mai 1863 ble han ordinert til prest av biskop Carlo Marzorati. Først var han lærer ved seminaret i San Abondio i Como; i 1868 ble han utnevnt til dets rektor. Etter det var han sogneprest i Como.[5]
Biskop av Piacenza rediger
Den 13. desember 1875 utnevnte pave Pius IX ham til biskop av Piacenza. Han ble bispeviet av kardinal Alessandro Franchi den 30. januar 1876; medkonsekrerende var titulærerkebiskop Filippo Manetti av Sardes som var abbed av Subiaco, og titulærerkebiskop Giulio Lenti, visegerent av bispedømmet Roma.
Som biskop la han i hovedsak vekt på sjelesorg, med særlig omtanke for fattige og døve.[6] Han besøkte de syke på sykehusene og fangene i tukthusene. Han besøkte alle 365 menigheter i bispedømmet sitt minst fem ganger i løpet av sin tid der etter et visst system: Om vinteren menighetene i byen Piacenza, om våren de i området rundt og om sommeren og høsten de 200 menighetene i fjellene.[7] Under den store hungersnøden i 1879 satte han opp et suppekjøkken i bisperesidensen, og kostnadene bestred han blant annet ved salg av liturgisk utstyr.[8] I tallrike hyrdebrev tok han for seg de påtrengende sosiale behov, samt de tre stiftssynodene som han innkalte til. Siden 1723 hadde det - i strid med de kanoniske regler - var det ikke funnet sted noen bispedømmesynoder.[9]
Under sine besøk i menighetene hørte biskop Scalabrini igjen og igjen at mange av innbyggerne var blitt nødsaget å emigrere fra fattigdom og sult. Etter sitt første runde pastoralbesøk gjorde han opp status: I bispedømmet Piacenza hadde 28. 000 mennesker forlatt hjemlandet sitt, mer enn en tidel av befolkningen.[10]
Han studerte de sosiale, kulturelle og religiøse konsekvenser av utvandringen av hundretusenvis av italienere til Amerika.
Scalabrinianerne rediger
I 1887 grunnla han derfor Congregazione dei Missionari per gli emigrati italiani, «Misjonærkongregasjonen for italienerne som hadde emigrert». Fedrene, også kalt Scalabriniani etter deres grunnlegger, ble sendt utenlands for å gi pastoral omsorg til de italienske emigrantene og grunnla italiensktalende menighet der.[11] I 1888 reiste den første gruppen av scalabrinianimisjonærer til USA og til Brasil.[12] I 1895 opprettet biskop Scalabrini også en kvinnelig kongregasjon, Congregazione delle Suore Missionarie di San Carlo Borromeo per gli emigrati, «Kongregasjonen av St. Karl Borromeos misjonssøstre for utvandrerne», også kalt Scalabriniane etter grunnleggeren.[13]
I 1901 reiste han selv til Nord-Amerika og rapporterte til pave Leo XIII umiddelbart etter at han kom tilbake om sine opplevelser. En annen reise til flere søramerikanske land fulgte i 1904.[14] Hans vennskap med Geremia Bonomelli (1831–1914, biskop av Cremona siden 1871), som han var i nær kontakt med fra 1868, var viktig for utviklingen av hans teologiske og pastorale program.[15]
Graven hans er i Piacenza-katedralen.
Saligkåring rediger
Prosessen for hans saligkåring ble innledet i 1936; i 1997 ble Giovanni Battista Scalabrini saligkåret av pave Johannes Paul II.
Verker rediger
- G. Battista Scalabrini, Lettere pastorali (1876-1905), Ediz. integrale, curatore O. Sartori, SEI, 1994
Litteratur rediger
- Pietro Borzomati, Giovanni Battista Scalabrini. Il vescovo degli emarginati, Rubbettino, 1997
- Barbara Fiorentini, Il beato Giovanni Battista Scalabrini, Berti, 1997
- Lydio F. Tomasi. "Giovanni Battista Scalabrini." In The Italian American Experience: An Encyclopedia, ed. S.J. LaGumina, et al. (New York: Garland, 2000), p. 577.
- Umberto Marin: Tutto a tutti - Beato G.B. Scalabrini, 2000, Postulazione generale dei Missionari Scalabriniani, Piacenza
- L'ecclesiologia di Scalabrini. Atti del 2º Convegno storico internazionale (Piacenza, 9-12 novembre 2005), cur. G. Parolin, A. Lovatin, Urbaniana University Press, 2007
- Roberto I. Zanini, Della stessa forza di Dio. Scalabrini, un vescovo negli anni difficili dell'Ottocento, San Paolo Edizioni, 2011
- G.Terragni, Scalabrini e la Congregazione dei Missionari per gli emigrati. Aspetti istituzionali, 1887-1905, Autorinediti, Napoli, 2014
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1773
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1856
- Biskop Giovanni Battista Scalabrini (1839-1905) *1875[16]
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 2804, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Johannes Baptist Scalabrini, Ökumenisches Heiligenlexikon ID G/Giovanni_Battista_Scalabrini.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 17f.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 21.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 47f.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 34.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 34.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 40.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 88.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 109.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 122 (USA) og s. 124–127 (Brasil).
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini, s. 139f.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 131–133.
- ^ Icilio Felici: Der Vater der Auswanderer Giovanni Battista Scalabrini. s. 97.
- ^ www.catholic-hierarchy.org scala, lest 21. mai 2022