Fritz Schäffer

tysk politiker

Fritz Schäffer (født 12. mai 1888 i München, død 29. mars 1967 i Berchtesgaden) var en tysk politiker for Bayerische Volkspartei og CSU. Schaffer var Forbundsrepublikken Tysklands første finansminister og senere også landets justisminister.[7]

Fritz Schäffer
Schäffer på valgplakat under valget i Tyskland 1957. Teksten sier: «Valutaens beskytter. Fritz Schäffer»
Født12. mai 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5]
Død29. mars 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Berchtesgaden[6]
BeskjeftigelseJurist
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
PartiBayerische Volkspartei
Christlich-Soziale Union in Bayern
NasjonalitetTyskland
Medlem avMünchener Burschenschaft Franco-Bavaria
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bayerns kultusminister
1920–1920
Bayerns finansminister
1931–1933
ForgjengerKarl Ritter von Deybeck
EtterfølgerLudwig Siebert
Ministerpresident i Bayern
mai–september 1945
ForgjengerPaul Giesler
EtterfølgerWilhelm Hoegner
Tysklands finansminister
1949–1957
RegjeringAdenauer I, Adenauer II
ForgjengerAlfred Hartmann
EtterfølgerFranz Etzel
Tysklands justisminister
1957–1961
RegjeringAdenauer III
ForgjengerHans-Joachim von Merkatz
EtterfølgerWolfgang Stammberger

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Fritz Schäffer gikk på folkeskole i Ingolstadt, på gymnasium i München og Neuburg an der Donau, og studerte jus i München.

Politisk karrière

rediger
 
Fra venstre Alois Hundhammer, Fritz Schaffer og Eugen Gerstenmaier (1959)

Han meldte seg som frivillig til hæren under første verdenskrig. I 1917 ble han utskrevet fra militærtjeneste på grunn av en tilstand av sjokk.

Schaffer gikk etter studiene inn i den bayerske statsadministrasjonen. Han ble i 1920 bayersk minister (såkalt Staatsminister) for undervisning og kultur (kultusminister). Han var fra 1929 til 1933 leder av BVP og fra 1931 til 1933 Bayerns finansminister.

Schäffer ble i 1933 kortvarig arrestert og arbeidet deretter som advokat i München. Han representerte blant annet en rekke katolske organisasjoner. Etter 20. juli-attentatet satt Schäffer fra 24. august til 8. oktober 1944 i Dachau konsentrasjonsleir.

Etter den andre verdenskrigen ble han av de amerikanske okkupasjonsstyrkene en kort periode av 1945, innsatt som midlertidig ministerpresident i Bayern og samtidig delstatens finansminister. Han ble avskjediget allerede i september samme år da han etter amerikanernes mening ikke i tilstrekkelig grad fjernet tidligere NSDAP-medlemmer fra statsadministrasjonen.[8] Sommeren 1945 deltok han i grunnleggelsen av CSU. I partiet sto han i konflikt med Josef Müller som sto for en partilinje uten tilknytning til en bestemt konfesjon.

Schäffer var fra 1949 til 1961 medlem av Forbundsdagen. Han var finansminister i regjeringene Adenauer I og Adenauer II og justisminister i regjeringen Adenauer III.

Som Schäffers viktigste bidrag til det politiske liv var deltakelsen i oppbygningen av Tysklands politiske system og næringsliv gjennom en solid finanspolitikk.[9] Schaffers forhandlinger med DDR-generalen Vincenz Müller om gjenforening av de to tyske statene førte ikke frem.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000426, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schäffer-fritz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11001935, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internettsiden til Bayerisches Staatsregierung: Die Bayerischen Ministerpräsidenten seit 1945 Arkivert 7. mai 2008 hos Wayback Machine. besøkt 20. juni 2014
  8. ^ Haus der bayerische Geschichte, internettside: Bayern nach dem II. Weltkrieg besøkt 20. juni 2014
  9. ^ Menges, Franz, «Schäffer, Fritz», Neue Deutsche Biographie 22 (2005), s. 516-518 (internettutgaven)

Eksterne lenker

rediger