Georg Simmel
Georg Simmel (født 1. mars 1858 i Berlin, død 28. september 1918 samme sted) var en tysk filosof og sosiolog. Han underviste ved Humboldt-universitetet i Berlin fra 1885 til 1914, da han ble professor i filosofi i Strassburg, der han virket til sin død. Han så seg først og fremst som filosof, men sine viktigste bidrag har han gitt innen sosiologien. Hans mest kjente verker er Philosophie des Geldes (1900) og Soziologie (1908).
| Georg Simmel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. mars 1858[1][2][3][4] Berlin | ||
| Død | 26. sep. 1918[2][4][5] (60 år) Strasbourg | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, sosiolog, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Barn | Hans Simmel | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Påvirket av | Max Weber | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn, tidlig virke
redigerGeorg Simmel var den yngste av syv barn i en kjøpmannsfamilie som var gått over fra jødedommen til kristendommen. Da faren døde i 1874, .ed musikkforleggern Julius Friedländer (1827–1882), en venn av familien, gjort til Georgs verge. Friedländer adopterte ham senere og etterlot til ham en formue som gjorde han økonomisk uavhengig.
Etter abitur ved Friedrichwerdersches Gymnasium i Berlin studerte han ved Friedrich-Wilhelms-Universität Berlin; hovedfagene bar historie, folkepsykologi og filosofi, og som sidefag studerte han kunsthistorie og gammelitaliensk. I 1881 tok han doktorgraden med en dissertasjon over Immanuel Kants materiebegrep.[6] I 1885 habiliterte han seg med et arbeide over «Kants Lehre von Raum und Zeit».
Fra 1885 var han privatdosent for filosofi ved Friedrich-Wilhelms-Universität Berlin.
Han giftet seg i 1890 med malerinnen og forfatterinnen Gertrud Kinel, som også skrev filosofiske bøker under psevdonymet «Maria Louise Enckendorf». Deres bolighus i Charlottenburg-Westend ble en salong for akademiske og kunstneriske sammenkomster, og dit kom besøkende som for eksempel Rainer Maria Rilke, Edmund Husserl, Reinhold Lepsius, Sabine Lepsius, Heinrich Rickert, Marianne og Max Weber.
Noen av hans innflytelsesrike venner engasjerte seg for at Simmel skulle få en egen lærestol, noe som var vanskelig å få til, kanskje i stor grad på grunn av antijødiske holdninger. Først i 1900 fikk Simmel et kall til Universitetet i Berlin, men bare til i ubetalt ekstraordinært professorat i filosofi. Et kall til Universitetet i Heidelberg i 1908 kunne han ikke tiltre, på grunn av en antisemittisk uttalelse fra historikeren Dietrich Schäfer, til tross for at Max Weber hadde anbefalt ham[7].
Sosiologien
redigerSom sosiolog stod Georg Simmel for en slags sosiologisk nominalisme: han mente – utvilsomt inspirert av Immanuel Kant, som han skrev sin doktoravhandling om – at overordnede (eller allmenne) størrelser som «”samfunnet» bare kommer i stand som noe vi bringer til, eller pådytter, en atomær virkelighet (som vi ikke kan kjenne). Således er da samfunnet kun en subjektiv abstraksjon, ikke noe objektivt gitt «der ute»” Dette epistemologiske utgangspunktet får avgjørende betydning for hans forsøk på å finne et objekt for sosiologien som vitenskap. For hvis man, som «sosiologiens far» Auguste Comte (og andre med ham), tar utgangspunkt i samfunnet som en faktisk foreliggende helhet (eller som et konkret foreliggende innhold), blir sosiologien nødvendigvis en rent generell samfunnsvitenskap, og som da ikke lar seg atskille fra alle andre disipliner som også angår samfunnet, nemlig historie, historiefilosofi, kulturfilosofi, etikk, etc. I stedet ville Simmel grunnlegge sosiologien som en vitenskap om sosialiseringens ulike former, som han kaller sosiale vekselvirkninger.
Georg Simmel la ikke for dagen noe metodologisk grunnlag for undersøkelsen av sosiale vekselvirkninger (hans «usystematiske fremgangsmåter» var et hovedankepunkt mot ham for slike som Emile Durkheim), men hans undersøkelser gikk alltid ut på å avdekke «usynlige» prinsipper for gjensidige toveisforhold. Et eksempel på dette er hans behandling av pengekulturen og hvordan den skaper og opprettholder den personlige friheten mellom mennesker. For ved at pengene relativiserer de kulturelle verdier (eg. gjør kvalitative menneskelige forhold til noe kvantitativt omsettelig) muliggjør de (som prinsipp) en inderliggjørelse og beskyttelse av ens egen personlighet som er særegen for den moderne tidsalders pengevelde.
I stor grad dreier Simmels modernitetsanalyser seg om nye former for personlig frihet og inderlighet, muliggjort av nye (moderne) sosiale omgangsformer. Her står hans analyser – som han selv tilkjennegir i begynnelsen av sitt berømte essay om storbyene og åndslivet («Die Großstädte und das Geistesleben», 1903) – i en direkte forlengelse av den problematikken som Jean-Jacques Rousseau reiste på 1700-tallet, nemlig hvordan det siviliserte mennesket skal kunne unngå å «miste seg selv» i møtet med sivilisasjonens overmektige krefter.
Simmel har ikke oppnådd den samme berømmelsen som Karl Marx, Emile Durkheim eller Max Weber (noe som kan bero på han aldri skapte noe stort system). Hans innflytelse innen sosiologien, og andre fagdisipliner, har trolig også vært mer indirekte enn direkte, ved at hans samfunnskritiske essays ble stående som eksemplariske forbilder.
Men det er nettopp hans essayistiske stil og hans særlige tilgang til diverse emner som gjør at han i ettertid er blitt sett som en av sosiologiens klassikere, og grunnleggeren av en særlig by- og kultursosiologi.
Simmel har vært inspirator til blant annet Theodor W. Adorno, Walter Benjamin, Norbert Elias og Erving Goffman.
Verker
rediger- Zur Psychologie der Frauen, 1890
- Über sociale Differenzierung, 1890
- Die Probleme der Geschichtsphilosophie, 1892 (³1907)
- Einleitung in die Moralwissenschaft, 1892/93
- Philosophie des Geldes. 1900
- Zur Psychologie der Scham, 1901
- Stefan George. Eine kunstphilosophische Studie, 1901
- Brücke und Tür. Essays des Philosophischen zur Geschichte, Religion, Kunst und Gesellschaft, 1903
- Goethe, (1913)
- Kant und Goethe. Zur Geschichte der modernen Weltanschauung, 1906 (³1916)
- Die Religion, 1906
- Soziologie. Untersuchungen über die Formen der Vergesellschaftung 1908
- Grundfragen der Soziologie, 1917
- Der Konflikt der modernen Kultur, 1918
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 61730, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56026[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id simmel-georg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Matthias Junge: Georg Simmel kompakt, Bielefeld: Transcript, 2009, S. 10
- ^ Vgl. Wollmann, Hellmut: Soziologie zwischen Kaiserreich, Weimarer Republik und NS-Regime. In: Tenorth, Heinz-Elmar (Hrsg.): Geschichte der Universität Unter den Linden 1810–2010. Band 5: Transformation der Wissensordnung. Akademie, Berlin 2010. S. 257–274, hier: S. 260 FN 10.