Genius

Bevinget genius, fragment av veggmaleri, slutten av 100-tallet f.Kr.Fra villaen til P. Fannius Synistor i Boscoreale, i nærheten av Pompeii.

Genius (latin: genius, genii) var opprinnelig i romersk religion en betegnelse for en manns natur og vesen. Navnet er avledet av ordet for avlekraft. Genius var i sin tradisjonelle form en guddommeliggjort personifisering av forfedrene, og var i særlig grad tilknyttet slektens levende overhode (Pater familias), da han var familiens representant i alle offentlige og religiøse anliggender. Den kvinnelige guddom Juno var tilknyttet familiens kvinnelige overhode, mater familias.

Omkring vår tidsregnings begynnelse ble genius oppfattet som en skytsgud, dels for én mann, dels for forskjellige former for fellesskap for eksempel håndverkslaug, den romerske stat, en by eller lignende. En av de viktigste geniuskulter ble kulten for keiserens genius. I sjeldne tilfeller førte den til en kuriøs påkallelse av gudenes genius, for eksempel Jupiters.

Genius Populi Romani

Genius Populi Romani var en romersk guddom som på en gang både representerte og var skytsgud for hele det romerske folk og Romerriket. Det ble forventet at romerske borgere viste passende æresbevisninger til Genius Populi Romani sammen med gudinnen Roma, og dyrkelsen av den romerske staten ble brukt til å fremme lojaliteten til imperiet. Alle romerske borgere var også forpliktiget til å yte en innsats for staten, og de forestillinger som var tilknyttet cursus honorum gjennfinnes i kulten for Genius Populi Romani. Grunnlaget for den lå i oppfattelsen av at hele verdens skjebne var knyttet til Romas skjebne, derfor var kulten til alles interesse.

Se også

• Larer
• Penater
• Di Manes

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Genius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons