Heckler & Koch G3

militært automatgevær
(Omdirigert fra «G3SG/1»)

G3 står for Gewehr 3 (Gevær 3) og er et militært automatgevær som fremstilles av den tyske våpenfabrikanten Heckler & Koch. Geværet ble innført som standard tjenestevåpen i det tyske Bundeswehr i 1959, og er eller var i tjeneste i adskillige andre land. G3 bruker kaliber 7.62 x 51 mm NATO ammunisjon. I Norge ble geværet produsert på lisens av Kongsberg Våpenfabrikk som AG-3.

G-3
Basisdata
OpphavslandTysklands flagg Tyskland
TypeAutomatgevær
Produsent(er)Heckler & Koch
Innført1959
Bruker(e)Portugal, Tyrkia, Pakistan, Iran
Tekniske data
Kamring7,62 x 51 mm NATO
MekanismeRekyldrevet, rulleforsinket
Skuddtakt600 skudd/min
Vekt4,41
Vekt, ladd4,7 kg
Lengde1026
Magasinkapasitet20

Historie rediger

I 1949 ansatte den spanske, statseide institusjonen CETME (Centro de Estudios Técnicos de Materiales Especiales) den tyske ingeniøren Ludwig Vorgrimler, som hadde jobbet for det berømte tyske Mauserwerke før og under andre verdenskrig. Vorgrimler hadde jobbet med det eksperimentelle automatgeværet Sturmgewehr 45 (StG.45(M)). Dette våpenet tjente som utgangspunkt for forskjellige våpen hos CETME og senere hos Heckler & Koch.[1]

Da Vest-Tyskland trengte et nytt enhetsvåpen tidlig på 1950-tallet valgte de opprinnelig belgiske FN FAL, approbert som G1. De ønsket å produsere geværet selv på lisens, men fikk ikke til en avtale med belgierne. En lisens for CETME-riflen var derimot mulig å få kjøpt, og den tyske staten kjøpte produksjonslisens og overførte den til Heckler & Koch. I 1959 ble G3 innført i det vesttyske forsvaret.[2]

I 1960 startet utprøvingen av kandidater for ny enhetsrifle til det norske Forsvaret. Det var av økonomiske og politiske årsaker at G3 tilslutt ble approbert i 1966, da under navnet AG-3. Den viktigste konkurrenten FN FAL var dyr og produksjonsprosessen komplisert, samtidig som det var tvilsomt om våpenet kunne produseres på lisens i Norge. Hanevik[3] mener at det allerede var blitt tatt for gitt at Norge skulle velge G3 da denne avtalen ble undertegnet.

Varianter rediger

 
I svensk tjeneste som Ak 4.

G3 har tjent som basis for en rekke andre våpen fra Heckler & Koch.

Rifler og karabiner rediger

G3
Den originale modellen basert på CETME-riflen.
G3A1
G3 med en eksperimental foldekolbe som minner om den på MP40-maskinpistolen. Den ble imidlertid droppet på grunn av stor rekyl.
G3A2
G3 med et nytt baksikte, som var mere robust.
G3A3
Den mest utbredte versjonen. Forbedret baksikte og kolbe og framskjefte av plast.
G3A3A1
Versjon av G3A3 som kunne brukes av både venstre- og høyrehendte.
G3A4
En utgave med teleskopkolbe. Denne utgaven kunne fås utstyrt med kikkertsikte, og het de G3A4 ZF (ZF står for Zielfernrohr, kikkert)
G3A4A1
Versjon av G3A4 som kan brukes av venstrehendte.
G3KA4
Karabinversjonen av G3. Den har et løp på 315 mm og teleskopkolbe.
G3KA4A1
Utgave av G3KA4 som kan brukes av venstrehendte.
G3A5
Den danske utgaven av G3. Skiller seg ut ved at sluttstykket kan lukkes lydløst. Heter i dansk tjeneste Gv m/75.
G3A6
Iransk utgave av G3A3.
G3A7
Tyrkisk utgave av G3A3.
G3A7A1
Tyrkisk utgave av G3A4.
Ak 4
Svensk variant. I Sverige ble det på sent 1950- og tidlig 1960-tallet testet en modifisert variant av det svenske Ag m/42, den amerikanske M14, sveitsiske Sig 510, tyske G3 og belgiske FN FAL. Valget falt på G3, hvorav noen ble levert av Heckler & Koch, resten av Carl-Gustaf Gevärsfaktori og Husqvarna våpenfabrikk ( 1965-70 ) og Gevärsfaktoriet i Eskilstuna ( 1970 – 1985 ). Ak 4 er for det meste utfaset til fordel for Ak 5, bortsett fra svensk HV som bruker en oppgradert Ak 4 med optisk sikte kjent som Ak 4b.

Spesialiserte G3er rediger

G3-TGS
Er en G3 med en 40 mm HK79 granatkaster under løpet.
G3A3ZF
Er G3A3 med kikkertmontasje og -sikte.
G3SG/1
Skarpskyttervariant.
HK91
Halvautomatisk utgave for det sivile markedet.

G3SG/1, MSG90 / MSG3, PSG-1 og HK33SG/1 er andre skarpskyttergeværer basert på G3.

Referanser rediger

  1. ^ Modern Firearms: CETME A, B, modelo 58, C Assault Rifles
  2. ^ «Modern Firearms: Heckler & Koch G3 Assault Rifle». Arkivert fra originalen 13. juli 2007. Besøkt 20. juni 2007. 
  3. ^ Karl Egil Hanevik: Norske militærgeværer etter 1867, ISBN 82-993143-1-3

Litteratur rediger