Gerhard Schjelderup
Gerhard Rosenkrone Schjelderup (født 17. november 1859 i Kristiansand, død 29. juli 1933 i Benediktbeuern, Oberbayern) var en norsk komponist, musikkprofessor og musikkskribent.[7]
| Gerhard Schjelderup | |||
|---|---|---|---|
 Gerhard Rosenkrone Schjelderup, ca. 1930 | |||
| Født | 17. nov. 1859[1][2][3][4] Kristiansand[5] | ||
| Død | 29. juli 1933[1][2][3][4] (73 år) Benediktbeuern[5] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Utdannet ved | Conservatoire national supérieur de musique et de danse |
||
| Søsken | Leis Schjelderup, Georg Elias Schjelderup |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Da han var tolv år gammel flyttet familien til Bergen hvor faren ble byfogd. Etter studier i Kristiania studerte Gerhard ved musikkonservatoriet i Paris fra 1878, blant annet med Jules Massenet. I studietiden turnerte han som cellist sammen med sine søstre Margrete (fiolin) og Henriette (piano). To andre søsken var kunstmalererne Leis Schjelderup og Georg Schjelderup. Vendepunktet i Gerhard Schjelderups liv kom da han hørte Wagners Nibelungenringen i Karlsruhe i 1887. Etter denne opplevelsen viet han all sin tid til musikkdramaet, og ble Norges mest produktive operakomponist. Første akt av Schjelderups første opera, «Austanfyre sol og vestanfyre måne», ble oppført i München i 1890. Han bosatte seg i Benediktbeuern i Oberbayern og ble professor i München og Dresden. I år 1900 fikk han Statens komponistlønn. Han skrev den første biografien om Edvard Grieg og var bidragsyter i nordiske og tyske aviser og tidsskrifter. Han ble fire ganger oppført i Norge.[klargjør] Gerhard Schjelderup var pådriver i stiftelsen av Norsk komponistforening. Han ble også organisasjonens første leder og utga den første norske musikkhistorie: Norges Musikhistorie i 1921 (med O.M. Sandvik)[8].[9]
OperaerRediger
- Austanfyre sol og vestanfyre måne (1889–1890) – 1. akt München 1990
- Sonntagmorgen (1891–92) – München 1893
- Norwegische Hochzeit (1894) – Praha 1900; Bruderovet, Opera Comique, Kristiania 1919
- En hellig aften (1895) – Nationaltheatret 1915
- Sampo Lappelill (1890–1900)
- Et folk i nød (1906–07)
- Vårnatt (1906–07) – Dresden 1908; Nationaltheatret 1915
- Opal (1915) – Dresden 1915
- Den røde pimpernell
- Sturmvögel – Schwerin 1926; Stormfugl, Nationaltheatret 1927
ScenemusikkRediger
- Offerildene (K. Gjellerup) – Dresden 1903 (Her inngår orkesterstykket "En soloppgang på Himalaya"
- Kong Friedwahn (1904)
- Macbeth (en akt) (Shakespeare)
- Brand 3. akt (Ibsen)
Øvrige verkRediger
- 2 symfonier Nr. 1 (1887) og Nr. 2 (til Norge) (1924)
- Brand Symfonisk drama (1914)
- Sommernatt på fjorden (1914)
- Kleine norwegische Suite (1930)
- Frühlingsreigen (1931)
- Kammermusikk
- Sanger
SkrifterRediger
- Edward Grieg og hans verker (1903) Tysk opplag i 1908 (sammen med W. Niemann)
- Richard Wagner, hans liv og verker (1907)
- Ole Mørk Sandvik og Gerhard Schjelderup (1921). Norges musikhistorie. Oppi. [2 bind]
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schjelderup-gerhard-rosenkrone, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gerhard Rosenkrone Schjelderup, Norsk biografisk leksikon ID Gerhard_Schjelderup, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, oppført som Gerhard Rosenkrone Schjelderup, IMSLP-identifikator Category:Schjelderup,_Gerhard_Rosenkrone, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Sjelderup, Gerkhard[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) Gerhard Schjelderup i Norsk biografisk leksikon
- ^ Sandvik, O.M. (red.); Schjelderup, Gerh. (red.) (1921). Norges Musikhistorie. to bind. Kristiania: Eberh.H. Oppi Kunstforlag.
- ^ Norsk operafest: norsk operakunst gjennom 200 år. [Oslo]: Den norske opera. 1998.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Gerhard Schjelderup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Gerhard Schjelderup hos Nationaltheatret