Keltiberisk er et utdødd keltisk språk som ble talt av keltibererne i dagens sentrale Spania før og under Romerrikets tid. Veldig lite er kjent om språket, som kun er attestert i noen førromerske stedsnavn på Den iberiske halvøya som overlevde lenge nok til å bli nevnt i dokumenter, i formler som ble brukt i noen personnavn (som gir hint om grammatikk), og i noen inskripsjoner i bly- og bronseplater skrevet med keltiberisk skrift.

Keltiberisk
ukjent
Uttaleukjent
Brukt iKeltiberia
RegionDen iberiske halvøy
Antall brukere0 (2023)
UtdøddRundt eller før 4. århundre
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Keltisk
Fastlandskeltisk
Keltiberisk
SkriftsystemDet iberiske alfabetet, det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-3xce
Glottologcelt1247

Nok av språket har blitt bevart til at man vet at det var Q-keltisk (i likhet med goidelske språk), og ikke P-keltisk som gallisk. Siden brittonske språk også er P-keltiske, men som øykeltiske språk er nærmere beslekta med goidelske språk enn gallisk, viser dette at P/Q-delinga er parafylisk: endringa fra *kw til p fant sted i brittonsk og gallisk på et tidspunkt da de allerede var forskjellige språk. Keltiberisk og gallisk grupperes ofte sammen som kontinentalkeltiske språk, men det finnes ingen beviser på at de har fellestrekk som har forekommet etter inndelinga i øykeltiske og kontinentalkeltiske språk.

Litteratur rediger

  • Jordán Cólera, C. (2005). Celtibérico. Zaragoza.
  • Hoz, Javier de. (1996). The Botorrita first text. Its epigraphical background; i: Die größeren altkeltischen Sprachdenkmäler. Akten des Kolloquiums Innsbruck 29. April – 3. Mai 1993, red. W. Meid og P. Anreiter, 124–145, Innsbruck.
  • Mallory, J. P. (1989). In Search of the Indo-Europeans. Thames & Hudson. ISBN 0-500-05052-X
  • Meid, Wolfgang. (1994). Celtiberian Inscriptions, Archaeolingua, red. S. Bökönyi og W. Meid, Series Minor, 5, 12–13. Budapest.