Artikkelen inngår i serien om

Hordalands historie

Lyse kloster
Kronologisk

Under siste istid

Første bosetning

Middelalderen

Etter reformasjonen

Andre verdenskrig

Det moderne Hordaland

Geografisk

Askøys historie

Austevolls historie

Austrheims historie

Bergens historie

Bømlos historie

Eidjords historie

Etnes historie

Fedjes historie

Fitjars historie

Fjell kommunes historie

Fusas historie

Granvins historie

Jondals historie

Kvams historie

Kvinnherads historie

Lindås' historie

Masfjordens historie

Melands historie

Modalens historie

Oddas historie

Os i Hordalands historie

Osterøys historie

Øygardens historie

Radøys historie

Samnangers historie

Stords historie

Sund kommunes historie

Sveios historie

Tysnes’ historie

Ullensvangs historie

Ulviks historie

Vaksdals historie

Voss' historie

Fusas historie starter i perioden med Ous herad.

Fusa var i perioden 18371854 del av Ous herad sammen med Samnanger og Os. Fusa ble skilt fra Ous som egen kommune og egen prestegjeld fra 1855. I 1903 ble Fusa igjen delt i tre kommuner etter grensene for kirkesogn. Fusa, Strandvik og Hålandsdal var egne kommuner i perioden 19031963. Fra 1964 ble Fusa kommune samlet til en storkommune, slik som den er kjent i dag. Kommunesenteret i det nye Fusa ble Eikelandsosen.

Kongedømmet Fusa rediger

Kongedømmet Fusa var et kunstprosjekt for å utforske spørsmål knyttet til begrepet identitet. Den 21. juni 2003 ble Fusa kommune erklært som egen stat under en seremoni på Eide. Kunstneren Morten Holmefjord ble av formannen i eldrerådet utnevnt til visekonge. Kommunen ble slik til Kongedømmet Fusa. Forholdet mellom visekongen og de folkevalgte var regulert i Engeviktraktaten, som ble signert av daværende ordfører Asbjørn Heidal og visekongen.

21. juni 2004 gav Fusa Sentralbank ut den nye valutaen fusisk krune (FSK). Ei fusisk krune var like mye verd som 100 norske kroner. Året etter utgav Sentralbanken i samarbeid med Det viseregale kontoret et eget sett med brevmerker for Fusa.

21. juni 2005 ble Fusapasset lansert. I tillegg til mange vanlige passfunksjoner, inneholdt Fusapasset bl.a. en statskalender for kongedømmet, lister over viseregale og kongelige verv, forvaltning og reglement, en revidert utgave av Engeviktraktaten og 10 teser for kongedømmet Fusa. Forsiden viste Fusas riksvåpen og bar teksten «Fusa», «pass», «Kingdom of Fusa» og «Passport».

Kongedømmet Fusa ble aldri anerkjent som selvstendig stat i juridisk sammenheng. Allikevel rakk landet å få et omfattende representasjonskorps den korte tiden det eksisterte. Det hadde utenriksråd, ambassadører, konsuler og generalkonsuler i flere land og i en rekke norske byer, såvel som omreisende representanter.

Æresfusinger rediger

Det viseregale kontoret rakk å dele ut seks æresborgerskap, som gav disse personene tittelen æresfusing:

Kongedømmet Fusa avvikles rediger

Den 12. september 2005 ble det holdt en folkeavstemning i Fusa om kongedømmets fremtid. Resultatet ble 680 stemmer for å holde frem som egen stat (42,8%), 908 stemmer imot (57,2%) og 22 henlagte stemmer, til sammen 1 610 stemmer av 2 757 med stemmerett (et fremmøte på 60,6%).

Nyttårsaften 2006 ble Kongedømmet Fusa høytidelig nedlagt da visekongen abdiserte som følge av flertallets nei. Representasjonskorpset fikk avskjed, kongekronen ble sluppet i vannet midtfjords, visekongen reiste i eksil til Sør-Amerika, og Fusa gikk tilbake til en styreform som en vanlig, norsk kommune.

Tusenårssted rediger

Kommunens Tusenårssted er sentrumsområdet Leiro i kommunesenteret Eikelandsosen. Området ble definert i en ny reguleringsplan i kommunen og er tenkt å bli en park / et torg mellom det gamle og det nye sentrumsområdet.