Garantert grunninntekt

Garantert grunninntekt, på norsk ofte kalt borgerlønn eller borgerinntekt, også kalt negativ inntektsskatt, er en økonomisk ytelse til alle innbyggere i et samfunn, tenkt som en betingelsesløs og universell grunninntekt som utbetales uavhengig av sosial status og som er høy nok til at de som mottar den kan leve et liv i verdighet og med mulighet for å delta i samfunnet.

Det finnes ulike idéer om hvordan borgerlønn skal utformes og finansieres, med ulike tilnærminger til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Motivasjonen for borgerlønn kan være et ønske om at ingen skal sulte eller fryse, men at alle samfunnsborgere uten hensyn til hvordan de velger å leve sine liv skal være garantert et økonomisk eksistensminimum. Dette som en slags medfødt rett, en menneskerettighet.

De fleste forslag om garantert grunninntekt innebærer at inntekten skal erstatte andre sosiale ytelser og være lavere enn en typisk arbeidsinntekt, slik at mottagerne fortsatt skal motiveres til å delta i arbeidslivet. Noen forslag går ut på at grunninntekten automatisk skal utbetales til alle på samme måte som barnetrygd, mens andre forslag går ut på at grunninntekten skal behovsprøves basert på vedkommendes totalinntekt det året og tjene til å sikre at alle har en inntekt på et visst minimumsnivå.

En rekke studier har pekt på at utgiftene for staten vil være omtrent de samme eller lavere, samtidig som at byråkratiet effektiviseres.

Ideen om garantert grunninntekt har tilhengere med ulike ståsteder både til høyre og venstre i politikken. Etter finanskrisen fra 2007 har ideen om garantert grunninntekt fått mer oppmerksomhet, og gått fra å være en radikal idé til «mainstream». Flere land har startet forsøk med eller utredninger av garantert grunninntekt. Under virusepidemien i 2020 har flere land planlagt eller implementert varianter av garantert grunninntekt.

Terminologi

På engelsk omtales konseptet som basic income eller universal basic income, mens på norsk har det tradisjonelt blitt kalt borgerlønn. Det blir på norsk også i økende grad kalt garantert grunninntekt/minsteinntekt/basisinntekt etter modell av det engelske begrepet, og fordi noen regner det eldre norske begrepet borgerlønn som lite dekkende for ideen. Også uttrykkene samfunnslønn og borgerinntekt har blitt brukt.

Historikk

Thomas Paine, tidlig tilhenger av borgerlønn.

1700–1900

Thomas Paine (1739–1809) argumenterte for at eiendomsbesittere hadde en moralsk forpliktelse til å sikre andre borgere lik rett til naturens ressurser ut fra et argument om at disse ressursene var Guds gaver. I 1796 utdypet han dette i publikasjonen «Agrarian Justice» ved å hevde at jorden i sin ubearbeidede tilstand tilhører alle og at den private eiendomsretten forhindret oppfyllelsen av denne rettigheten. Som erstatning skulle alle tildeles en grunnkapital. Begrunnelsen for ytelsen var at ingen skulle ha et dårligere utgangspunkt enn i menneskets naturtilstand med felleseie. Tanken om en utjevnende grunnkapital ble i 1853 fremført av François Huet. I tillegg til Paines argumenter, mente Huet at det samme prinsippet gjelder for varer som er produsert av samfunnsborgere som ikke lenger er i live. Ytelsen skulle finansieres gjennom skatt på arv og gaver, og det skulle være opp til den enkelte borger å benytte disse ressursene på den måten de selv ønsket.

Paines og Huets varianter skiller seg fra borgerlønnstanken på et viktig prinsipp ettersom de mente at beløpet skulle utbetales samlet én gang. Ifølge den sentrale europeiske borgerlønnsteoretikeren Philippe Van Parijs ble den første kjente idéen om en borgerlønn / universell basisinntekt formulert av Joseph Charlier, som argumenterte for at en territorial dividende skulle utbetales til alle borgere som en følge av deres likemessige eiendomsrett til nasjonens territorium, i sin bok «Solution of the Social Problem» utgitt 1848.

I 1848 presenterte John Stuart Mill i en nyutgave av «Principles of Political Economy» et utkast til en redistribusjonsordning hvor alle samfunnsmedlemmer, arbeidende eller ikke, skulle være berettiget til en garantert minimumsinntekt som skulle sikre eksistensminimum. Resten av samfunnets produksjonsavkastning skulle fordeles mellom arbeid, kapital og talent etter en forhåndsbestemt nøkkel. Både Mill og Charlier var her inspirert av den franske utopiske sosialisten Charles Fourier (Van Parijs 2001).

I sitt hovedverk Progress and Poverty, utgitt i 1879, argumenterte Henry George for at grunnrenteskatt skulle tilfalle fellesskapet. Mange av hans etterfølgere blant georgistene har imidlertid ment at slik grunnrenteskatt bør betales direkte til innbyggerne, som en prototype på borgerlønn.

1900–2000

Paul Samuelson

I 1968 signerte James Tobin, Paul Samuelson, John Kenneth Galbraith sammen med 1200 andre økonomer et dokument som oppfordret den amerikanske kongressen til å introdusere et system for inntektsgaranti og støtte.

I presidentkampanjen 1972 hadde senator George McGovern et opprop for en såkalt «demogrant» som lignet på borgerlønn. I 1973 skrev Daniel Patrick Moynihan «The Politics of a Guaranteed Income» hvor han tilrådet borgerlønn og diskuterte Richard Nixons GAI forslag. Det tidligere amerikanske kongressmedlemmet og presidentkandidaten Mike Gravel tilråder skatterabatt betalt som en månedlig sjekk fra regjeringen til alle borgerne.

I 1984 ble det i England etablert en forskningsgruppe av akademikere og aktivister med interesse for borgerlønn, «Basic Income Research Group» (BIRG), som senere ble til «Citizen’s Income Researh Group» (CIRG).

CIRG var i 1986 en av initiativtakerne til dannelsen av det europeiske nettverket av borgerlønnsforskere, «Basic Income European Network» (BIEN), som holdt sin første internasjonale konferanse i Louvain-la-Neuve i september samme år, og som i 2004 ble til «Basic Income Earth Network» (BIEN). Konferanser har deretter blitt arrangert hvert annet år rundt om i Europa og senere også utenfor Europa.

Siden 2000

Reuters på festen i Basel, Sveits, etter folkeavstemningen om borgerlønn.

I januar 2013 startet borgerlønnsbevegelsen i EU et lignende folkeinitiativ, ECI for UBI. Målet var å samle inn 1 million underskrifter innen 14. januar 2014. Dette klarte de ikke, men bevegelsen har vokst og kom til å danne grunnlaget for det pan-europeiske nettverket Universal Basic Income Europe (UBIE), som ble etablert i Brussel 8. april 2014.

25. desember 2013 erklærte 34 medlemmer av EU-parlamentet fra 13 ulike europeiske land sin støtte til European Citizen’s Initiative (ECI), som har til formål å innføre borgerlønn innad i EU. Oppropet oppfordret EU-kommisjonen om å reformere det nåværende nasjonale trygdesystemet over til borgerlønn.

Pilotprosjekter

Canada

I Dauphin i Canada ble det fra 1974 til 1978 gjennomført et pilotprosjekt med garantert minsteinntekt (Mincome). Dette fikk liten innvirkning på arbeidsmarkedet, men det hadde en markert effekt på innbyggernes livskvalitet.

En politisk skifte førte til at prosjektet ble avsluttet i 1978. 1800 kartonger med dokumentasjon ble ikke åpnet før i 2009, men da ble materiellet gjennomgått av doktor i medisin, Evelyn Forget. Hun fant 8,5 % reduksjon i sykehusbesøk (10–12 % for gruppen som fikk Mincome), færre arbeidsrelaterte ulykker, mindre vold i hjemmet, færre bilulykker og en sterk reduksjon i psykiatriske innleggelser. Unge fattige valgte å ta utdannelse fremfor å ta dårlig betalte jobber. Kvinner med små barn arbeidet mindre.

Mincome førte til at mødre hadde friheten til å velge å være hjemme med små barn lenger. De hadde mulighet til å velge den aktiviteten de selv anså som mest verdifull. I et velstandssamfunn kan forbruket allerede være høyt, og man kan kanskje tenke annerledes om vekst. Det som øker livskvaliteten og kvaliteten til samfunnet kan vise seg å være andre aktiviteter enn de som tradisjonelt har gitt lønnsinntekt.

Når også de som ikke mottok Mincome fikk en bedring av livskvaliteten, kan det være fordi de opplevde en større trygghet. De visste at de også ville få Mincome hvis noe skulle skje. Bøndene trengte ikke frykte at avlingen skulle slå feil.

Kenya

Eksperimentet som går under navnet GiveDirectly, og tar plass i en lite utviklet del av Nairobi, Kenya er en av de lengstlevende prosjektene når det gjelder basisinntekt per november 2017, som er satt til å vare i 12 år.

Namibia

Borgerlønnsprojektet i Otjivero, Namibia, ble vellykket. Fattigdommen ble redusert fra 76 % til 37 %, og dermed ble det også en sterk reduksjon av underernæring blant barn. Frafallet på skolen falt fra ca. 40 % til nesten null på ett år. Etter innføringen betalte 90 % av foreldrene skolepenger og investerte i skoleuniformer til barna. Det å kunne ta utdannelse kan gi gode utviklingsmuligheter både for den enkelte og for samfunnet. Det skjedde også en markant økning i den lokale økonomiske sirkulasjonen. Noen familier startet små virksomheter, som produksjon av murstein, bakeriutsalg, skreddervirksomhet og lignende. Siden beboerne nå fikk økt kjøpekraft, handlet de mer lokalt, og flere av virksomhetene kunne dermed overleve og vokse. Andre positive effekter var redusert gjeld og økt sparing. Samlet kriminalitet falt med 42 %, og kvinner ble mindre avhengige av menn. Studiene viste også fremskritt for kvinner og likeverd. Barnas borgerlønn ble utbetalt til den som hadde hovedomsorgen, og det var i de fleste tilfellene mødrene, noe som reduserte kvinnenes avhengighet av transaksjonsbasert sex og bidro til større selvstendighet for kvinnene.

India

I India har Self Employed Women’s Association (SEWA) samme rolle som landsbyrådet. Tilsammen 20 landsbyer med 6000 innbyggere deltok i et pilotprosjektet i Madhya Pradesh 2011–2013. Det er diskusjoner om hvordan resultatene kan videreføres til nasjonalt nivå. Det ble oppdaget at grunninntekten i regionen økte utdanningsgraden hos unge med 25%.

Irak

Grunninntektsprosjektet i Irak ble foreslått høsten 2010. Summen tilsvarte i 2012 cirka 40 dollar per person per måned, 480 dollar per år for en enkelt person og 2 300 dollar for en familie på fem personer.

Iran

Iran innførte en nasjonal borgerlønn høsten 2010 til erstatning for subsidiering av brensel og andre livsnødvendigheter som landet hadde hatt i flere tiår for å redusere fattigdom. Når reformen er helt implementert, skal borgerlønnen etter planen utgjøre 15 % av landets BNP.

Israel

I Israel startet den ideelle organisasjonen GoodDollar i 2018 opp et globalt økonomisk rammeverk for å gi en bærekraftig og skalerbar basisinntekt gjennom den digitale tjenesten Blockchain. Den ideelle organisasjonen har som mål å starte peer-to-peer overføringer der penger kan distribueres til de som er mest i nød, uavhengig av sted, men basert på prinsippene om universell basisinntekt. Prosjektet samlet inn en million dollar fra eToro.

Sveits

I 2008 ble filmen «Grundeinkommen» lansert, og brukt til å samle de 100.000 underskriftene som er nødvendig for å fremme et folkelig lovforslag. Forslaget ville gi hver voksen innbygger 2500 sveitsiske franc månedlig. Hvert barn skulle få 625 franc månedlig. Regjeringen anslo kostnaden til 208 millioner franc årlig. Det meste av dette kunne bli dekket ved å omfordele eksisterende ytelser, men de siste 25 millonene måtte dekkes ved økt skatteinnkreving. Nasjonalrådet anbefalte å stemme nei med 146 mot 14 stemmer. Sosialdemokratene og De Grønne var delt i spørsmålet. I folkeavstemningen 5. juni 2016 falt forslaget med 23,1 % av stemmene.

Uganda

Et prosjekt kalt “Eight” i en landsby i Fort Portal, Uganda ble lansert i januar 2017 av en ideell organisasjon. Det gir inntekt for 56 voksne og 88 barn gjennom digitale penger.

Kritikk

En vanlig innsigelse mot garantert grunninntekt er at den neppe vil bli stor nok til å dekke reelle levekostnader for de som i dag jobber heltid i lavtlønnsyrker. Disse vil dermed i praksis tvinges ut i deltid og løsarbeid, noe som truer grunnlaget for fagbevegelsen og dermed den norske modellen.

Borgerlønn i Norden

Osmo Soininvaara, Finland. Forsker og Forsvarer av borgerlønn.

Norge

I Norge går de politiske partiene Miljøpartiet De grønne og Piratpartiet inn for forsøksordninger med borgerlønn . Demokratene gikk tidligere inn for borgerlønn og Venstre hadde borgerlønn i sitt valgprogram 2009–2013. BIEN Norge ble stiftet i oktober 2012 som en interesseforening for borgerlønn. Ideen har også blitt støttet av økonomiprofessor og tidligere arbeids- og administrasjonsminister for Høyre Victor Norman og av økonomiprofessor Kalle Moene. Ifølge forskerne Ann-Helén Bay og Axel West Pedersen var 66 prosent av norske velgere i 2003 positive til borgerlønn. I 2021 hadde denne oppslutningen i en ny undersøkelse utført av Bay og Tale Hellevik falt til 37 prosent. Forskerne mener dette kan skyldes økt innvandring, samt at borgerlønn bryter med arbeidslinja i velferdspolitikken.

Finland

I Finland startet et pilotforsøk med borgerlønn til 2000 arbeidsløse 1. januar 2017. En rapport fra OECD viste at skattene i Finland måtte økes med 30 prosent for å finansiere allmenn borgerlønn.

Finske myndigheter besluttet i 2018 å avslutte prosjektet etter den toårige prøveperioden, og i stedet å stramme inn velferdsordningene.

Island

På Island introduserte Piratpartiet idéen overfor Alltinget 2014. Da var nesten ingen av de andre parlamentarikerne kjent med konseptet.

Litteratur

• Christensen E. (2000): Borgerløn. Forlaget Hovedland, Højberg.
• Janson, P. (2003) Den Huvudlöse Idén -medborgarlön välfärdspolitik och en blockerad debatt. Arkiv, Lund.
• Van Parijs, P. (2001): What’s Wrong With a Free Lunch. Beacon Press, Boston.
• Van Parijs, P. (2005): Basic Income: A Simple and Powerful Idea for the Twenty-First Century, in Ackerman, B. and Wright, E.O. (eds.) Redesigning Distribution. London, Verso.
• James Meade: Full employment regained?
• Marshall Brain: Robotic Nation
• Jeremy Rifkin: The End of Work.
• Aksel Braanen Sterri: «Heller velferdsstat enn borgerlønn»

Eksterne lenker

• Borgerlønn - BIEN Norge
• Basic Income Earth Network (BIEN)
• Basisindkomst.dk
• Basinkomst.nu Arkivert 16. mai 2014 hos Wayback Machine.