Gaston Egmond Thorn (født 3. september 1928 i byen Luxembourg i Luxembourg, død 26. august 2007 samme sted) var en jurist og politiker fra Luxembourg, tidligere statsminister og president i Europakommisjonen fra 1981 til 1985.[22]

Gaston Thorn
Født3. sep. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Luxembourg by
Død26. aug. 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Luxembourg by
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist, bankier, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversité de Montpellier
Université de Lausanne
Athénée de Luxembourg
EktefelleLiliane Thorn-Petit
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetLuxembourg
GravlagtCimetière Notre-Dame
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Real Academia de Ciencias Económicas y Financieras[5]
Utmerkelser
18 oppføringer
Storkors av Eikekroneordenen
Sankt Georgskorset (1986)[6]
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1970)[7]
Storkors av Solordenen
Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1982)[8][9]
Fortjenstordenen (1987)[8][9]
Piusordenen (1976)[10]
Storkors av Kristusordenen[8]
Golden Duck Award (1976)[11]
Ehrensenator (1981)[12][13]
Honorary citizen of Brussels (1985)[14]
Storbånd av Leopoldsordenen (1972)[15]
Storkors av Dannebrogordenen (1972)[16]
Storkors av Kroneordenen (1972)[17]
Storkors av Den nederlandske løves orden (1976)[18]
Storkors av Piusordenen (1976)[19]
Storkors av den nasjonale fortjenesteorden i Elfenbenskysten (1978)[20]
Storkors av Den islandske falkeorden (1969)[21]

Liv og virke rediger

Thorn var medlem av Europaparlamentet fra 1959 til 1969, og leder av det (liberale) Demokratiske partiet fra 1961. Han var utenriksminister i Luxembourg fra 1969 til 1980, statsminister fra 1974 til 1979 og finansminister fra 1977 til 1980.

I 1980 ble han valgt til leder av Europakommisjonen, og han overtok offisielt etter Roy Jenkins 12. januar 1981. Han ble regnet som nær den franske presidenten Valéry Giscard d'Estaing, og generelt som en forsvarer av franske interesser i europeisk politikk. Selv om Thorn ikke blir regnet blant de sterkeste presidentene av Europakommisjonen, ble institusjonen mektigere også i hans presidentperiode, og han var med på å legge grunnlaget for den kraftige ekspansjonen og relanseringen som kom med etterfølgeren Jacques Delors.[trenger referanse]

Thorn gikk inn næringslivet etter å ha forlatt stillingen som Europakommisjonens president i 1985, men var også siden i europeisk og internasjonal politikk.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012316, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61206, oppført som Gaston Egmont Thorn[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ racef.es[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ dogc.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1970-37397[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Acta Apostolicae Sedis[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ lpksaar.de, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.uni-saarland.de, besøkt 12. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.lsf.uni-saarland.de, besøkt 12. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ datastore.brussels, besøkt 1. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ viewer.eluxemburgensia.lu[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Gaston Thorn - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 19. mars 2019. 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Pierre Werner 
Luxembourgs statsminister
Etterfølger:
 Pierre Werner 
Forgjenger:
 Roy Jenkins 
President for Europakommisjonen
Etterfølger:
 Jacques Delors