Wikipedia

George Davis (redaktør)

britisk skribent

George Davis (født 4. februar 1906, død 25. november 1957) var en innflytelsesrik amerikansk forfatter og forlagsredaktør.

George Davis
Født4. feb. 1906[1]Rediger på Wikidata
Chicago, Illinois, USA
Død25. november 1957 (51 år)
Berlin, Tyskland
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, sjefredaktør, prosaforfatter, redaktør Rediger på Wikidata
EktefelleLotte Lenya (1951–1957)
NasjonalitetUSA
Storbritannia
GravlagtLudington

Familie og oppvekst rediger

George Davis' foreldre innvandret til USA fra Canada. Han hadde tre eldre brødre og en søster som døde av difteri før han ble født. Faren arbeidet som farmasøyt i sin fetters apotek i Chicago mens han studerte medisin om kvelden; da George var tre år gammel tok faren avgangseksamen i medisin ved University of Illinois.

I 1918 flyttet familien til byen Highland Park, og George begynte på Tilden Elementary School samme år. Han hadde en umåtelig litterær appetitt, og hans far sørget derfor for at han fikk lov til å låne voksen litteratur på biblioteket. Han leste én bok om dagen, og var i stand til å huske alt han hadde lest. I 1919 begynte han på Central High School.

På denne tiden vendte broren Harold hjem fra Frankrike, der han hadde tjenestegjort under første verdenskrig, med sin franske kone Marguerite d'Hyevre. George lærte fransk fra Marguerite, og behersket språket flytende da han gikk ut av high school i 1923. Han begynte på City College (senere omdøpt til Wayne State University), men klarte ikke å slå seg til ro og flyttet til Chicago der han tok seg en kontorjobb i stålindustrien. Noe senere ble han ansatt i bokhandelen i varemagasinet Marshall Field's. I desember 1926 dro han tilbake til Highland Park for å be sin far om lov – og økonomisk støtte – til å dra til Paris. Den franske hovedstaden var da tilholdssted for en mengde amerikanske forfattere og kunstnere.

Forfatter og forlagsredaktør rediger

Romanutgivelse rediger

George Davis' eneste roman ble utgitt i 1931 på forlaget Harper Collins; Davis var da 24 år gammel. Boken hadde tittelen The Opening of a Door,[2] og anmelderne ga den meget gode kritikker. Kritikeren Clifton Fadiman skrev blant annet:

«(T)he smoothness of the prose, the unity of the tone. . . are all the marks of a practiced craftsman. It is one of the most unfirstish first novels I have ever read. It is difficult to believe it is the work of one so young.» (Norsk: «(D)en språklige flyten, den sammenhengende stilen.... er alt sammen karakteristisk for en erfaren skribent. Dette er en av de mest ikke-debutant-aktige debutromanene jeg noensinne har lest. Det er vanskelig å tro at dette er skrevet av en så ung forfatter.»)

Redaktørvirksomhet rediger

George Davis var redaktør i det anerkjente tidsskriftet Harper's Magazine fra 1936 til 1940. I 1940 fikk han sparken i Harper's[3], og begynte som redaktør i damebladet Mademoiselle, som i tillegg til å være et motemagasin også ble kjent for å trykke noveller av en rekke av de fremste amerikanske forfatterne. Davis arbeidet for Mademoiselle i åtte år.[4] Han var en av de første som oppdaget og støttet senere litterære størrelser som Truman Capote[5][6], Ray Bradbury[7], Jane Bowles og Robert Lowry.

February House rediger

I oktober 1940 stiftet Davis og hans venner, deriblant den kjente burleskdanseren Gypsy Lee Rose, kunstnerkollektivet «February House» i Brooklyn Heights, på adressen 7 Middagh Street. Det var Anaïs Nin som fant på kallenavnet «February House», på bakgrunn av at en rekke av kunstnerne som tok bosatte seg i dette huset hadde fødselsdag i februar. Huset ble et arnested for kulturelle begivenheter. Blant beboerne var Benjamin Britten, W.H. Auden, Jane og Paul Bowles, og Carson McCullers. I 2005 ble det utgitt en bok om kollektivet.[8][9]

Senere år rediger

Til tross for at han var homofil giftet Davis seg i 1951 med enken etter Kurt Weill, sangeren Lotte Lenya. Davis hadde kjent Weill og Lenya siden 1930-tallet, og ble en god støtte for Lenya etter at Weill døde i 1950.[10] Det var en borgerlig vielse som fant sted i Rockland County. Brudeparets forlovere var Maxwell Anderson og Milton Caniff.[11] I 1956 vendte ekteparet tilbake til Berlin, fordi Lotte Lenya skulle gjøre nye plateinnspillinger der.[12] George Davis døde av hjerteinfarkt i Berlin i 1957.[13]

Davis i litteraturen rediger

I Truman Capotes ikke fullførte, satiriske verk Answered Prayers er George Davis modell for figuren «Boaty».[14]

Referanser rediger

  1. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som George Davis (editor), SNAC Ark-ID w65m677w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Elizabeth Moulton (våren 1979). «Remembering George Davis | VQR Online». www.vqronline.org (engelsk). Besøkt 12. april 2017. «Certainly George never disowned his novel, The Opening of a Door.» 
  3. ^ Shteir, Rachel (10. november 1996). «Everybody Slept Here». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. april 2017. «In the fall of 1940, warned by Carmel Snow, the editor of Harper's Bazaar, to stop strolling in at noon, Davis quit, assuming he would be rehired. He wasn't.» 
  4. ^ Elizabeth Moulton (våren 1979). «Remembering George Davis | VQR Online». www.vqronline.org (engelsk). Besøkt 12. april 2017. «In October 1948, he resigned from the magazine. George’s chief—and long-suffering—antagonist was Miss Abels. George had promoted her from Harper’s Bazaar to be MLLE’s managing editor. It was her unenviable job to make him conform to deadlines. The immediate cause of George’s resignation was their wrangle over Barbara Ward’s age. Was she indeed plausibly young enough to be eligible for a Mademoiselle Merit Award—annual awards which the staff, at least, took with the utmost seriousness. George held to the negative» 
  5. ^ Capote, Truman (15. mai 2012). Too Brief a Treat: The Letters of Truman Capote (engelsk). Knopf Doubleday Publishing Group. s. 45. ISBN 9780345803092. «Rita Smith was George Davis's assistant at "Mademoiselle", and she was the first to bring Capote to Davis's attention; she was also Carson McCullers's sister.» 
  6. ^ Voss, Ralph F. (15. mars 2015). Truman Capote and the Legacy of "In Cold Blood" (engelsk). University of Alabama Press. s. 28. ISBN 9780817358310. 
  7. ^ Bradbury, Ray; Weller, Sam (2. desember 2014). Ray Bradbury: The Last Interview: And other Conversations (engelsk). Melville House. ISBN 9781612194226. «The head editor of "Mademoiselle" was George Davis, and he invited me to his house for a party. He invited Charles Addams and the fiction editor of "Mademoiselle", Rita Smith, and her sister, Carson McCullers, and her husband, Sam Cobean, the "New Yorker" cartoonist, was there. I was surrounded by all these literary people. I was just a young kid. I was just twenty-six. And I danced the night away with Carson McCullers, and I couldn't believe it. She was very famous at the time.» 
  8. ^ Allen, Brooke (juni 2005). «The house on Middagh Street by Sheryl Tippins». The New Criterion (engelsk). Besøkt 12. april 2017. «A review of February House: The Story of W. H. Auden, Carson McCullers, Jane & Paul Bowles, Benjamin Britten & Gypsy Rose Lee, Under One Roof in Wartime America, by Sherill Tippins.» 
  9. ^ Shteir, Rachel (10. november 1996). «Everybody Slept Here». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. april 2017. «The menagerie came into existence thanks to a lost job. In the 1930's, George Davis -- who, although gay, would later marry Lotte Lenya and guide her and himself into a second career -- was the brilliant, self-destructive literary editor of Harper's Bazaar. Davis inserted into that magazine's glossy pages a dazzling array of contributors, including Auden and Carson McCullers. But Davis's skill at matching serious writers to stylish topics was accompanied by bursts of arrogance and unruly behavior. In the fall of 1940, warned by Carmel Snow, the editor of Harper's Bazaar, to stop strolling in at noon, Davis quit, assuming he would be rehired. He wasn't.» 
  10. ^ «Lotte Lenya's Career». www.kwf.org. Besøkt 12. april 2017. «May 1950: Lenya renews her friendship with writer and editor George Davis, whom she and Weill had known since the late 1930s. In the following months, he becomes her preferred companion. With Davis's help, she resolves to "fight for [Weill's] music, to keep it alive, to do everything within my power for it." She maintains this goal with great tenacity until her death. Her voluminous legal and business correspondence, starting in 1950, attests to her perseverance.» 
  11. ^ «Lotte Lenya's Career». The Kurt Weill Foundation for Music - www.kwf.org. Besøkt 12. april 2017. «7 July 1951: Marries George Davis in a civil ceremony witnessed by Maxwell Anderson and Milton Caniff in Rockland County.» 
  12. ^ «Lotte Lenya's Career». www.kwf.org. Besøkt 12. april 2017. «14 August 1956: Lenya and Davis return to Germany for more recordings.» 
  13. ^ «Lotte Lenya's Career». www.kwf.org. Besøkt 12. april 2017. «25 November 1957: George Davis dies of a massive heart attack in Berlin, at the age of 51.» 
  14. ^ William Todd Schultz. «Why Did Capote Write Answered Prayers?». Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 26. februar 2007. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Davis_(redaktør)&oldid=23311721»