Gezo
Gezo var en konge som regjerte fra 1818 til 1858 i det daværende vest-afrikanske kongedømmet Dahomey. Navnet hans er også skrevet Ghezo og Guezo. Han var av fon-folket og overtok som konge etter å ha styrtet sin slektning Adandozan, som hadde regjert fra 1789 til 1797. Han er regnet som en av Dahomeys største herskere.[1] Han klarte å gjenvinne landets uavhengighet, etter at det hadde vært en vasallstat under det store og mektige naboriket Oyo i rundt 100 år.
.jpg)
Gezos plass i kongerekken rediger
Gezo tilhørte dynastiet Alladaxonou («Alladas folk» på fonspråket), som var Dahomeys kongehus så lenge landet eksisterte som en fri stat, fra rundt 1625 til 1894.
rediger
Gezos opprinnelige navn var Gakpe. Alle dahomeiske prinser tok et kongenavn når de overtok tronen. I de engelske kildene er dette kalt deres «strong name» (sterkt navn). Kongene tok også et eget motto, som skulle symbolisere deres styrke og makt. I tillegg hadde de visuelle, allegoriske symboler, som ofte samsvarte med mottoet. Ettersom motto og symbol gjerne viser bragder de har utført, tyder det på at de ble utformet etter at kongen hadde regjert en tid. Symbolene ble brukt i relieffer på palassveggene og applikert på parasoller, bannere, veggtepper og andre viktige tekstiler. Gezos hadde to symboler: En bøffel og en gjennomhullet krukke som ble holdt oppe av to hender. Mottoet som var knyttet til bøffelen var «Den mektige bøffelen krysser landet, og ingenting kan stoppe eller konfrontere den.» Mottoet knyttet til krukkesymbolet var «Vår frihet kan sammenlignes med en krukke med mange hull, som ikke kan holde på vannet. Hvis hver av dere, sønner av denne nasjonen, kan putte en finger i et hull, vil krukken holde på vannet.»(Piqué & Rainer, s. 30) Krukkesymbolet og -mottoet minnet undersåttene på betydningen av nasjonal enhet. Krukken er nå det nasjonale symbolet for Benin.(finn lenke)
Medhersker Agontime rediger
Helt fra kong Akaba (regjeringstid 1685–1708) hadde de dahomeiske kongene valgt seg en kvinnelig medhersker, en kpojito på fonspråket. Det vanlige var at en prins som ble valgt til konge tok til kpojito en av kvinnene som hadde hjulpet ham å komme til tronen. Gezo valgte ingen av kvinnene i sin umiddelbare nærhet. Hans kpojito, Agontime, var en av de rundt 600 som hadde vært involvert i kampene rundt kong Agonglos død, og som straff ble solgt som slave til Brasil. Han skal ha sendt to delegasjoner over havet for å finne ut hvor Agontime var, og få henne tilbake til Dahomey. Det er usikkert om hun ble funnet, men det er dokumentert at en kvinne ved navn Agontime ble innsatt som kpojito rundt 1840, mer enn 20 år etter at hun var med i kampene rundt Agonglos død. Agontime skal ha vært en kvinne med god kunnskap om voodoo og voodoo-guder (vodun), og ifølge tradisjonen innførte hun flere dahomeiske guddommer til Brasil mens hun var der.(Bay, s. 18–19)
Gezos regjeringstid rediger
Gezo utviklet produksjon og salg av palmeolje.[2]
Ettermæle rediger
I 2022 ble Dahomey og kongedømmet til Gezo portrettert i filmen The Woman King. John Boyega spilte rollen som kong Gezo, og Viola Davis hadde rollen som den fiktive Nanisca, inspirert av den historiske kvinnekongen, Agontime. Filmen ble kritisert for å idolisere kongedømmet Dahomey mer enn det fortjente.[3]
Referanser rediger
- ^ Piqué, Francesca; Rainer, Leslie H. (1999). Palace Sculptures of Abomey : history told on walls. Getty Publications Virtual Library.
- ^ Piqué & Rainer (1999)
- ^ Campbell, Christopher (10. september 2022). «The Woman King First Reviews: Viola Davis Rules the Screen in a Rousing, Action-Packed Crowd-Pleaser». Rotten Tomatoes. Besøkt 10. september 2022.