Friedrichshof-kollektivet

Friedrichshof-kollektivet, eller «Aktionsanalytische Organisation», var en venstreradikal kollektivbevegelse med hovedsete i Friedrichshof i Østerrike og avdelinger over hele Europa. Organisasjonen ble grunnlagt i Wien i 1972 av en krets rundt kunstneren Otto Muehl og ble oppløst i 1990.

På det meste bodde over 200 mennesker i senteret i Friedrichshof og flere hundre andre i tilknyttede kollektiver først og fremst i tysktalende land. Et AA-kollektiv eksisterte kortvarig i Asker utenfor Oslo. Kollektivene ble i stor grad finansiert gjennom salg av dongeriklær i egne utsalg og gjennom brukerbetaling på kurs i bevegelsens filosofi og praksis.

AAOs ideologi omfattet skarp sivilisasjonskritikk med økologiske elementer, men vendte seg mot sekstiåtternes svermeri for autoritær kommunisme. Kollektivet praktiserte fri seksualitet innad og anså det monogame parforholdet som et hinder for individets selvrealisering. Man praktiserte en kollektivistisk barneoppdragelse der barna ikke skulle ha noe spesielt forhold til sine biologiske foreldre.

AAO forutsatte at individets frigjøring måtte omfatte gjenopplevelse av traumer fra fødsel og oppvekst gjennom såkalt "Selbstdarstellung". Organisasjonens psykologiske teorier var i stor grad basert på tankene til Wilhelm Reich og Arthur Janov.

Otto Muehl var den ubestridte og sterkt autoritære lederen. Han ble i 1991 dømt til en lengre fengselsstraff for sexovergrep mot mindreårige, maktmisbruk og narkotikaforbrytelser. Otto Muehl tilstod de fleste forholdene, og har senere uttalt til Bayerischer Rundfunk at en rekke medlemmer av Friedrichshof-kollektivet deltok i seksuelt misbruk. Enkelte tidligere medlemmer har beskrevet kollektivet som et fengsel, og gruppen blir også beskrevet som en «psychosekt».

Et av de norske medlemmene av kollektivet var Wencke Mühleisen.

Litteratur

• FRIEDRICHSHOF from the happening to the commune.
• Wencke Mühleisen: Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden. (Gyldenal Norsk Forlag, 2015