Gerhard Schaffran (født 4. juli 1912 i Leschnitz i Landkreis Groß Strehlitz i provinsen Schlesien i keiserdømmet Tyskland; død 4. mars 1996 i Dresden) var kapitularvikar i erkebispedømmet Breslau for dets erkebiskoppelige embede i Görlitz, og biskop av Dresden-Meißen.

Gerhard Schaffran
Født4. juli 1912[1]Rediger på Wikidata
Leschnitz
Død4. mars 1996[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Dresden[2]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1937–), universitetslærer, katolsk biskop (1963–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland

Biskop Karl Lehmann, biskop Gerhard Schaffran, kardinal Joseph Ratzinger og kardinal Joachim MeisnerKatholikentreffen i Dresden i 1987.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Gerhard Schaffran var sønn av en lærer. Han var tidligere blitt overført fra Breslau til Leschnitz ved Annaberg i Oberschlesien. Han falt som offiser under første verdenskrig; enken flyttet til Görlitz sammen med Gerhard og hans søsken. Gerhard Schaffran gikk først på gymnasium i Berlin, bestod Abitur i Görlitz og studerte katolsk teologi i Breslau.

Prest rediger

Etter sin prestevielse den 1. august 1937 av kardinal Adolf Bertram, var Schaffran først kapellan i Breslau, deretter feltprest under andre verdenskrig, og meldte seg deretter frivillig som fengselsprest i sovjetisk fangenskap i Aserbajdsjan i Sovjetunionen. Mens han var der, endret de politiske grenser seg; Breslau var blitt til den polske by Wrocław, Tyskland var stykket opp i øs og vest, storparten av de østlige deler var blitt polske eller sovjetiske.

Etter løslatelsen dro han bevisst til Øst-Tyskland (DDR), selv om han lett kunne ha valgt Vest-Tyskland. Han ble rektor for kateketseminaret i Görlitz og fra 1959 doset i homiletikk ved seminaret i Neuzelle, og var også fengselsprest.

Titulærbiskop, hjelpebiskop i Görlitz rediger

Den 24. november 1962 ble Schaffran utnevnt til titulærbiskop av Semnea og hjelpebiskop for kapitularvikar biskop Ferdinand Piontek. Han ble ordinert til biskop 22. januar 1963 av Berlins biskop Alfred Bengsch; medkonsekratorer var hjelpebiskopene Friedrich Maria Rintelen fra Magdeburg og Hugo Aufderbeck fra Erfurt.

Biskop med ansvar for Görlitz rediger

Den 8. november 1963 valgte Görlitz' katedralkapittel ham som etterfølger etter biskop Ferdinand Piontek, og den 26. november 1963 ga Den hellige stol ham, i likhet med hva Piontek hadde fått, alle rettigheter tilsvarende en ordinarie biskop.[3]

Etter sin utnevnelse til biskop av Meißen fikk han støtte fra en hjelpebiskop, Bernhard Huhn, som etterfulgte Schaffran i 1972 i Görlitz og ble apostolisk administrator av dette bispedømmeområdet.

Biskop av Meißen rediger

Den 23. september 1970 tiltrådte Gerhard Schaffran som biskop av Meißen. Fram til 1987 ledet han bispedømmet Meißen, hvis navn ble endret til bispedømmet Dresden-Meißen den 15. november 1979 og hvis bispesete ble flyttet fra Bautzen til Dresden i 1980. Fra 1980 til 1982 ledet han Berliner Bischofskonferenz. Et høydepunkt i hans virke var organiseringen av det eneste Katholikentreffen i DDR, fra 10. til 12. juli 1987 i Dresden.

Den 1. august 1987 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.

Biskop Gerhard Schaffran døde i Dresden den 4. mars 1996 og ble gravlagt i bispekrypten i den katolske domkirken.

Verker rediger

  • Die Stifte Melk, Dürnstein, Göttweig, Klosterneuburg, Langewiesche 1958, med Gerhard Kerff.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Konrad Hartelt. Ferdinand Piontek (1878–1963) : Leben und Wirken eines schlesischen Priesters und Bischofs. Köln/Weimar. s. 423. 
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org schg, lest 23. januar 2024