George Gabriel Stokes

George Gabriel Stokes, 1. baronett, (født 13. august 1819, død 1. februar 1903) var en anglo-irsk fysiker og matematiker. Han ble født i County SligoIrland men tilbrakte hele sin karriere ved University of Cambridge, hvor han var professor i matematikk fra 1849 til sin død i 1903. Som fysiker bidro Stokes med banebrytende bidrag til væskemekanikk, inkludert Navier –Stokes ligningene og til fysisk optikk, med bemerkelsesverdige arbeider om polarisering og fluorescens. Som matematiker populariserte han Stokes' teorem i vektorkalkulus og bidro til teorien om asymptotiske utvidelser. Stokes, sammen med Felix Hoppe-Seyler, demonstrerte først oksygentransportfunksjonen til hemoglobin og viste fargeforandringer produsert ved lufting av hemoglobinløsninger.

George Gabriel Stokes
FødtGeorge Gabriel Stokes
13. aug. 1819[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sligo
Skreen[5]
Død1. feb. 1903[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (83 år)
Cambridge[5][8]
BeskjeftigelseMatematiker, fysiker, politiker, teolog, universitetslærer, aristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Storbritannias 24. parlament (Storbritannias 24. parlament, Cambridge University, 1887–1892)
  • President of the Royal Society (1885–1890) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPembroke College
University of Cambridge
Doktorgrads-
veileder
William Hopkins
EktefelleMary Susanna Stokes
FarGabriel Stokes[9]
MorElizabeth Haughton[9]
BarnSir Arthur Romney Stokes, 2nd Baronet
NasjonalitetIrland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Storbritannia
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Göttingens vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Royal Society of Edinburgh (1865–)[10]
National Academy of Sciences (1883–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Accademia delle Scienze di Torino (1898–)[5]
Utmerkelser
6 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1851)
Copleymedaljen (1893)[11]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Helmholtz-medaljen (1900)
Rumfordmedaljen (1852)[12]
Actonian Prize (1886)
ArbeidsstedUniversity of Cambridge
FagfeltMatematikk,[13] mekanikk, fysikk,[13] politikk,[13] teologi[13]
Doktorgrads-
studenter
John William Strutt (1868)[14]
Horace Lamb (1872)[15]
Kjent forNavier-Stokes-ligningene
Stokes' lov
Stokes' law of sound attenuation
Stokes' teorem

Stokes ble gjort til baronett (arvelig ridder) av dronning Victoria i 1889. I 1893 mottok han Copleymedaljen fra Royal Society for sine undersøkelser og oppdagelser innen fysikk. Han representerte Cambridge University i parlamentet fra 1887 til 1892, sittende som konservativ. Stokes fungerte også som president for Royal Society fra 1885 til 1890 og var kort tid Master of Pembroke College i Cambridge.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir George Gabriel Stokes, 1st Baronet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sir-George-Gabriel-Stokes-1st-Baronet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , George Gabriel Stokes, CTHS person-ID 117586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som George Gabriel Stokes, Dictionary of Irish Biography-ID 008329[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID george-gabriel-stokes, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.accademiadellescienze.it, oppført som George Gabriel Stokes, Accademia delle Scienze di Torino ID george-gabriel-stokes, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som George Gabriel Stokes, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064199[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Стокс Джордж Габриель, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk, besøkt 1. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2014828479, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 30. august 2018[Hentet fra Wikidata]