Gallisk er et eldre keltisk språk som ble snakket i deler av Europa så sent som i Romerrikets tid. I snever forstand er gallisk det språket som ble snakket av keltiske innbyggere i Gallia (moderne Frankrike, Belgia og nordlige Italia). I videre forstand utgjør det varianter av det keltiske språk som ble snakket over det meste av Sentral-Europa («østkeltisk»), deler av Balkan, og Anatolia (galatisk), og som det er antatt var meget beslektet med.[1][2] Det mer avvikende lepontisk i nordlige Italia har tidvis blitt gruppert under gallisk.[3][4]

Gallisk
RegionGallia
Antall brukere0
Utdødd7. århundre
Lingvistisk
klassifikasjon
indoeuropeisk
keltisk
kontinentale keltiske språk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Språkkoder
Glottologtran1289

Sammen med lepontisk og keltiberisk som ble snakket på den iberiske halvøy utgjør gallisk geografisk sett fastlandskeltiske språk. De nøyaktige lingvistiske slektskapene blant dem, foruten mellom dem og moderne øykeltiske språk, er usikker og gjenstand for akademisk debatt i og med den knappe dokumentasjonen.

Gallisk er dokumentert i rundt 800 inskripsjoner, mange av dem fragmentariske, inkludert kalendere, skrift på potteskår, gravmonumenter, korte dedikasjoner til guddommer, innskrift på mynter, utsagn om eierskap, og andre tekster, muligens tavler med forbannelser og besvergelser. Galliske tekster ble først skrevet med gresk alfabet i det sørlige Gallia og i en rekke gammelitaliske alfabet i nordlige Italia. Etter den romerske erobringen av disse regionene, ble det latinske alfabetet innført som skriftkode.[5] Gallisk ble fortrengt av vulgærlatin[6] og en rekke germanske språk fra 400-tallet og framover.

Historie

rediger

De tidligste kontinentale keltiske nedskrivningene som kan dateres til så tidlig som 500-tallet f.Kr., er leptoniske. De ble funnet i Gallia Cisalpina, og var i form av det etruskiske alfabetet. Nedskrivninger med det greske alfabetet har blitt datert til å være fra 200-tallet f.Kr. Disse ble funnet nær munningene til elven Rhône. Senere nedskrivninger som skriver seg fra romersk gallisk, har stort sett vært skrevet med det latinske alfabetet.

Gregorius av Tours skrev på 500-tallet at det fantes noen innbyggere fra hans region som fortsatt kunne snakke gallisk.

Grammatikk

rediger

Tallord

rediger
Tall Gallisk Walisisk Bretonsk Gammelirsk Irsk keltiberisk Latin
1 cintus, cintuxos cynt «før», cyntaf «først» kent «foran» céta céad «først» prīmus
2 allos ail eil aile «andre» eile secundus
3 tritios trydydd trede treide treas tertius
4 petuarios pedwerydd pevare cethramad quārtus
5 pinpetos pumed pempet cóiced quīntus
6 suexos chweched c'hwec'hved seissed sextus
7 sextametos saithfed seizhved sechtmad septimus
8 oxtumetos wythfed eizhved ochtma octāvus
9 nametos nawfed naved nómad nōnus
10 decametos, decometos degfed degvet dechmad dekametam decimus

Som man kan forvente etter mange års utvikling, er gallisk mer likt latin enn de moderne keltiske språkene er like romanske språk i dag.

Referanser

rediger
  1. ^ Stifter (2012), s. 107
  2. ^ Eska (2008a), s. 166
  3. ^ Eska (2008a); sammenlign Watkins (1999), s. 6
  4. ^ McCone (1996)
  5. ^ Eska (2008a), s. 167–168
  6. ^ For den eldste utviklingen av vulgærlatin, se Mohl (1899): Introduction à la chronologie du latin vulgaire og Wagner (1965): Introduction à la linguistique française, avec supplément bibliographique, s. 41 for bibliografi.

Litteratur

rediger
  • Eska, Joseph F. (2008a): «Continental Celtic» i: Woodard, Roger D.: The Ancient Languages of Europe, Cambridge: Cambridge UP, s. 165–188
  • McCone, Kim (1996): Towards a relative chronology of ancient and medieval Celtic sound change, Maynooth
  • Stifter, David (2012): Old Celtic Languages (lecture notes), Københavns Universitet
  • Watkins, Calvert (1999): «A Celtic miscellany» i: Jones-Blei, K. et al.: Proceedings of the Tenth Annual UCLA Indo-European Conference, Los Angeles 1998, Washington: Institute for the Study of Man, s. 3–25

Eksterne lenker

rediger