Mogens Lauritssøn

Biskop Mogens Lauritssøn, eller Magnus Laurentii (død den 3. oktober 1542 i Antvorskov kloster ved Slagelse på Sjælland i Danmark) var den siste av de katolske biskopene på Hamar.

Hamer gamle domkirke, tegning av Olaf Nordhagen.

Antvorskov kloster ved Slagelse på Sjælland - riktignok fra 1700-tallet. Her satt biskop Mogens i fangenskap til han døde i 1542. Foto Egil Enemo

Domkirkeruinene på Hamar i 1890-årene, fotografert av Axel Lindahl ( 1841 – 1906 ).

Liv og virke

Bakgrunn, tidlig virke

Ingenting er kjent om Mogens Lauritssøns bakgrunn fra yngste åri. Men han er kjent for å ha uteksaminert fra universitetet i Rostock i den tyske hansestaden Rostock den 17. april 1494 med en grad av magister, det vil si doktor. Han ble senere kannik i Oslo og i 1497 erkeprest ved domkapittelet i Oslo.

Biskop av Hamar

Den 28. januar 1513 ble han allerede nevnt som electus, så valget av ham til ny biskop av Hamar må ha skjedd enten i slutten av 1512 eller tidlig i 1513. Han var fremdeles electus den 15. juli 1513, da han deltok på et møte i København, men 12 dager senere, den 22. juli, var han biskop. Dermed turde hans bispevielse å ha blitt utført i København mellom 15. og 22. juli 1513.

Til Mogens Lauritssøn viet den norske historiker og biskop Anton Christian Bang bare et kort avsnitt i sin bok fra 1912, Den Norske kirkes historie, og bemerket:

«Han synes ikke at have været uden nidkjærhed i sit embede, ialfald sees han hyppig at have væaret ude paa visiatser i sit vidtstrakte bispedømme. Han synes ogsaa at have været en god mand og almindelig afholdt. Men af karakter var han svag, og havd dygtighed angaar, da hævede han sig i denne henseende vistnok ikke over det almindelige.»

Men Hamar-biskopen hadde sin rolle i historien om den århundrelange kamp for norsk selvstendighet. Erkebiskopen av Niðaros, Olav Engelbrektsson, primas for hele Norge, og Riksrådet, ønsket at den nye kongen av Danmark og Norge, Fredrik I, skulle respektere Norges uavhengighet. Hvis han ønsket å bli valgt til konge av Norge, måtte han undertegne avtalen deres. Men for å utarbeide avtalen selv, trengte de hans tillatelse for å avholde møtene sine i Norge. Så i 1524 sendte erkebiskopen biskop Mogens til København for å forhandle med kongen. Biskopen var fremgangsrik. Noen måneder senere leste og undertegnet Kongen avtalen. Han ble valgt til konge av Norge den 5. august 1524, to dager før han formelt ble kronet som konge av Danmark i København.

Men Frederik I og de fleste av hans guvernører hans respekterte ikke avtalen, spesielt i møte med den kommende protestantiske reformasjon. Etter hvert visnet kampanjen for Norges selvstendighet inntil bare Lauritssøn sto igjen ved erkebiskopens side. Sammen støttet de Christian II mot sistnevntes onkel, Fredrik I, i de to kongers krig (1531–1532) og mot Fredriks sønn, Christian III, i Grevefeiden (1534–1536), men Christian II tapte begge ganger. Så måtte biskopen betale en høy bot på 3000 lodd (eller 48 kg.) sølv. Så kom reformasjonen.

Reformasjonen

I april 1537 sendte den nye konge av Danmark, Christian III, en hær over Nordsjøen for å gjøre Norge til luthersk provins/klientrike Hans styrker ankom Bergenhus festning i Bergen den 1. mai 1537. Anført av Truid Ulfstand satte de kursen mot Nidaros, men erkebiskopen hadde allerede flyktet i landflyktighet i de habsburgske Nederlandene. Så de gikk etter de gjenværende biskopene. En av dem var biskopen i Hamar.

Hamarkrøniken forteller om jærtegnene før Ulfstand kom og fanget ham, og om hvordan han forsvarte seg før han kom til Hamar.

Ifølge den britiske historiker Thomas Benjamin Willson var Lauritssøn klar til en ytterste motstand, og gjorde sin bispegård forberedt til en beleiring. Men da han så styrkene til Ulfstand, mistet han motet. Etter en drøftelse med kommandanten gikk biskopen med på å overgi seg. Den 23. juni 1537 ble han ført bort som fange.

Willson forteller med gjengivelse fra Anton Christian Bang: «Da Herr Truid og biskopen gikk sammen til Strandbakken, falt han på kne og takket Gud i himmelen for hver dag han hadde levd. Så bød han god natt til kannikerne og prestene, så til sin domkirke og kloster, så til sine høvdinge, til allmuen, både bymenn og bønder, og bønnfalt dem alle om å be hjertelig for ham, og sa at han håpet han snart ville komme til dem igjen. Men la til: 'O Gud vår himmelske Fader, hvis ikke før, gi at vi kan møte hverandre i himmelen.' Denne bønnen uttalte han med mange tårer og la til: Vale! Vale! Vale! ('Farvel! Farvel! Farvel!')».

Fangenskap, død

Biskopen så aldri Hamar igjen. Han ble ført til Danmark, hvor han ble holdt som fange, under middels sikkerhet, på Antvorskov kloster.

Selv mot slutten av livet hadde han fortsatt noen få lojale tilhengere. En av dem, Karine Alvsdatter, søster til Knut Alvsson og arving til gården Grefsheim på Næs i Hedmarken, forsøkte å gi med gavebrev Grefsheimgården med alt tilbehør til biskopen, men da var han allerede død.

Han døde på Antvorskov kloster den 3. oktober 1542.

Et stykke øst for ruinene av Hamar domkirke løper det gate som heter Mogens gate til minne om biskopen.

Litteratur

• A[nton]. Chr[istian]. Bang, Den Norske kirkes historie, Kristiania og København: Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag 1912, page 307.
• J. M. Hansen: Hamar og dets Biskopper, Hamar: Th. A. Hansens Bogtrykkeri, 1866, s. 23
• [Jacob] Rudolph Keyser: Den norske kirkes historie under katholicismen, Andet Bind, Christiania: Chr. Tønsbergs Forlag, 1858, s. 613.
• Thomas B[enjamin]. Willson: History of the Church and State in Norway from the Tenth Century to the Sixteenth Century, (Westminster: Archibald Constable & Co., Ltd., 1903), pages 346-347.

Andre kilder og eksterne lenker

• Hamar bispedømme - historien - fra sidene til Den norske kirke
• Kirkens martyrer under reformasjonen i Norge - fra sidene til Den katolske kirke
• Om Hamarkaupangen - Hovedfagsoppgave av Mari Kristin Høilund
• Ostekrigen i Numedal - i Kuturhistorisk leksikon
• Intervju om funn på Domkirkeodden - Hamar Dagblad
• Hamardomen - i Norske kirkebygg