Friedrich Gogarten

tysk teolog og forfatter

Friedrich Gogarten (født 13. januar 1887 i Dortmund i Tyskland, død 16. oktober 1967 i Göttingen i Tyskland) var en tysk luthersk teolog. Han utgav syv bøker mellom 1921 og 1957.

Friedrich Gogarten
Født13. januar 1887
Dortmund, Tyskland
Død16. oktober 1967
Göttingen, Tyskland
BeskjeftigelseProfessor i Teologi
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Gogarten studerte teologi til 1912 i Jena, Berlin og Heidelberg. De lærere som preget ham mest var Adolf von Harnack, Ernst Troeltsch og Wilhelm Herrmann.[trenger referanse]

Prest, professor rediger

Han ble i 1925 prest i Dorndorf og privatdosent i systematisk teologi ved universitetet i Jena, og ble senere professor i systematisk teologi ved universitetet i Breslau (1931–35) og universitetet i Göttingen (1935–55).

Under Barths ledelse skilte Gogarten seg fra den fremherskende liberalteologi slik den var representert av Albrecht Ritschl og andre. Han stilte seg i motsetning til den historisisme og antroposentrisme som florerte i protestantisk teologi på 1800-tallet ved å vektlegge den absolutte antitese mellom Gud og menneske.[1]

Blant hans mest kjente og samtidsig mest omdiskuterte skrifter erDie religiöse Entscheidung (1921), Von Glauben und Offenbarung (1923), Illusionen (1926) og Theologische Tradition und theologische Arbeit (1927). Et av hans viktigste arbeider var Politische Ethik (1932), der han utvikler en «ordningsteologi» som kom til å få stor betydning i senere luthersk teologi.[trenger referanse] Den fremste skapelseordningen er ifølge Friedrich Gogarten staten, hvis oppgave er å stå i mot de verste konsekvensene av menneskets synd. Gogarten skiller skarpt mellom lov og evangelium, noe som ledet ham til den slutning at det ikke finnes noen spesifikt kristen sosialetikk.

Litteratur rediger

  • Timothy Goering: Friedrich Gogarten (1887-1967). Religionsrebell im Jahrhundert der Weltkriege (Studien zur Ideengeschichte der Neuzeit, Bd. 51), Berlin/Boston 2017
  • Theodor Strohm: Konservative politische Romantik in den theologischen Frühschriften Friedrich Gogartens, Berlin 1961
  • Alexander Schwan: Geschichtstheologische Konstitution und Destruktion der Politik. Friedrich Gogarten und Rudolf Bultmann, Berlin 1976
  • Christof Gestrich: Neuzeitliches Denken und die Spaltung der dialektischen Theologie. Zur Frage der natürlichen Theologie, Tübingen 1977
  • Michael Weinrich: Der Wirklichkeit begegnen … Studien zu Buber, Grisebach, Gogarten, Bonhoeffer und Hirsch, Neukirchen-Vluyn 1980
  • Friedrich Wilhelm Graf: Friedrich Gogartens Deutung der Moderne, i: Zeitschrift für Kirchengeschichte 100. 1989, s. 169–230
  • Matthias Kroeger: Friedrich Gogarten. Leben und Werk in zeitgeschichtlicher Perspektive. Mit zahlreichen Dokumenten und Materialien, Bd. 1, Stuttgart 1997
  • Martin Leiner: Gottes Gegenwart. Martin Bubers Philosophie des Dialogs und der Ansatz ihrer theologischen Rezeption bei Friedrich Gogarten und Emil Brunner, Gütersloh 2000

Referanser rediger

  1. ^ Kroeger, Matthias (1997). Friedrich Gogarten. Leben und Wirken in zeitgeschichtlicher Perspektive - mit zahlreichen Dokumenten und Materialien (tysk). 1. Stuttgart: Kohlhammer. ISBN 3-17-014979-2.