Åpne hovedmenyen
Georg von Boeselager
Født25. august 1915
Burg Heimerzheim
Død29. august 1944 (29 år)
Bug
Gravlagt Burg Heimerzheim
Far Albert Freiherr von Boeselager
Mor Maria-Theresia von Salis-Soglio
Søsken Philipp von Boeselager
Beskjeftigelse Militær, motstandskjemper
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd, Såretmerket, Østfrontmedaljen
VåpenartHæren (Wehrmacht)
Militær gradoberst
Deltok iandre verdenskrig, felttoget i Polen i 1939, Slaget om Frankrike, Østfronten

Georg von Boeselager (født 25. august 1915 i Kassel i Tyskland, død  27. august 1944 ved Łomża) var tysk adelsmann og offiser i Wehrmacht i Nazi-Tyskland, som ledet hemmelige operasjoner på Østfronten, jaktet på potensielle desertører, gjennomførte harde tiltak, herunder drap på alle menn i «bandeinfestede områder».

Sammen med sin yngre bror Philipp von Boeselager deltok han sammewnsvergelsen som førte til 20. juli-attentatet for å drepe Adolf Hitler. Kort tid etter at attentatet var mislykket ble Boeselager drept i aksjon, og ble posthumt tildelt Jernkorsets Ridderkors med Ekeløv og Sverd.

Innhold

BiografiRediger

RusslandsfelttogetRediger

Under Operasjon Barbarossa utførte Boeselager rekognosering rundt Brest-Litovsk og var med på å innta Białystok og Minsk, sikre brohoder over elvene Neman og Daugava og deltok i Slaget om Moskva. Han utførte sine oppgaver med glans, fikk Jernkorset med Ekeløv 31. desember 1941. Han ble da utnevnt som instruktør for sabotører i Krampintz. Mens han var der ble Boeselager kjent med medlemmer av den militære motstanden som innså at krigen ikke gikk så bra.

Sikkerhetsoperasjoner i SovjetunionenRediger

Boeselager deltok i sikkerhetsoperasjoner innen det territorium I Sovjetunionen som var besatt av Hærgruppe Midt den 23. juni 1943. Som sjef innen kavalleriet i frontavsnitt Mitte sendte han en rapport til Henning von Tresckow om partisanmetoder mot motsandsenheter. Han sprev blant annet:[1]

Det er umulig for en tysk soldat å skille mellom partisaner og ikke-partisaner... Regimentets oppfatning er at området må være inndelt i a) pasifiserte områder, b) områder truet av gjenger, c) gjeng-infiserte områder. I områder som er truet av gjenger skal soldatene ha lov til å fungere bare i grupper, og alle menn som passerer gjennom slike områder alene eller i små grupper må skytes eller fengsles omgående ... Bandittinfestede området må resnes helt for alle menn. Opp til bestemte tidspunkt må menn opp til en alder av 50 år bli gørt av sted som arbeidere. Etter fristen bør gjenværende menn i dette området bli skutt.

Tresckow mottok varmt Boeselagers forslag, og den 27. juni ble hans forslag videresendt oppover. Disse idéene ble til slutt tatt inn i direktivet fra Heinrich Himmler (som sjef for Bandenkampf) den 10. juli 1943: Bandeinfiserte områder i Nord-Ukraina og midt-regionen i Russland om utrensing[1]

Planer om å drepe HitlerRediger

Etter et møte med feltmarskalk Günther von Kluge, sjef for Hærgruppe Midt ble Boeselager utnevnt som assisterende sjef for Kavaleriregiment Sentrum, en frittstående kavaleristyrke på Østfronten. Boeselager tok hyppige turer for å konferere med Kluge, noen ganger fløy han sammen med feltmarskalkens ansatte på hans transportfly.[2]

I henhold til en rapport av Fabian von Schlabrendorff om en konferanse i 1943 i felten, ble muligheten om et attentat mot Adolf Hitler diskutert blant noen av de offiserene som var til stede, inkludert generalmajor Henning von Tresckow og Boeselager.[3] Etter å ha blitt såret i februar 1944 fikk Boeselager i juni tildelt en bakre skvadron. Han begynte å utarbeide et nytt forslag om et attentat på Hitler samnen med Tresckow.

Boeselager ble sendt av Tresckow for å oppfordre sin gamle sjef Kluge til å endre sin strategi og til å delta i komplottet mot Hitler. Kluge var nå øverstkommanderende på Vestfronten. Tresckow ba Kluge å innlede forhandlinger om fred med britene og amerikanerne, og overføre enheter til Østfronten for å kjempe mot russerne. Hitler og hans nasjonalsosialister ville bli eliminert. Som Tresckow forestilte seg det skulle Kluge sørge for rn strategisk forflytning slik at han kunne bidra til å konsolidere kuppet. Imidlertid nektet Kluge å delta.[4] Boeselager fortsatte å arbeide med Tresckow og hjalp Wessel von Freytag-Loringhoven med å anskaffe britisk Hexogeneksplosiv og andre deler som ble brukt i bomben ment for å drepe Hitler (hans venner som ble torturert av SS avslørte ikke dette).[5]

 
Georg von Boeselagers grav

Boeselagers yngre bror Philipp von Boeselager hevdet senere at han og broren begynte å marsjere mot Berlin den 20. juli for å støtte attentatet, men da de hørte at attentatet feilet, snudde de om, og ble dermed ikke innblandet. I en anmeldelse av boken skrev Philipp om sine opplevelser i motstanden mot Hitler, har historikeren István Deák uttrykt tvil om denne fremrykningen faktisk fant sted. Han skrev at han kunne ikke hjelpe for å føle at det var en beskrivelse som ikke reflekterte det Philipp von Boeselager gjorde, men det han ønsket å gjøre.[6]

Boeselager ble drept i kamp da han ledet et angrep mot en sterkt befestet sovjetiske stillinger nær Łomża ved Narev-elven den 27. august 1944. To dager senere ble han posthumtforfremmet til generaloberst og tildelt Jernkorset med Ekeløv og Sverd.

UtmerkelserRediger

  • Jernkorset 2. Klasse (15. oktober 1939) og 1. Klasse (13. juni 1940)[7]
  • Jernkorsets ridderkors med Ekeløv og Sverd [8]
  • den 3. desember 1941 som Rittmeister og sjef for 1./Divisjoner-Aufklärungs-Abteilung 6
  • 114th Sverd 28. november 1944 (posthumt) som Oberstleutnant og leder av 3. Kavallerie-Brigade
  • Nevnt to ganger i Wehrmachtbericht 22. juni 1940 og 1. september 1944

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gerlach 2004
  2. ^ Hoffman 1977, p. 276.
  3. ^ von Schlabrendorff 1965, p. 262.
  4. ^ von Schlabrendorff , p. 279.
  5. ^ Hoffman 1977, p. 334.
  6. ^ http://www.newrepublic.com/article/books/honors-gasp. 
  7. ^ Thomas 1997, p. 62.
  8. ^ Knight ' s Cross den 18. januar 1941 som Oberleutnant og sjef for 1./Divisjoner-Aufklärungs-Abteilung 6 Scherzer 2007, p. 231.