Wikipedia

Public Image Ltd.

Public Image Ltd. (PiL) er et engelsk post-punk-band, startet og frontet av John Lydon fra Sex Pistols. De gjorde seg først bemerket med sin helt egen versjon av punk kombinert med snodige tekster, bass som hovedinstrument og en del avant-garde-inspirerte, lange sanger. Senere tok de en mer rytmisk, dansevennlig retning. De holdt opprinnelig på fra 1978 til 1993. I 2009 gikk bandet tilbake på turne og har siden utgitt to studioalbumer (This is PiL fra 2012 og What the World Needs Now... i 2015) på deres plateselskap PiL Official, Ltd. I 2018 regisserte Tabbert Filler en dokumentarfilm om bandet med tittelen The Public Image is Rotten, som inneholder intervjuer med tidligere medlemmer, deriblant Martin Atkins.

Public Image Ltd.
OpphavLondon, Storbritannia (1978)
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ rock,[1] post-punk
Aktive år1978–
PlateselskapVirgin Records, Elektra Records
Nettstedhttp://www.pilofficial.com
IMDbIMDb
Public Image Ltd. på Commons
John Lydon & PiL 2012 Manchester.
PR-poster 1980.
PIL-logo.

Medlemmer

rediger

Nåværende

rediger
  • John Lydon, også kjent som Johnny Rotten, og som «The Public Image» (vokal). Bandets leder og eneste faste medlem.
  • Lu Edmons (gitar), opprinnelig med fra 1986 til 1988, ble medlem igjen i 2009.
  • Scott Firth (bass) ble medlem i 2009. Firth hadde tidligere spilt sammen med Spice Girls.
  • Bruce Smith (trommer), opprinnelig med fra 1986 til 1990, ble medlem igjen i 2009.

Tidligere (i utvalg)

rediger
  • Keith Levene (gitar og tangentinstrumenter). Tidligere i The Clash. Sluttet i 1983. Har bidratt til flere plater med andre band. Gikk bort i 2022.
  • Jah Wobble (bass). Nøkkelmann på de første platene med sitt reggae- og funk-inspirerte basspill. Sluttet i 1980. Har senere gitt ut mange soloplater.
  • Martin Atkins (trommer). Var med i to perioder – fra 1979 til 1980 og fra 1982 til 1985. Også kjent fra Pigface, Brian Brain, Nine Inch Nails, og Ministry.
  • Jim Walker (trommer). Bandets første trommeslager. Sluttet i 1978.
  • Richard Dudanski (trommer). Med i 1979.
  • Bill Laswell (bass). Med i 1986. En nøkkelfigur i New Yorks "neo-prog"-miljø på 80-tallet.
  • Mike Joyce, kjent fra The Smiths, var med på trommer i 1992.
  • John McGeoch (gitar), tidligere fra Magazine, var med fra 1986 til 1992. McGeoch døde i 2004.

De har hatt mange andre medlemmer, men fra Atkins sluttet var PiL i hovedsak Lydons backing-gruppe.

Historikk

rediger

Lydon sluttet i Sex Pistols i januar 1978, da han var lei mediekjør, kunstige skandaler, begrenset kunstnerisk utfoldelse og Sid Vicious. Han ville starte et nytt og bedre band og fikk med seg Keith Levene, som hadde spilt gitar i noen år, Jah Wobble, som var et kjent navn i punkmiljøet, samt Jim Walker.[2] De debuterte i 1978 med singelen «Public Image», som handlet om hvordan Lydon følte seg i Sex Pistols. Den hørtes ut som en slags oppdatert utgave av Sex Pistols, men på de eksperimentelle albumene Public Image (1978) og Metal Box (1980) fant de et lydbilde som var helt deres egen, med Wobbles' bass (Lydon kalte PiL det første rockebandet som «hørte på bassen») og Lydons antimusikalske, nasale sang i fokus. Wobble sluttet i 1980, men i Atkins hadde PiL fått et nytt fast medlem, og på bandets neste studioalbum (de hadde gitt ut en liveplate i 1980) var de en trio med Lydon, Levene og Atkins. Levene sluttet i 1983, rett før bandets største hit, den dansevennlige «This is not a Love Song». PiL skurret og gikk videre med danserock, til Lydon bestemte seg for å oppløse bandet i 1993. Han ga ut soloalbumet Psycho's Path i 1997.

I Norge var Bergensbandet Alle Tiders Duster tydelig inspirert av PiL.

9. januar 2023 ble det kunngjort at Public Image Ltd. skulle delta i Eurosong 2023 om muligheten til å representere Irland i Eurovision Song Contest 2023.[3][4] Bandet deltok med sangen «Hawaii» og endte på 4. plass med 18 poeng.[5][6] Sangen, som av bandet ble beskrevet som «the most personal piece of songwriting», ble utgitt som singel og beskrevet som et kjærlighetsbrev til Lydons kone, Nora Foster.[7]

Diskografi

rediger

Studioalbum

rediger
  • 1978: Public Image (også kjent som First Issue)
  • 1979: Metal Box (gjenutgitt i 1980 som Second Edition)
  • 1981: The Flowers of Romance
  • 1984: This Is What You Want... This Is What You Get
  • 1986: Album (utgitt på CD og kassett henholdsvis som Compact Disc og Cassette)
  • 1987: Happy?
  • 1989: 9
  • 1992: That What is Not
  • 2012: This is PiL
  • 2015: What the World Needs Now...
  • 2023: End of World

Livealbum

rediger
  • 1980: Paris au Printemps
  • 1983: Live in Tokyo
  • 2009: Live at Brixton Academy 2009
  • 2011: Live at the Isle of Wight Festival 2011
  • 2012: Live at Rockpalast 1983
  • 2015: Live at O2 Shepard's Bush Empire, London, October 2nd 2015
  • 2018: Concert: Live at Brixton Academy 27.5.1986

Samlealbum og gjenutgivelser (i utvalg)

rediger
  • 1990: The Greatest Hits, So Far
  • 1999: Plastic Box
  • 2013: Gold
  • 2015: Rise: The Collection
  • 2016: Metal Box Super Deluxe Edition
  • 2016: Album Super Deluxe Edition
  • 2018: The Public Image is Rotten (Songs from the Heart)

Referanser

rediger
  1. ^ http://www.mtv.com/artists/public-image-ltd/.
  2. ^ Silvia Pingitore (7. mai 2020). «Interview with post-punk legend Jah Wobble about music, Sid Vicious, star signs, Brexit and everything else you can think of». the-shortlisted.co.uk (på engelsk). Besøkt 27. mars 2022. 
  3. ^ John Lydon kjemper for plass i Eurovision Song Contest, VG.no
  4. ^ Eurovision 2023: John Lydon's Public Image Ltd could represent Ireland, BBC.com
  5. ^ John Lydon får ikke bli med på Eurovision-sirkuset, VG.no
  6. ^ John Lydon and Public Image Ltd. Lose Bid to Represent Ireland at Eurovision, Rolling Stone
  7. ^ «NEW SINGLE PENGE OUT NOW & ALBUM AND TOUR ANNOUNCEMENT». PiL Official Website. 11. april 2023. Besøkt 12. april 2023. 

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Public_Image_Ltd.&oldid=24310383»