Wikipedia

Sabine Lepsius

Sabine Lepsius (født 15. januar 1864 i Berlin i Preussen, død 22. november 1942 i Bayreuth) var en tysk impresjonistisk inspirert portrettmalerinne[11], forfatterinne og salonière.

Sabine Lepsius
Selvportrett, 1885
FødtSabine Graef
15. jan. 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død22. nov. 1942[6]Rediger på Wikidata (78 år)
Bayreuth[7]
BeskjeftigelseKunstmaler,[8] salongvertinne, litograf, skribent
Utdannet vedAcadémie Julian
EktefelleReinhold Lepsius
FarGustav Graef
MorFranziska Liebreich
SøskenBotho Graef
SpråkTysk[9]
Medlem avBerlin-secesjonen[10]
SjangerPortrett
Sabine Lepsius på Commons
Portrett av Stefan George i Stefan George-museet i Bingen am Rhein

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hun var datter av portrettmaleren Gustav Graef og hans hustru, malerinnen og litografikeren Franziska Graef, født Liebreich (1824–1893), som kom fra en ansett assimilert jødisk familie.[12] Hennes dannelse ble bestemt ut fra det borgerlig-kunstneriske miljø hun vokste opp i.

Kunstnerinne rediger

Hun studerte med sin far, og giftet seg med maleren Reinhold Lepsius. Hun og ektemannen ble begge høyt skattet i forretningskretser og blant de rike. Hennes bror var kunsthistorikeren og arkitekten Botho Graef.

Hennes salong i Berlin-Westend ble betraktet som et viktig sosialt møtested. Sosiologen Georg Simmel, filosofen Wilhelm Dilthey, jugendstilarkitekten August Endell og lyrikeren Rainer Maria Rilke var blant dem som kom dit. Hun var også nær venn av Stefan George.[13] I 1898 malte hun hans portrett, som senere ble bestanddel i Frankfurt am Mains Städel-Museum[14] I noen år holdt lyrikeren under sine Berlin-besøk seremonielle høytlesninger hjemme hos kunstnerparet. Hun skrev en bok om vennskapet i 1935; der ble også deres korrespondanse medtatt.

I 1897 ble hennes sønn Stefan født, oppkalt etter dikteren Stefan George. Stefan Lepsius falt i begynnelsen av april 1917 i første verdenskrig. Moren var overbevist om at dette førte til at hennes brors, Botho Graefs, hjerteinfarkt åtte dager etter.[15]

Sabine Lepsius var i 1898 blant de 65 grunnleggende medlemmer av Berliner Secession, ved hvis utstillinger hun deltok regelmessig frem til 1913.[16]

Av hennes verker er bare mindre deler bevart, ettersom de fleste av oppdragsgiverne til hennes 130 dame- og 60 herreportretter og 90 barne- og ungdomsbilder til stor del var jødiske familier som i nasjonalsosialismens tid i Tyskland måtte emigrere og oppløse sine hushold (arianisering).[17]

Verker rediger

  • Vom deutschen Lebensstil; Leipzig: Seemann & Co. 1916
  • Stefan George : Geschichte einer Freundschaft. Berlin: Verlag Die Runde 1935
  • Ein Berliner Künstlerleben um die Jahrhundertwende :Erinnerungen; Munich: G. Müller 1972

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Sabine Lepsius», RKD kunstner-ID 49526[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Sabine Lepsius, geb. Graef, FemBio-ID 17419, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zd1649, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ artsandculture.google.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/117768; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 117768.
  9. ^ https://www.idref.fr/076415201; IdRef; besøksdato: 23. mai 2020.
  10. ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Benezit Dictionary of Artists». Arkivert fra originalen 28. september 2017. Besøkt 21. oktober 2017. 
  12. ^ Petra Wilhelmy-Dollinger: Die Berliner Salons: Mit historisch-literarischen Spaziergängen, Berlin 2000, s. 356 online
  13. ^ Annette Dorgerloh, "Sie war wenigstens amüsant". Sabine Lepsius und Stefan George – eine Freundschaft "sans phrase"?, in: Ute Oelmann, Ulrich Raulff (eds.), Frauen um Stefan George, Wallstein, Göttingen 2010, s. 104–116. ISBN 978-3-8353-0513-7
  14. ^ s. Lepsius, Sabine i: Hans Vollmer (Hrsg.): Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts. Dritter Band (K-P), E. A. Seemann, Leipzig 1999 (Studienausgabe). ISBN 3-363-00730-2 (s. 214)
  15. ^ Stefan George : Geschichte einer Freundschaft. Berlin: Verl. Die Runde 1935
  16. ^ kultur-port.de: Nur das Talent… Käthe Kollwitz und die Frauen der Berliner Secession (besøkt 15. mai 2016)
  17. ^ A. Rittmann: Sabine Lepsius, in: AKL, 2014, s. 175

Litteratur rediger

  • Irmgard Wirth: Berliner Malerei im 19. Jahrhundert; Siedler Verlag, Berlin 1990, ISBN 3-572-10011-9, pg.349.
  • Ruth Glatzer: Das Wilhelminische Berlin; Siedler Verlag, Berlin 1997, ISBN 3-88680-561-1, pg.192.
  • Annette Dorgerloh: Das Künstlerehepaar Lepsius. Zur Berliner Porträtmalerei um 1900. Akademie Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-05-003722-9 (Digitalized by Google Books)
  • Annette Dogerloh: Sabine Lepsius. In: Britta Jürgs: Denn da ist nichts mehr, wie es die Natur gewollt. Portraits von Künstlerinnen und Schriftstellerinnen um 1900. AvivA Verlag, Berlin, 2001, ISBN 3-932338-13-8; pgs.216-232

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sabine_Lepsius&oldid=23766079»