Adandozan

Adandozan var en konge som regjerte fra 1797 til 1818 i det daværende vestafrikanske kongedømmet Dahomey. Han var av fon-folket og overtok som konge etter sin far, Agonglo, som hadde regjert fra 1789 til 1797.

Kart som viser Dahomey i 1894 (lys rødt) innenfor dagens Benin (lys grønt)

Adandozan ble styrtet av sin yngre slektning Gezo i 1818, og levde resten av livet anonymt i et av palassene innenfor kongefamiliens palassområde i Abomey, hovedstaden i Dahomey. Etter at Gezo overtok tronen, ble Adandozan strøket fra den offisielle historien om Dahomey. Fremstillingen av kongerekken i landet har derfor et hull på 21 år.

I den grad Adandozan ble omtalt, var det som en grusom hersker. Etter at hans egne brev – og dokumenter fra samtidige handelspartnere – er gjort tilgjengelige, er historien blitt mer nyansert. Forhold utenfor kongens kontroll påvirket mye av det som skjedde i Dahomey. Den franske revolusjon, napoleonskrigene og uro og motstand mot slavehandel i Europa hadde innvirkning på Dahomeys politikk og økonomi.

Adandozans plass i kongerekken

Et applikert teppe fra rundt 1950, som viser de 12 mest kjente kongene i Dahomey. Adandozan er utelatt

Foto: IvanaMadzarevic

Adandozan tilhørte dynastiet Alladaxonou («Alladas folk» på fonspråket), som var Dahomeys kongehus så lenge landet eksisterte som en fri stat, fra rundt 1625 til 1894. Hans far, kong Agonglo, ble myrdet 1. mai 1797, og 5. mai ble Adandozan, kongens nest eldste sønn, utpekt til konge. Årsaken til at Agonglos eldste sønn ble forbigått, skal ha vært at han hadde en permanent skade i en fot.

Enkelte kilder hevder at Adandozan ikke var konge, men bare var oppnevnt som regent for å styre kongedømmet til den unge prins Gakpe (senere med kongenavnet Gezo) nådde moden alder og kunne overta tronen. Historikeren I.A. Akinjogbin hevdet i 1967 at dette forsøket på å redusere Adandozans status var en senere omskrivning av historien. Omskrivningen skulle rettferdiggjøre at Gezo, med hjelp fra sin allierte, den rike brasilianske slavehandleren Francisco Felix de Souza, styrtet Adandozan fra tronen i 1818. Gezo er presentert som Adandozans halvbror i flere kilder. Akinjogbin hevder at han var en fjern slektning fra en rivaliserende del av dynastiet.

Til tross for forsøkene på å tilsløre Adandozans plass i Dahomeys kongehus, ble han av samtidige kilder og historikere husket og omtalt som en legitim, regjerende monark. Korrespondansen han hadde med portugisiske myndigheter tyder også på dette.

Kongenavn, motto, symbol og medhersker

Adandozans opprinnelige navn var Ariconu. Alle dahomeiske prinser tok et kongenavn når de overtok tronen. I de engelske kildene er dette kalt deres «strong name» (sterkt navn). Kongene tok også et eget motto, som skulle symbolisere deres styrke og makt. I tillegg hadde de visuelle, allegoriske symboler, som ofte samsvarte med mottoet. Ettersom motto og symbol gjerne viser bragder de har utført, tyder det på at de ble utformet etter at kongen hadde regjert en tid. Symbolene ble brukt i relieffer på palassveggene og applikert på parasoller, bannere, veggtepper og andre viktige tekstiler. Adandozans symbol var en stor parasoll, og mottoet var «Kongen overskygger sine fiender».

Helt fra kong Akaba (regjeringstid 1685–1708) hadde de dahomeiske kongene en kvinnelig medhersker, en kpojito på fonspråket. Adandozans kpojito het Kentobasin, men mer er ikke kjent om henne.

Adandozans regjeringstid

Da Adandozan ble valgt til konge, var Dahomeys økonomi svak, landet var en vasallstat og måtte betale årlige skatter til det mektige Oyoriket i øst.

Adandozan var svært ung da han besteg tronen, så det ble valgt regenter som skulle styre for ham de første sju årene. Regentene utøvde ikke et aktivt, energisk lederskap. Forsøkene kong Agonglo hadde gjort på å forbedre landets dårlige økonomi, stoppet opp. I 1804 var Adandozan gammel nok til å styre på egen hånd. En av hans første handlinger var å straffe alle motstandere som, på en eller annen måte, hadde deltatt i hendelsene omkring mordet på hans far. Ifølge Akinjogbin ble mange prinser, høvdinger og krigsherrer enten henrettet eller solgt som slaver. De som sto for selve mordet på kong Agonglo, en prins kalt Dogan og en slavekvinne fra Agonglos hoff, ble begravet levende.

Ettersom slavehandel med europeerne var en viktig del av kongens inntekt, ble Dahomey sterkt påvirket av uroen i Europa på slutten av 1700-tallet. Da Adandozan ble konge i 1797, var landet fortsatt preget av etterdønningene av den franske revolusjon som begynte i kong Kpenglas regjeringstid (1774–1789), og fortsatte under kong Agonglo (regjeringstid 1789–1797). I deler av Adandozans regjeringstid raste napoleonskrigene, og det var slaveopprør på Haiti. Britene presset på for å få en slutt på slavehandelen, og franskmennene forbød slaveri i 1794. Selv om Napoleon åpnet for slaveri og slavehandel igjen i 1802, var det få franske slaveskip som ankom havnebyen Whydah i Adandozans tid.

Mislykkede planer

Da Adandozan var blitt voksen nok til å regjere uten regenter, forsøkte han på ulike måter å forbedre økonomien, men flere av forsøkene mislyktes. Han forsøkte seg på nye slaveraid, uten hell. Han prøvde å hindre handelen i nabolandenes havnebyer, og overtale portugiserne til å gi Dahomeys monopol på handel med dem. Heller ikke dette lyktes. I 1805 sendte han to ambassadører til Portugal. Adandozan ønsket å få portugisere til landet, men presiserte at han ikke ønsket at de sendte ham misjonærer, slik de hadde gjort da hans far regjerte. Han ville at portugiserne skulle sende ham folk som visste hvordan de skulle produsere geværer og krutt, så de kunne etablere en våpenfabrikk i Dahomey. Han skrev også at han hadde gullgruver i landet, som han ville tillate portugiserne å drive, hvis de sendte ham kompetente folk. Utsendingene hadde ikke hellet med seg. Den portugisiske statssekretæren bestemte at det ikke skulle oppfordres til vennskap med Adandozan, ettersom Dahomey nå hadde så få slaver å tilby.

Det lille som er kjent om Adandozans personlighet, tyder på at han var en fantasirik og progressiv ung monark, forut for sin tid. Tidlig i sin regjeringstid prøvde han for eksempel å skaffe unge dahomeiske prinser en europeisk utdannelse. Planen mislyktes imidlertid, guttene ble solgt som slaver i Vest-India og Adandozan måtte kjempe hardt for å få dem frigitt og få dem tilbake til Dahomey.

Forsøk på å satse på jordbruk

Europeiske handelsfort i Sabi, hovedstad i det tidligere kongedømmet Whydah, annektert av Dahomey i 1727. (1747)

Tegning av: Jakob van der Schley (1715–1779)

I Adandozans regjeringstid ble de europeiske handelsfortene i landet forlatt etter tur. Slavehandelen var ikke lenger lønnsom. Dette tvang Adandozan og hans rådgivere til å finne alternative inntektskilder. I 1808 forsøkte han å få dahomeerne med på å drive mer jordbruk, men det var vanskelig med et folk som i mer enn 200 år hadde sett på slavehandel som den beste inntektskilden. Nok en gang påvirket europeisk politikk forholdene i Dahomey. Storbritannia og Portugal skrev under på en avtale i 1810. Storbritannia hadde nå forbudt all slavehandel, og portugiserne forpliktet seg til bare å drive slavehandel fra havner der de allerede hadde slik virksomhet. Dermed ble det slutt på slavehandel fra konkurrerende havnebyer, mens Whydah, Dahomeys viktige kystby, ble skånet. Dette gjorde at dahomeerne mente det de trengte ikke var jordbruk, men flere slaver å selge. De gikk inn for å øke antallet slavetokt i nabolandene. Adandozans forsøk på å satse på jordbruk mislyktes før det var kommet skikkelig i gang.

Uår tross oppsving i slavehandelen

Slavehandelen hadde i tidligere år ført til at nye varer som brennevin, tobakk, geværer og dyre tekstiler var blitt innført til Dahomey. Kongefamilien, høvdinger og voodooprester sørget for at det ga dem poliltisk og religiøs prestisje å eie noen av disse varene. Når handelen avtok og luksusvarene uteble, lastet de Adandozan for dette.

Slavehandelen i Dahomey tok seg opp etter 1810-avtalen mellom Storbritannia og Portugal. I 1812 ble det registrert 45 skip fra Bahia som handlet i Whydah. I tillegg kom amerikanske kapere som seilte under spansk flagg. Disse ser ut til å ha vært dominerende i 1816. Oppsvinget i handelen kom for sent for Adandozan til å gjenvinne folkets tillit og respekt. Landets økonomi hadde vært dårlig siden 1767, mange var fattige. I tillegg inntraff et utbrudd av en ukjent sykdom og et langvarig skybrudd av et regnvær i 1810. Kongehuset var også fattig, og de årlige samlingene, xwetanu, som var viktige både religiøst, sosialt og økonomisk, ble redusert både i omfang og varighet. Dette førte til at forholdet mellom Adandozan og den økonomiske og religiøse eliten var dårlig. Både denne overklassen og andre innbyggere klandret kongen, ikke forholdene rundt slavehandelen, for landets ulykke.

Den siste tiden, kuppet og videre skjebne

Kopi av kong Kpenglos trone. Gave fra Adandozan, omtalt i et av brevene fra ham til den portugisiske arveprinsen

Lite er dokumentert fra Adandozans siste seks år som monark, men hans manglende suksess, til dels fiaskoer, når det gjaldt prosjekter og tiltak, hadde ført til økende misnøye blant motstanderne. Dette kan ha ført til at et kupp kunne planlegges uten å oppdages. I den muntlige tradisjonen er prins Madogungun (annet navn på Gezo) en av dem som ledet planen om å styrte ham. Gezos rådgiver, brasilianske De Souza, skal ha rådet Gezo til å vinne folkets hjerter. Han hadde gitt ham flere gaver, som han skulle bruke for å kjøpe seg støtte til å avsette Adandozan. Selve kuppet er omtalt svært ulikt i kildene. Det skal ha foregått under den store årlige xwetanu-festen i 1818. Én versjon sier at landets mehu (tilsvarte visestatsminister) tok av Adandozan hans kongesandaler, mens migan (tilsvarte statsminister) fortalte ham at åndene til de tidligere kongene Wegbaja og Agaja hadde avvist ham. Uten deres støtte var det ingenting Adandozan kunne gjøre. Flere av sønnene hans, hele den kvinnelige vaktstyrken og de av tilhengerne hans som prøvde å motsette seg det som skjedde, ble henrettet eller eksportert som slaver.

Etter kuppet skal Adandozan ha blitt ført til et av Abomeypalassene, der han tilbrakte resten av sin levetid. Flere kilder oppgir 1861 som hans dødsår. Britiske Richard F. Burton, som besøkte Abomey i 1864, skrev senere at han trodde den avsatte kongen fortsatt levde, som fange (state prisoner).

Historikeren Edna G. Bay skrev i sin bok Wives of the Leopard: gender, politics, and culture in the Kingdom of Dahomey i 1998 at Adandozan fikk en bisarr straff, som kanskje var verre enn å bli myrdet – å iaktta at historien ble omarbeidet, som om han aldri hadde levd.

Adandozan var høyt aktet blant deler av befolkningen, også etter at han var avsatt. Da han døde skal han ha blitt begravet raskt, men med den verdighet som høvet seg for en konge.

Ettermæle

Applikert krigsbanner. Gave fra Adandozan til den portugisiske prinsregenten i 1811. Figurene symboliserer kriger han har utkjempet, fanger han har tatt, hoder han har kuttet.

Kong Gezo sørget for at Adandozan og hans styre kom i vanry etter at han ble styrtet. Tradisjonelt er Adandozan blitt fremstilt som en grusom hersker, og hans regjeringstid som et terrorregime. Navnet hans er fjernet fra Dahomeys offisielle historie, han er ikke med på listen over konger, han skulle glemmes. Ettertiden har imidlertid fått kjennskap til Adandozans versjon av historien, gjennom korrespondansen han hadde med portugiserne. Mye tyder på at da han ble avsatt i 1818, var det like mye et resultat av den langvarige striden mellom konkurrerende slekter i Alladaxonou-dynastiet, som av hans dårlige karakter og manglende evne til å styre.

Adandozan korresponderte med portugisiske myndigheter og sendte dem gaver, i håp om å bedre forholdene i slavehandelen. Enkelte av gavene dukket i 1818 opp i det kongelige museet i Brasil. Brevene ble senere funnet i det brasilianske instituttet for historie og geografi: Instituto Histórico e Geográfico Brasileiro. De ble skrevet for Adandozan av portugisere med lite utdannelse, stort sett hans egne fanger i Abomey. Brevene er senere publisert i sin helhet på originalspråket, portugisisk, og er analysert i bøker og artikler av historikerne Pierre Verger og Ana Lucia Araujo. Brevene gir en mulighet til å forstå hvordan portugisiske herskere og embetsfolk oppfattet Adandozan og ambassadørene han sendte til Brasil. De kaster dessuten lys over både europeiske og dahomeiske politiske og militære konflikter i Adandozans regjeringstid. Brevene viser også i hvilken grad vestafrikanske herskere kjente til napoleonskrigene, og i hvor stor grad revolusjonen og tiden etter i Frankrike hadde innvirkning på Dahomeys økonomi, og på nedgangen i slavehandelen fra Whydah og andre havner.

Litteratur

• Akinjogbin, I.A. (1967). Dahomey and its Neighbours 1708–I8I8. Cambridge.  [Akinjogbin siterer og refererer kjente tidligere forfattere som Le Hérissé og Herskovits, og viser til flere dokumenter, portugisiske o.a., fra Adandozans samtid]
• Araujo, Ana Lucia (Mars 2012). «Dahomey, Portugal and Bahia : king Adandozan and the atlantic slave trade». Slavery & Abolition (1): 1–19. 
• Araujo, Ana Lucia (red.) (2015). African Heritage and Memories of Slavery in Brazil and the South Atlantic World. Cambria Press. ISBN 978-1604978926. 
• Dalzel, Archibald (1793). The History of Dahomy: An Inland Kingdom of Africa; Comp. from Authentic Memoirs. 
• Monroe, J. Cameron (2014). The pre-colonial state in West-Africa : building power in Dahomey. Houndmills, Basingstoke, Hampshire: Palgrave Macmillan. ISBN 1-139-95041-X. 
• Piqué, Francesca; Rainer, Leslie H. (1999). Palace Sculptures of Abomey : history told on walls (PDF). Getty Publications Virtual Library. 
• Skertchly, J.A. (1874). Dahomey, as It Is : being a Narrative of Eight Months' Residence in That Country (engelsk). London.  [Skertchly var en britisk entomolog som tilbrakte åtte måneder i Dahomey i 1871–1872]

Eksterne lenker

• Araujo, Ana Lucia (4. januar 2016). «An “Evil” West African King and the Atlantic Slave Trade». A Historian's Views (engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2021. Besøkt 20. januar 2021.