Liberalistisk Ungdom

norsk politisk ungdomsorganisasjon
(Omdirigert fra «Fredrik Laving»)

Liberalistisk Ungdom (LibUng), er et selvstendig ungdomsparti tilknyttet Liberalistene. Ungdomsorganisasjonen ble opprettet i 2004 med Lasse K. Lien som leder. Nåværende president er Carl Fredrik G. Løken, organisatorisk visepresident er Otto Leisner, politisk visepresident er Victoria Sveinsson og sekretær er Martin Luco Birkeland. Liberalistisk Ungdom hadde per 2019 om lag 950 medlemmer fordelt over hele landet.[trenger referanse]

Liberalistisk Ungdom
Leder(e)Carl Fredrik G. Løken
Grunnlagt19. mai 2004
ForgjengerMagnus Langsæter
HovedkvarterOslo
Antall medlemmer950 (2019)
IdeologiMinarkisme klassisk liberalisme Laissez-faire
Nettstedwww.libung.no (no)

Ideologi rediger

Liberalistisk Ungdom har en prinsipiell forankring i de liberalistiske verdier og er tilhenger av individets frihet, eiendomsrett og ytringsfrihet. Ungdomspartiet sier seg enig med moderpartiet på alle punkter og er vedtektsfestet underlagt Liberalistenes prinsipprogram[1] som grunnlag for sin egen politikk.

Ideologien til både ungdoms- og moderpartiet er klassisk liberalisme. Den bygger på ideer med røtter tilbake til antikkens greske filosof Aristoteles og til opplysningstidens liberale tenkere som John Locke, John Stuart Mill og Adam Smith. Liberalistisk Ungdom er en sammensetning av medlemmer med politiske innslag fra diverse ideologier som objektivisme, voluntaryisme, anarkokapitalisme og minarkisme hvorav alle er enige om veien mot en konstitusjonell rettsstat som vektlegger enkeltmenneskets ukrenkelige rett til liv, frihet og eiendom.

LibUngs liberalistiske ideologi vektlegger den såkalte negative friheten, definert som frihet fra noe – frihet fra tvang eller vold. «Negativ frihet» innebærer at man er sikret frihet fra andres «frihet» til å krenke deg. Din frihet slutter der andres begynner. Den klassiske liberalismen bunner slik sett ned i eiendomsrett; man har rett til sin egen kropp og sitt eget liv og kan forvalte denne slik man ønsker, gitt at dette ikke går ut over noen andre. Liberalistisk Ungdom anser denne rettigheten som det viktigste i et samfunn. Eiendomsretten skal være fundamental og ukrenkelig.

Staten er det organet som skal beskytte borgernes rettigheter. Et individs rettigheter kan kun bli ivaretatt i en rettsstat der alle spiller etter de samme reglene. Det vil si at lovene er universale og like for alle. Prinsippet om å beskytte individets rett til å leve i fred gjør at staten får et spesifikt sett med begrensede, men likevel omfattende funksjoner:

Samfunnet skal ideelt styres av en nattvekterstat, der eneste legitime funksjon skal være å beskytte individets liv og frihet fra initieringen av tvang og vold, som inkluderer forbud mot tyveri, hærverk, overgrep og mord. Derav følger det at staten skal tilby utelukkende tre tjenester; politi, rettsvesen og militær. Andre statlige tjenester, som grunnskoler, infrastruktur og sykehjem, skal over en lengre periode fases ut og privatiseres og finansieres sivilt. All frivillig og offerløs aktivitet, eksempelvis gambling, narkotikabruk og uregistrerte markedstransaksjoner, som liberalisering av taxinæringen og prostitusjon, skal legaliseres.

Liberalistisk Ungdom motsetter seg alle former for beskatning og ekspropriasjon og vil at nattvekterstaten ideelt sett skal finansieres frivillig ettersom de ser på skatter og avgifter som umoralske og illegitime inngripen i menneskets rett til privat eiendom.

Politisk plattform rediger

Til valget i 2019 har ungdomspartiet lagt vekt på å promotere ideen om personlig og økonomisk frihet i form av mer valgfrihet og selvbestemmelse lagt opp mot dagens politiske virkelighet i et sosialdemokrati. De ønsker å fremme alternative løsninger når det gjelder stat og kommunes lovpålagte oppgaver, som stykkprisfinansiering og konkurranseutsetting av dagens offentlige oppgaver.

De valgte fokussakene er å stå opp for den ukrenkelige eiendomsretten, å senke skatter, å verne om ytringsfrihet og å omprioritere politiets ressursbruk når det gjelder såkalt offerløs kriminalitet. Liberalistisk Ungdom har vært spesielt muntlige når det gjelder legalisering av rusmidler, å deregulere boligmarkedet og å fjerne eiendomsskatten.

Historie rediger

Liberalistisk ungdom ble opprinnelig stiftet den 19. mai 2004 som Det Liberale Folkepartis ungdomsorganisasjon under navnet Det Liberale Folkepartiets Ungdom, men på det konstituerende landsmøtet i januar 2005 ble det vedtatt at navnet skulle være Liberalistisk Ungdom. I 2014 endret Liberalistisk Ungdom moderparti fra Det Liberale Folkeparti til det nyetablerte partiet Liberalistene.

Etter en lengre periode med mindre aktivitet ble det fremmet et ønske om å omstrukturere organisasjonen. Like etter lokalvalget i Oslo i 2015, da Liberalistene for første gang stilte lister til valg, ble Liberalistisk Ungdom samlet på Burger King Majorstuen til det som i praksis ble et nytt stiftelsesmøte. Til stede var Tonje Brubak, Gregor Taube, Sven Randmæl, Bård Årnes og Fredrik Laving. Førsteutkast til nye vedtekter ble skrevet og senere vedtatt på landsmøtet i august 2016. Tittelen «president» til organisasjonens leder ble valgt da de ville sette lys på at de ønsket en konstitusjonell republikk.[trenger referanse]

Organisasjon rediger

Som med moderpartiet har Liberalistisk ungdom en organisasjonsstruktur med stor grad av selvstendighet for de enkelte fylkes- og lokalforeningene.

Liberalistisk ungdoms øverste myndighet er landsmøtet som samles hvert år. Landsmøtet velger et sentralstyre og er den øverste myndighet når det gjelder politiske og organisatoriske vedtak. Endring av organisasjonens reglement kan kun foretas på landsmøtet. Sentralstyret består av opptil syv personer, herav en president og to visepresidenter samt opptil fire vararepresentanter.[2]

Øvre aldersgrense for å være med i ungdomspartiet er 35 år. Partiet gjennomførte landsmøte i mars 2020 selv om korona-krisen da allerede hadde begynt.[3]

Sentralstyret rediger

Sentralstyret 2023-2024 rediger

  • President: Carl Fredrik G. Løken
  • Politisk visepresident: Victoria Sveinsson
  • Organisatorisk visepresident: Simen Haugen
  • Sekretær: Kasper Sveinsson
  • Styremedlem: Magnus Drange
  • Styremedlem: Jon Bernhard Tollaksen Mølstre
  • Styremedlem: Sebastian Oris Johannessen
  • 1. Varamedlem:: Otto Leisner
  • 2. Varamedlem: Eivind W. Kårbø

Sentralstyret 2022 – 2023[4] rediger

  • President: Carl Fredrik G. Løken
  • Politisk visepresident: Victoria Sveinsson
  • Organisatorisk visepresident: Otto Leisner
  • Sekretær: Martin Luco Birkeland
  • Styremedlem: Kasper Sveinsson
  • Styremedlem: Simen Haugen
  • Styremedlem: Eivind W. Kårbø
  • 1. Varamedlem:: Kathinka Louisa Aalberg
  • 2. Varamedlem: Christoffer H. Nilsen
  • 3. Varamedlem: Gaute Hagen
  • 4. Varamedlem: Bendik Sæther Wessel

Sentralstyret 2021 – 2022[5] rediger

  • President: Magnus Langsæter
  • Organisatorisk nestleder: Carl-Marcus Søfteland
  • Politisk visepresident: Eirik Skollenborg Wikerøy
  • Sekretær: Bjørnar Andreassen
  • Styremedlem: Victoria Sveinsson
  • Styremedlem: Lukas Krondorf
  • Styremedlem: Eivind W. Kårbø
  • 1. Varamedlem:: Otto Leisner
  • 2. Varamedlem: Martin Løes Johnsrud
  • 3. Varamedlem: Christoffer Nilsen
  • 4. Varamedlem: Nicolay Normann Grundt

Ekstraordinært sentralstyre 2021 rediger

  • President: Benjamin Bringsås
  • Visepresident: Andreas Kristiansen
  • Sekretær: Bjørn Christian Andresasen
  • Organisatorisk visepresident: Carl-Marcus Søfteland
  • Styremedlem: Victoria Sveinsson
  • Styremedlem:
  • Styremedlem: Lukas Krondorf
  • 1. Varamedlem:
  • 2. Varamedlem:

Sentralstyret 2020 – 2021 rediger

  • President: Benjamin Bringsås
  • Visepresident: Andreas Kristiansen
  • Sekretær: Bjørn Christian Andresasen
  • Organisatorisk visepresident: Bård Årnes
  • Styremedlem: Victoria Sveinsson
  • Styremedlem: Daniel Madsen Nordseth
  • Styremedlem: Lukas Krondorf
  • 1. Varamedlem: Knut Are Sedsbøe
  • 2. Varamedlem: Marcus Søfteland

Ledelsehistorie rediger

Liberalistisk Ungdom ledes av en president. Ungdomspartiets styre består av totalt syv representanter og to vararepresentanter.[6]

Periode President Organisatorisk visepresident Politisk visepresident Sekretær
2004–2006 Lasse Lien
2007–2008 Lei Yang
2008–2011 Lars-Erik Bruce
2012–2013 Bjørnar Tømmerås
2014–2015 Petter Hagelien
2015–2018 Fredrik Laving Sven Randmæl Benjamin Willoch
2018-2019 Benjamin Bringsås[6] Odd Marius Rutle Bård Årnes
2019–2020 Benjamin Bringsås Bård Årnes Sebastian Damgaard
2020–2021 Benjamin Bringsås Andreas Kristiansen Bjørn Christian Andreassen
2021–2022[5] Magnus Langsæter Carl-Marcus Søfteland Eirik Skollenborg Wikerøy Bjørnar Andreassen
2022-2023 Carl Fredrik G. Løken Otto Leisner Victoria Sveinsson Martin Luco Birkeland

Skolevalg rediger

Liberalistisk ungdom har deltatt i skolevalg de siste tre valgene. Ved valget i 2017 fikk de en landsgjennomsnitt på 1,4 %[7], med sterkest resultat i Rogaland på 4 %.[8] I 2019 fikk Liberalistisk Ungdom en landsoppslutning på 1 % og 1 464 stemmer.[9] Det sterkeste resultatet ble Innlandet på 2,9 %.[10] I 2017 og 2019 ble ungdomspartiet holdt utenfor skoledebatten i store deler av landet.[11]

Referanser rediger

  1. ^ «Partiprogram». Liberalistene. Besøkt 31. juli 2019. 
  2. ^ «Liberalistisk Ungdom». Liberalistene. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 30. juli 2019. 
  3. ^ «Landsmøte i Liberalistisk Ungdom». Liberaleren. 6. mars 2020. Arkivert fra originalen 18. mai 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  4. ^ «Hils på sentralstyret!». Liberalistisk Ungdom. Besøkt 7. mars 2023. 
  5. ^ a b «Hils på Sentralstyret». Libung. udatert. Arkivert fra originalen 14. desember 2023. Besøkt 14. desember 2023. 
  6. ^ a b «styret Liberalistene ungdom». Liberalistene. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 28.07.2019. 
  7. ^ «Skolevalgresultat - Landsoversikt - Skolevalg 2017 - Samfunnsveven». www.samfunnsveven.no. Besøkt 30. juli 2019. 
  8. ^ «Liberalistene - Skolevalg - Samfunnsveven». www.samfunnsveven.no. Arkivert fra originalen 30. juli 2019. Besøkt 30. juli 2019. 
  9. ^ «Skolevalg 2019». skolevalg.nsd.no (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  10. ^ «Skolevalg 2019». skolevalg.nsd.no (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  11. ^ Mistereggen, Rebecca (3. september 2019). «Liberalistene utestenges fra skoledebatter flere steder i landet». Resett. Arkivert fra originalen 24. november 2020. Besøkt 26. april 2020. 

Eksterne lenker rediger