Fredrik II av Pfalz
Pfalzgrev Fredrik II av Rhinen (født 9. desember 1482 på Winzingen slott nær Neustadt an der Weinstraße i Pfalzgrevskapet ved Rhinen, død 26. februar 1556 i Alzey i Pfalzgrevskapet ved Rhinen) var en tysk fyrste. Han bar tittelen pfalzgreve av Rhinen fra 1520, og arvet sin bror Ludvig Vs embete som kurfyrste ved hans død i 1544. Fredrik II ble i 1535 gift med den 15 år gamle datteren til Christian II, prinsesse Dorothea. Fredrik II hadde også nære forbindelser til keiser Karl V av Det hellige tysk-romerske riket, som var Dorotheas morbror. Fredrik var dessuten en av Olav Engelbrektssons viktigste støttespillere (hans tronkandidat) i hans maktkamper mot Christian III ved reformasjonen i 1536-37.
| Fredrik II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. des. 1482 Winzingen slott | ||
| Død | 26. feb. 1556 (73 år) Alzey | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Dorothea av Oldenburg (1535–)[1][2] | ||
| Far | Philipp av Pfalz[1] | ||
| Mor | Margarete av Bayern[1] | ||
| Søsken | |||
| Nasjonalitet | Palatinat | ||
| Gravlagt | Heiliggeistkirche | ||
| Fyrstehus | Wittelsbach | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Tronkrav, kupplaner
redigerFredrik var i en tid involvert i planer om kupp i Danmark-Norge. Hans hustru Dorothea var Christian IIs eldste datter,[3] som var styrtet etter den danske adelsoppstanden i 1523. Den landflyktige Christian II ble kontaktet av erkebiskop Olav Engelbrektsson, som også var riksrådets leder, i 1529, om å gjenerobre den norske trone fra den protestantvennlige kong Fredrik I. Christian II var selv blitt protestant, man var også svoger til keiser Karl V, og lovet å støtte den katolske sak i Norge. Christian II forsøkte å gjenvinne Norge i 1531, men led nederlag i 1532. Han ble så tatt til fange og satt fengslet de neste 27 årene i Danmark.[4]
Etter Fredriks ekteskap med Dorothea i 1535 sendte Fredrik tidlig et brev til Olav Engelbrektsson (via emissærer i Brussel) og fortalte ham at han ville gjøre krav på tronen, og lovet også militær støtte fra seg selv og fra keiser Karl V. Vinteren 1536 sendte Olav Engelbrektsson folk rundt om på Østlandet som blant annet leste opp brevet til folk og fortalte at en ny hersker kunne være på vei. Men det var få bønder som sluttet seg til det mulige opprøret. Andre kirker sier at det var endel bønder og borgere som gikk til opprør for erkebiskopen, men det falt snart fra hverandre da det ikke kom noen støtte fra Fredrik eller Karl.[3][5] Vinteren 1537 sendte så Fredrik to skip fra De habsburgske Nederlandene. Men det var til ingen nytte, idet kongen av Danmark omtrent samtidig sendte flåtestyrker for å sikre Norge. Olav Engelbrektsson flydde landet i april, biskopene Hoskuld Hoskuldsson og Mogens Lauritssøn ble arrestert, og i juni ble andre straffet, og den katoliske kirke i Norgge og Riksrådet ble avskaffet.[6]
Fredrik og hans hustru Dorothea gav aldri opp sitt krav på den norske krone (heller ikke det danske tronkravet), og arbeidet aktivt for å få keiser Karl V til å støtte opp om det. I 1539 besøkte de keiseren i Spania for å presse på, men uten hell.[7]
I 1544 anerkjente keiseren offisielt Christian III som konge av Danmark og Norge, ved Speyertraktaten, men Fredrik fortsatte å opprettholde og arbeide for sitt krav inntil sin død.
Kurfyrste
redigerI mars 1544 etterfulgte Fredrik sin bror Ludvig V som kurfyrst av Pfalz. Julen 1546 mottok Fredrck og Dorothea nattverd på protestantisk måte i Heidelberg, noe som utløste keiser Karl Vs misbilligelelse. En stund tok Fredrik parti for den protestantiske opposisjon. Imidlertid sluttet han seg snart til keiserens katolske sak igjen. Etter dette forhindret Fredrik innføringen av protestantisk reformasjon i Pfalz.
Død
redigerI 1556 døde Fredrik II. Han var barnløs, til tross for flerfoldige forsøk på å produsere avkom med Dorothea. Den betraktelig mye yngre Dorothea levde drøyt 24 som enke for hun døde i 1580.
Referanser
rediger- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p635.htm#i6341, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ersland, Geir Atle (1999). Norsk historie 1300-1625. Volume two of Norsk historie. Oslo: Samlaget. s. 148–149. ISBN 82-521-5182-5.
- ^ Ersland and Sandvik, 1999: s. 145-146
- ^ Rian, Øystein. «Olav Engelbrektsson». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ Ersland and Sandvik, 1999: s. 150
- ^ Julia Cartwright: Christina of Denmark. Duchess of Milan and Lorraine. 1522-1590, New York, 1913
Kilder
rediger- Fredrik, kurfurstar af Pfalz, 2. F. II i Nordisk familjebok (2. utgave, 1908)
- Rian, Øystein (1997). Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648. Oslo: Universitetsforlaget.
- Beek,Dag Johan (2013), I erkebiskopens tid. Maktkamp, mennesker og miljø i erkebiskop Olav Engelbrektssons tid. Kristiansand,eget forlag.