Gianfranco Fini

italiensk diplomat og politiker

Gianfranco Fini (født 3. januar 1952 i Bologna i Italia) er en italiensk politiker og tidligere utenriksminister i Silvio Berlusconis koalisjonsregjering III (2004–2006) og visestatsminister i koalisjonsregjering II (2001–2006). Siden den 30. april 2008 har Fini vært leder for Camera dei Deputati.

Gianfranco Fini
Gianfranco Fini.jpg
FødtGianfranco Fini
3. jan. 1952[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
BolognaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, journalist[3]Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Deputertkammeret (2008–2013)
  • Italias visestatsminister (2005–2006)
  • Italias utenriksminister (2004–2005)
  • Italias utenriksminister (2005–2006)
  • Italias visestatsminister (2001–2005)
  • medlem av Europaparlamentet (1999–2001)
  • medlem av Europaparlamentet (1994–1999)
  • medlem av Europaparlamentet (1989–1992)
  • medlem av Deputertkammeret (1987–1992)
  • medlem av Deputertkammeret (1992–1994)
  • medlem av Deputertkammeret (1994–1996)
  • medlem av Deputertkammeret (1996–2001)
  • medlem av Deputertkammeret (2001–2006)
  • medlem av Deputertkammeret (2006–2008)
  • medlem av Deputertkammeret (1983–1987) Rediger på Wikidata
Utdannet ved La SapienzaRediger på Wikidata
Parti Futuro e Libertà per l'Italia, Alleanza Nazionale, Movimento Sociale ItalianoRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata
Utmerkelser TrestjerneordenenRediger på Wikidata

Fini var tidigere partileder for Alleanza Nazionale (1993–2008), et parti som da Fini tok over som partiledere het Movimento Sociale Italiano og var postfascistisk. Under Finis ledelse byttet man navn og antok i forbindelse med dette et dokument som erklærte at man «nå skulle bygge det største liberale massepartiet i Italias historie».[trenger referanse] Fini har ved flere anledninger villet distansere seg fra partiets tidigere idéarv. Da han i november 2003 stemplet fascisme som absolutt ondskap forlot blant andre Alessandra Mussolini, barnebarn til diktatoren, partiet. Fini sies å ha forandret nyfascismen «fra svartskjorter til oxfordskjorter».[trenger referanse] AN gikk 2008 i sammen med Forza Italia og en rekke mindre partier og dannet Il Popolo della Libertà ledet av Silvio Berlusconi.

Fini har havnet i hardt vær flere ganger, blant annet da han i samband med 70-årsdagen av Mussolinis marsj mot Rom i 1922 ble fotografert med armen utstrakt i klassisk fascisthilsen. Han forklarte senere dette med at han bare «hilset på en venn».[4]

Fini var i 1993 kandidat som borgermester i Roma, men tapte mot Francesco Rutelli[4].

Etter å ha kommet i konflikt med Berlusconi brøt Fini med Il Popolo della Libertà og dannet 30. juni 2010 parlamentsgruppen Futuro e libertà per l'Italia (Framtid og frihet for Italia).

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018575, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fini-gianfranco, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ verkets språk italiensk, storia.camera.it, besøkt 24. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hellner, Anders "Den italienska revolutionen". Världspolitikens dagsfrågor. Nr 7 1994. Utrikespolitiska Institutet

Eksterne lenkerRediger