Åpne hovedmenyen

Friedrich Rosen

tysk diplomat og politiker
Friedrich Rosen
Dr. Rosen LCCN2014712886.jpg
Født30. august 1856
Leipzig
Død26. november 1935 (79 år)
Beijing
Utdannet ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Paris, Sorbonne, Georg-August-Universität Göttingen, Universitetet i Leipzig
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Nasjonalitet Tyskland

Friedrich Felix Baldouin Rosen (født 30. august 1856 i Leipzig, død 17. november 1935 i Beijing) var en tysk orientalist, diplomat og politiker. Han var sitt lands utenriksminister fra mai til oktober 1921. 

Innhold

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, utdannelse og tidlig virkeRediger

Hans foreldre var Georg Friedrich Wilhelm (egentlig Ballhorn) Rosen (1820-1891) og Serena Anna Moscheles. Friedrich Rosens mor var av britisk-jødisk herkomst.[1] Friedrich Rosen tilbrakte flere av sine ungdomsår i Jerusalem, der hans var var prøyssisk konsul. 

Rosen studerte i Berlin, Leipzig, Göttingen og i Paris.[2] Han reiste i 1887 i det daværende Persia og ble i 1880 lærer i hindustani i Berlin.

KarrièreRediger

I 1899 ble han tysk konsul i Jerusalem, og i 1900 rådgiver i orientalske spørsmål i Tysklands utenriksdepartement. Han var i perioden 1905 til 1910 tysk ambassadør i Tanger, og deltok på Algeciraskonferansen om den første marokkokrisen. Senere tjenestegjorde han blant annet i București, Lisboa og Haag.

Som sendemann i Lisboa fikk Rosen oppdraget med å erklære Portugal krig 9. mars 1916.[2] Krigserklæringen hadde sin bakgrunn i Tysklands territoriale krav i Afrika. Rosen fikk reise hjem til Tyskland fra Lisboa, under fritt leide. I november 1916 tiltrådte han som ambassadør i Haag, og ble i stillingen til 1921. Han medvirket i denne stillingen til at Nederland forble nøytralt under den første verdenskrigen. I 1916 og 1917 tok han til orde for en fred basert på status quo.     

UtenriksministerRediger

Rosen ble i 1921 utnevnt som utenriksminister i Wirths første regjering.[2] Da han selv ikke hadde noen sympati for det parlamentariske demokrati, fikk han ingen særlig innflytelse, men ble stående i skyggen av Wirth og Rathenau. Den 25. august 1921 undertegnet Rosen og den amerikanske representant Ellis Loring Dresel, fredsavtalen med USA. Rosen gikk ut av regjeringen 22. oktober 1921 som følge av delingen av Schlesien, og var deretter ikke lenger aktiv i politikken.          

Friedrich Rosens fremste mål i utenrikspolitikken var å skape jevnbyrdighet med England,[2] og hans arbeid for å lage avtale med England om de portugisiske koloniene tjente dette formålet. Han prøvde også å skaffe Englands bistand i spørsmålet om Øvre Schlesien. Han uttrykte seg kritisk til tysk utenrikspolitikk både før og under den første verdenskrigen. Som leder av Selskapet til utredning av krigsårsaker (Gesellschaft für Erforschung der Kriegsursachen) var han også kritisk til bestemmelsene om Tysklands krigsgjeld i Versaillestraktaten.          

Friedrich Rosen ble allerede fra 1933 utsatt for antisemittisk hets fra nasjonalsosialistene.[1] Hans sønn Georg Rosen måtte av samme grunn forlate sin diplomatiske post i 1938.[1]          

Litterær produksjonRediger

Rosen utga tyrkiske og persiske parlører og en persisk grammatikk, og oversatte Omar Khayyāms firelinjede dikt, rubajat.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d «Friedrich Rosen (1856-1935)». Goethe-Institut. Arkivert fra originalen 6. januar 2006. Besøkt 16. desember 2015. 
  2. ^ a b c d Herbert Müller-Werth , Wolfgang Elz (2005). «Rosen, Friedrich Felix Balduin». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 16. desember 2015.