Gennadij Fedorovitsj[2] Titov (Геннадий Титов, født 14. juni 1932 i Petrozavodsk i Sovjetunionen, død 87 år gammel 29. september 2019[3], var en sovjetrussisk general i KGB. Han gikk av med pensjon i 2003.[4]

Gennadij Titov
Født1932Rediger på Wikidata
Død29. sep. 2019[1]Rediger på Wikidata
MoskvaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær leder, diplomatRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Titov ble født i sovjetisk Karelia. Etter at han i 1952 ble uteksaminert fra ingeniørhøyskolen i Leningrad ble han ansatt til tjeneste i KGB (Комитет государственной безопасности, Komitet Gosudarstvennoj Bezopasnosti, «Komiteen for statlig sikkerhet»).[trenger referanse] Han fikk da videre utdannelse ved KGBs institutt for fremmedspråk i Leningrad.[trenger referanse]

KGB-karriereRediger

Han ble engasjert i utenlandsetterretningen i KGB og fikk sin første utenlandspostering i Øst-Tyskland. Deretter fikk han ytterligere mer spesialisert utdannelse ved Akademiet for utenriksetterretning, og ble i 1961 sendt som KGB-mann til den sovjetiske ambassaden i London, under diplomatisk dekke som rådgiver. Fra 1969 til 1971 var han først assistent, og så seniorassistent til lederen av 3. departement av KGB.[trenger referanse]

Fra 1971 var han postert i Oslo, som KNZs viseresident (Резидент), det vil si nestsjef for KGB ved ambassaden.[trenger referanse] Hans diplomatiske dekke var som førstesekretær. Titov ble kjent i norsk presse etter at han ble identifisert som føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik, som i en årrekke spionerte til fordel for Sovjetunionen. Han var også en av spiondømte Arne Treholts sentrale kontakter.

Titov ble erklært persona non grata i Norge på livstid. Han ble utvist fra Norge etter Haavik-saken.

I Treholt-saken var Arne Treholts møter med Titov, etter at Titov var utvist fra Norge, et sentralt bevis.

I 1977 ble han assistent til leder for KGB i Sovjetunionen. I 1980 ble han leder for KGBs tredje departement. I 1983 ble han forfremmet til graden generalmajor. Fra 1984 var han første nestleder, og fra 1987 leder for KGBs representasjonsavdeling overfor det østtyske Ministerium für Staatssicherheit (Stasi). Fra 1989, første nestleder for Første hoveddirektorat i KGB for Europa. I 1990 ble han forfremmet til generalløytnant. Fra 29. januar til 11. september 1991 ledet han Annet hoveddirektorat - viseformann i KGB.[trenger referanse]

Ben Macintyre skriver at «Titovs hensynsløshet hadde gitt ham tilnavnet Krokodillen, selv om han med sine store, runde briller og vaggende ganglag minnet mer om en ondsinnet ugle. Titov hadde 'ry på seg for å være 1. hoveddirektorats dyktigste smigrer'».[5]

ReferanserRediger

  1. ^ www.abcnyheter.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ørnulf Tofte: Spaneren: Overvåkning for rikets sikkerhet, Gyldendal Norsk Forlag, 1987, ISBN 82-05-17390-7 side 147
  3. ^ «KGB-agenten på det ikonisk spionbildet er død – hylles av Arne Treholt». ABC nyheter (norsk). 1. oktober 2019. Besøkt 1. oktober 2019. 
  4. ^ Stein Vale: Teppefall i Treholtsaken, Cappelen Damm, 2009, ISBN 978-82-02-299880 side 228
  5. ^ Ben Macintyre (2020), Spion og forræder, Kagge forlag, ISBN 9788248925323

LitteraturRediger

  • Stein Vale: Teppefall i Treholtsaken, Cappelen Damm 2009, ISBN 978-82-02-29988-0
  • Энциклопедия секретных служб России / Авт.-сост. А. И. Колпакиди. — М.: АСТ, Астрель, Транзиткнига, 2004 г. — С. 733. — 800 с. — ISBN 5-17018975-3.
  • Кокурин А. И., Петров Н. В. Лубянка. Органы ВЧК-ОГПУ-НКВД-НКГБ-МГБ-МВД-КГБ, 1917—1991 г. — М.: МФД, 2003 г.—766 с. — ISBN 5-85646-109-6.
  • Хлобустов О. М.: КГБ СССР. 1954—1991 гг. Тайны гибели Великой державы. М. Изд.: «Аква-Терм». 2012 г.—134 с. — ISBN 978-5-905024-06-1
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)