Wikipedia

Ginger Baker

britisk trommeslager

Peter Edward «Ginger» Baker (født 19. august 1939 i Lewisham i London, død 6. oktober 2019[10]) var en britisk trommeslager kjent for sin tid i bandene Cream og Blind Faith sammen med blant andre Eric Clapton, Jack Bruce og Steve Winwood. Han spilte også sammen med en rekke andre artister og band, som Paul McCartney og Wings, Gary Moore, Hawkwind og Public Image Ltd.

Ginger Baker
FødtPeter Edward Baker
19. aug. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lewisham
Død6. okt. 2019[5][2][6]Rediger på Wikidata (80 år)
City of Canterbury[7]
BeskjeftigelseRocketrommis, jazzmusiker, låtskriver, perkusjonist, sanger, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Medlem av
6 oppføringer
Ginger Baker's Air Force (orkesterleder, trommeslager)
Cream (trommeslager)
Blues Incorporated
The Graham Bond Organisation
Blind Faith
Masters of Reality
Musikalsk karriere
SjangerBluesrock, hardrock,[8] psykedelisk rock,[9] jazz-fusion, funk
InstrumentTrommesett
Aktive år1958–2015
PlateselskapPolydor Records, Atco Records, Warner Music Group, Island Records, Universal Music Group
Nettstedhttp://www.gingerbaker.com/
IMDbIMDb
Ginger Baker på Commons

Baker ble først kjent da han spilte i bandet Graham Bond Organisation, før han i 1966 startet Cream sammen med Eric Clapton og Jack Bruce. Da Cream oppløstes i 1969, startet han Blind Faith sammen med Clapton, Steve Winwood og Ric Grech. Blind Faith ble oppløst etter kort tid, og Baker startet senere sine egne band, samt at han holdt en solokarriere gående. Hans opptreden på 1960 og 1970-tallet gav ham et rykte som rockhistoriens første "superstar trommeslager" og for en stil som blandet jazz og afrikanske rytmer og var blant de første som spilte jazz fusion og world music.

Tidlig liv

rediger

Peter Baker ble født i Lewisham, London. Han fikk kallenavnet "Ginger" for sitt flammende røde hår. Hans mor, Ruby May (født Bayldon), arbeidet i en tobakksbutikk. Faren, Frederick Louvain Formidable Baker, var en murer i sin fars bedrift, og var korporal i Royal Corps of Signals under andre verdenskrig. Han døde i 1943. Baker gikk på Pope Street School, hvor han likte å spille på skolens fotballag og ble ansett som "en av de bedre spillerne på laget". Senere gikk han på "Shooter's Hill Grammar School". Mens han gikk på den skolen ble han med i "Squadron 56" i "Air Training Corps", basert i Woolwich, og ble der i to, tre år.

Karriere

rediger
 
Ginger Bakers håndavtrykk på Hollywood Rock Walk of Fame

Baker begynte å spille trommer da han var 15 år. Tidlig på 1960-tallet gikk han i lære hos Phil Seamen, en av de ledende britiske jazz-trommeslagerne på den tiden.

Tidlige band

rediger

På 1960-tallet ble Ginger med i Blues Incorporated (også kjent som Alexis Korner's Blues Incorporated), der han traff bassisten Jack Bruce. De to kom ofte i krangel med hverandre, men ble partnere i rytmeseksjonen til The Graham Bond Organisation, et rhythm and blues-band med sterk jazz-inspirasjon. Deresw forhold var såpass vilt at Baker en gan angrep Bruce med en kniv under en konsert.

Cream

rediger

På tross av sitt anspente forhold, kom Baker og Bruce sammen igjen i 1966 da de dannet bandet Cream sammen med gitaristen Eric Clapton. Deres musikk var en blanding av blues, psykedelisk rock og hardrock. Bandet ga ut fire album i løpet av to år før bandet ble oppløst i 1968.

Blind Faith

rediger

Ginger Baker ble medlem av "supergruppen" Blind Faith, som bestod av Eric Clapton, bassisten Ric Grech fra bandet "Family" og Steve Winwood fra bandet Traffic på keyboard og sang. De gav ut bare ett album, Blind Faith, før bandet ble oppløst.

Ginger Baker's Air Force

rediger

I 1970 dannet Baker "Ginger Baker's Air Force" (1969–1971, 2015) og turnerte og spilte inn musikk med bandet. Bandet ble oppløst 1971, men i 2015 annonserte Baker at han ville turnere med bandet igjen, under navnet Ginger Baker's Air Force 3. Bandet spilte en konsert i London den 26. januar 2015. Konserten ble forkortet på grunn av skader Baker hadde pådratt seg tidligere. I februar 2016 ble planlagte opptredener kansellert på grunn av at doktorer hadde diagnostisert Baker med "alvorlige hjerteproblemer". Baker døde i oktober 2019.

1970–tallet

rediger

Etter Ginger Baker's Air Force, dannet Baker "Ginger Baker Drum Choir", som kun ga ut en singel på Atco Records (og Polydor i Tyskland) i 1971. I november 1971, bestemte Baker seg for å danne et studio i Lagos, davæarende hovedstad i Nigeria. Han bestemte at det ville være interessant å reise til Nigeria gjennom Sahara-ørkenen. Baker inviterte dokumentarfilmeren Tony Palmer ttil å bli med ham og filmen Ginger Baker in Africa følger Bakers tur til Nigeria og byggingen av et studio der. Etter mye strev og vanskeligheter, åpnet Batakota (ARC) studio i slutten av januar 1973, og var i full gang på 1970-tallet både for lokale musikere og for for vestlige musikere. Paul McCartney og Wings spilte inn «Picasso's Last Words (Drink to Me)» til albumet Band on the Run i studioet, der Baker spiller på en blikk-kanne full av grus.

Baker vikarierte for Fela Kuti under innspillinger i 1971 utgitt av Regal Zonophone som Live! Fela Kuti spilte også med Baker på albumet Stratavarious (1972) sammen med "Bobby Gass", et pseudonym for Bobby Tench fra The Jeff Beck Group. Stratavarious ble senere utgitt igjen som en del av samlingsalbumet Do What You Like i 1998. Baker dannet bandet "Baker Gurvitz Army" med brødrene Paul og Adrian Gurvitz i 1974 (etter anbefaling av manageren Bill Fehilly). Bandet utgav 3 album, Baker Gurvitz Army (1974), Elysian Encounter (1975) og Hearts on Fire (1976). Bandet turnerte i England og rundt i Europa i 1975. Bandet ble oppløst i 1976, ikke lenge etter at Fehilly døde i en flyulykke.

1980-tallet

rediger

Etter fiaskoen med lydstudioet i Lagos, brukte Baker mesteparten av tiden sin på 1980-tallet på en olivenfarm i en liten by i Toscana i Italia. I denne perioden spilte han lite musikk.

I 1980 ble Baker med i bandet Hawkwind etter å ha spilt som studiomusiker på albumet Levitation. Han sluttet i bandet i 1981, etter en turnê. Livemateriale og studiodemoer fra den perioden ble brukt på ytterligere to Hawkwind album, utgitt senere på 1980-tallet. I 1985 jobbet han sammen med produsenten Bill Laswell på albumet Horses & Trees og deretter opptrådte som studiomusiker på Album av Public Image Ltd.

Baker flyttet til Los Angeles sent på 1980-tallet og ville prøve å bli skuespiller. Han prøvespilte uten suksess for rollen som "the Homeless Man" i "Weird Al" Yankovic komediefilmen UHF og spilte i TV-serien Nasty Boys som Ginger i 1990.

1990-tallet

rediger

I 1992 spilte Baker med hardrock-gruppen Masters of Reality med bassisten Googe og sanger og gitarist Chris Goss på albumet Sunrise on the Sufferbus.

BBM (Bruce Baker Moore) ble dannet i 1993. Den kortlivede powertrioen med Ginger Baker, Jack Bruce og den irske bluesrock-gitaristen Gary Moore spilte inn albumet Around the Next Dream, som ble utgitt i 1994.

Baker bodde i Parker, Colorado mellom 1993 og 1999, delvis på grunn av sin interesse for polo. Baker ikke bare deltok i polohendelser i Salisbury Equestrian Park, men sponset også serier series av jamsessions og konserter ved Salisbury Equestrian Park i helgene. Hans tidligere narkotikamisbruk gav ham større og større problemer med U.S. immigration, så i 1999 solgte han eiendommen sin i Parker og flyttet til Sør-Afrika. I 1994, dannet han The Ginger Baker Trio med bassist Charlie Haden og gitarist Bill Frisell.

2000-tallet og 2010-tallet

rediger

3 mai 2005 kom Baker sammen igjen med Eric Clapton og Jack Bruce, klare for en serie av Cream-konserter i Royal Albert Hall og Madison Square Garden. London-konsertene ble innspilt og utgitt som Royal Albert Hall London May 2-3-5-6, 2005 i 2005. I en Rolling Stone-artikkel skrevet i 2009, ble Jack Bruce sitert for uttalelsen: "It's a knife-edge thing between me and Ginger. Nowadays, we're happily co-existing in different continents (Bruce, som døde i 2014, bodde in Storbritannia, mens Ginger Baker bodde i Sør-Afrika) ... although I was thinking of asking him to move. He's still a bit too close."

Ginger Bakers selvbiografi, "Hellraiser" ble publisert i 2009. I 2013 og 2014, hadde baker turnert med The Ginger Baker Jazz Confusion, en kvartett bestående av Baker, saksofonisten Alfred "Pee Wee" Ellis, bassisten Alec Dankworth, og trommeslageren Abass Dodoo. I 2014 signerte Baker med Motéma Music for å få utgitt albumet Why?.

Privatliv

rediger

Baker var kjent for sitt voldsomme temperament, og for sine konfrontasjoner med sine musikere og fans. Baker var gift fire ganger og var far til tre barn. Baker og hans første kone, Liz Finch, fikk sitt første barn, datteren Ginette Karen, den 20. desember 1960. Bakers andre datter, Leda, ble født 20. februar 1968. Bakers sønn, Kofi Streatfield Baker, ble født i mars 1969 og ble oppkalt etter Bakers venn, den ghanesiske trommeslageren Kofi Ghanaba.

Sønnen Kofi ble også trommeslager, mest kjent for å spille med Uli Jon Roth og Glenn Hughes.

Diskografi

rediger

Med Bob Wallis, Ginger Baker w/The Storyville Jazzmen and The Hugh Rainey All Stars

rediger
  • 1958 Storyville Re-Visited

Med Don Rendell

rediger
  • 1961 Roarin' (Jazz)

Med Alexis Korner Blues Incorporated

rediger
  • 1963 Alexis Korner and Friends

Med Graham Bond Organisation

rediger
  • 1964 Live at Klooks Kleek
  • 1965 The Sound of 65
  • 1965 There's a Bond Between Us

Med Cream

rediger

Med Blind Faith

rediger
  • 1969 Blind Faith

Med Ginger Baker's Air Force

rediger
  • 1970 Ginger Baker's Air Force
  • 1970 Ginger Baker's Air Force 2

Med Fela Kuti

rediger
  • 1971 Fela's London Scene (ukreditert)
  • 1971 Why Black Man Dey Suffer
  • 1972 Live!

Med Baker Gurvitz Army

rediger
  • 1974 Baker Gurvitz Army
  • 1975 Elysian Encounter
  • 1976 Hearts on Fire
  • 2003 Flying In and Out of Stardom
  • 2003 Greatest Hits
  • 2005 Live in Derby
  • 2005 Live

Solo

rediger
  • 1972 Stratavarious
  • 1977 Eleven Sides of Baker
  • 1983 From Humble Oranges
  • 1986 Horses & Trees
  • 1987 No Material (konsertalbum)
  • 1990 Middle Passage
  • 1992 Unseen Rain
  • 1994 Going Back Home
  • 1995 Ginger Baker's Energy
  • 1995 Ginger Baker The Album
  • 1995 Falling off the roof
  • 1998 Do What You Like
  • 1999 Coward of the County
  • 2001 African Force
  • 2006 African Force: Palanquin's Pole
  • 2014 Why?

Andre utgivelser der Ginger Baker medvirker

rediger
  • 1958 Storyville Re-Visited, The Storyville Jazz Men and the Hugh Rainey Allstars (også med Bob Wallis og Ginger Baker)
  • 1971 Live ! (med Ginger Baker), Africa 70 and Fela Kuti
  • 1973 Band on the Run, Paul McCartney og Wings
  • 1980 Levitation, Hawkwind
  • 1983 Zones, Hawkwind
  • 1984 This Is Hawkwind, Do Not Panic, Hawkwind
  • 1986 Album, Public Image
  • 1992 Unseen Rain, med Jens Johansson og Jonas Hellborg
  • 1992 Sunrise on the Sufferbus, Masters of Reality
  • 1994 Around the Next Dream, BBM
  • 1999 Coward of the County, Ginger Baker and the Denver Jazz Quartet

Referanser

rediger
  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bakerpeter[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13947240f[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 219243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0048486, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Meghalt Ginger Baker, a Cream legendás dobosa», verkets språk ungarsk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://www.discogs.com/Ginger-Bakers-Air-Force-Air-Force-2/master/79204; Discogs; Discogs master-ID: 79204.
  9. ^ http://www.discogs.com/Ginger-Bakers-Air-Force-Live-In-The-Stadthalle-Offenbach-Germany-1970/release/4114395; Discogs; Discogs utgivelse-ID: 4114395.
  10. ^ Brenden, Marcus (6. oktober 2019). «Rockestjerne har gått bort». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. oktober 2019. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ginger_Baker&oldid=23342460»