George Washington Carver
George Washington Carver (født i januar 1864 i Diamond i Missouri i USA,[11] død 5. januar 1943 i Tuskegee i Alabama) var en amerikansk vitenskapsmann, botaniker, pedagog og oppfinner hvis studier og undervisning revolusjonerte jordbruk i USA.
George Washington Carver | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1. jan. 1864[1] Diamond USA[2] | ||
Død | 5. jan. 1943[3][4][5] (79 år) Tuskegee[6] | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, oppfinner, universitetslærer, mykolog, kjemiker, biolog | ||
Utdannet ved | Iowa State University of Science and Technology | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA[7] | ||
Gravlagt | Tuskegee University Campus Cemetery[8] | ||
Utmerkelser | Spingarn-medaljen (1923)[9] National Inventors Hall of Fame (1990)[10] Æresdoktor (1928) (deles ut av: Simpson College) | ||
Arbeidssted | Iowa State University of Science and Technology Tuskegee University | ||
Fagfelt | Botanikk, mykologi, kjemi, pedagogikk | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerDagen og året han er født er ukjent; det antas at han er født før slaveriet ble avskaffet i Missouri i januar 1864. Dermed var han fra fødselen egentlig bestemt for et liv i slaveri.
Virke
redigerMye av Carvers berømmelse skyldes hans forskning og hans fremme av alternativer til bomullsdyrkning, som peanøtter og søtpoteter. Han ønsket at fattige jordbrukere skulle dyrke alternative avlinger både til egen matproduksjon og som en kilde til andre produkter som ville forbedre deres livskvalitet.
Den mest populære av hans 44 opplysningsbrosjyrer for jordbrukere inneholder 105 matoppskrifter som involverer bruk av peanøtter.[12] Han skapte også rundt 100 produkter fra peanøtter som var nyttige for husholdningen og gården deriblant kosmetikk, fargestoff, maling, plast, bensin og nitroglyserin.
I det sørstatene som ble rekonstruert etter borgerkrigen ble jorden slitt ut av bomullsdyrking og på starten av 1900-tallet ødela bomullsbiller mye av avlingene. Carvers forskning på peanøtter var ment å skaffe til veie alternative produkter som kunne dyrkes.
I tillegg til hans arbeid innen agronomi for å fremme et bærekraftig jordbruk og vedsettelse av planter og natur gav også Carver viktige bidrag innen felt som raserelasjoner, utdannelse av barn, poesi, maling og religion. Han gikk foran med et godt eksempel med å vektlegge viktigheten av hardt arbeid, en positiv innstilling og en god utdannelse. Hans ydmykhet, humanisme, vennlige natur, sparsommelighet og avvisning av økonomisk materialisme har blitt trukket frem og beundret.
En av hans viktigste roller var å underminere, gjennom den berømmelse han oppnådde gjennom sine fortjenester, den stereotypien om den svarte rases underlegenhet som var svært utbredt i hans levetid.
I 1941 ble han av magasinet Time kalt den «Svarte Leonardo», en referanse til renessanssens italienske universalgeni Leonardo da Vinci.[13] Til minne om hans live og presatsjoner blir George Washington Carver Recognition Day markert 5. januar, hans dødsdag, i USA.
Referanser
rediger- ^ www.famousbirthdays.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2015872683, besøkt 2. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Washington-Carver, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 179, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sq984q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, www.nndb.com, NNDB 582/000030492[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 179[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Notable Names Database setter 12. juli 1864 som Carvers fødselsdag her.
- ^ Carver, George Washington. 1916. How to Grow the Peanut and 105 Ways of Preparing it for Human Consumption Arkivert 5. mars 2007 hos Wayback Machine.. Tuskegee Institute Experimental Station Bulletin 31.
- ^ «Black Leonardo Book». Time Magazine. 24. november 1941. Arkivert fra originalen 28. august 2013. Besøkt 10. august 2008.