Fredrich Christian Holberg Arentz
Fredrich Christian Holberg Arentz (født 28. september 1736 i Askvoll, død 31. desember 1825 i Bergen) var en norsk skolemann, sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap med en brordatter av Ludvig Holberg; Fredrich Arentz var dermed dikterens grandnevø.[2]
| Fredrich Christian Holberg Arentz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. sep. 1736[1] Askvoll | ||
| Død | 31. des. 1825[1] (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, meteorolog | ||
| Far | Frederik Arentz | ||
| Søsken | Hans Arentz Michael Stub Arentz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var bror til Hans Arentz (1731–1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble Fredrich undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.
I sin studieplan han lagt opp det gamle testamente på hebraisk. Men noen prest ble han ikke, for han klarte ikke å huske en preken, og den gang fikk man ikke ha med seg manuskript som hjelp på prekestolen.[3]
Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt at han fikk tilbud om å delta i en ekspedisjon som matematiker til Arabia, betalt av kong Frederik V. Da ekspedisjonen ikke skulle dra før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758–59 studerte matematikk under Isaac Newtons elev Pieter van Musschenbroeck[4] (1692-1761). Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og sa derfor fra seg reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans. I Bergen ble Arentz - uten å ha søkt om det - tilbudt konstitusjon som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum i 1760. Det var flaks at han ikke la ut på reisen til Arabia, for da ekspedisjonen seks år senere vendte tilbake, hadde bare en eneste av de fem deltakerne overlevd.[5]
Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825. Da var han 87 år.
En av hans elever, statsminister Frederik Stang, beskrev ham på vei forbi Stadsporten på vei opp Kalfaret, kledd i tidens stil med allongeparykk, livkjole og knebukser. Johan Nordahl Brun kunne knapt fullrose denne rektoren som etter mer enn førti år i embetet fortsatt gledet seg over lærergjerningen, og aldri tapte motet når han hver høst måtte starte forfra med elever på begynnertrinnet.[6]
Han var fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske. I årene 1765-1770 organiserte han nedbørmålinger som den første i Norge. Resultatene ble publisert i Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskabs Skrifter, sammen med betraktninger om hvorfor det faller mer nedbør i Bergen enn andre steder i Europa.[7]
Som sønn av Ludvig Holbergs brordatter var kanskje Arentz den lengst levende som var i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Erik Pontoppidan. I løpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring 300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen.
Hele tre ganger var han gift. Første gang i 1764 med Christiane Marie Meldal (1743-1765) fra Hamar. Hun døde samme år som hun fødte deres eneste barn. Han giftet seg på nytt med Ingeborg Maria Frørup (1739-1775), de fikk 9 barn, hvorav 4 vokste opp. I 1777 giftet han seg for tredje gang, nå med sin første kones yngre søster, Bolette Rebecca Meldal (1743-1810). De fikk 7 barn.[8]
Verk
rediger- Et lyksaligt Folk : forestillet udi en Jubel-Tale,... (Bergen, 1760)
- Programma invitatorium, quo in diem, quem insignit natalis Friderici Quinti ... (Bergen, 1761) (Skoleprogram om matematikkens nytte)
- Betragtninger over Frictionen i den circulaire Bevægelse (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.11 (1778), s. 47-80)
- Observationer over Regnens Mængde i Bergen (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.11 (1778), s. 81-92)
- Det er Umueligt, at nogen Mathematisk Størrelse kan være virkelig Uendelig, undersøgt og beviist (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.12 (1779), s. 159-190)
- Det er umueligt at Verden kan være uendelig, enten i Henseende til Tid eller Rum, Beviist i sær af Mathematiske Grunde (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.12 (1779), s. 247-270)
- Programma (Bergen, 1781) (Latinsk innbydelsesskrift til å overvære forfatterens innsettelse som rektor ved Seminarium Fredericianum)
- En nøiere Bestemmelse af Tegningen + og – i Henseende til deres Betydning og Brug, hvorved den i visse Tilfælde forekommende Tvetydighed forebygges (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.1 (1781), s. 536-556)
- Tabeller over Universal-Historien (Bergen, 1783)
- Forslag til en almindeligere og kortere Maade at forfatte og prøve Fornuftslutninger (I: Nye Samling af Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.1 (1784), s. 510-548)
- Undersøgning, hvorledes man paa en korteste Maade kan opløse saadanne Æqvationer, som indeholde flere eller mange ubekiendte Størrelser tillige (I: Nye Samling af Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.2 (1788), s. 256-284)
- I Anledning det i Journalens 22 Hefte indrykkede Digt om Bergen (I: Topographisk Journal for Norge, Hft. 25 (1799), s. 168-193). Gjelder Laurents Augustinus Rodtwitts anonyme dikt: Bergen og omliggende Egn, og hans omtale av Seminarium Fridericianum.
- Om Lysets anden Aberration (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.5 (1799), s. 341-356)
- Om Skygge-Aberrationen (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.5 (1799), s. 357-371)
- Forslag vedkommende det beneficerede Gods i Norge (Christiania, 1815)
- Om de ubestemte algebraiske Æqvationer (I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter i det 19de Aarhundrede, B. 2 (1817), s. 87-108)
- Forsøg til en med Mathematisk Nøjagtighed fremsat Theorie om Parallele Linier og deres Egenskaber (I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter i det 19de Aarhundrede, B. 2 (1817), s. 109-130)
Litteratur
rediger- Marit Lahn-Johannessen:Rektor og matematiker Fredrich Christian Holberg Arentz : hans påvirkning på matematikkfaget ved Bergen katedralskole med et eksempel på bruk av originale kilder (Kristiansand, 2002). Hovedoppgave i matematikkdidaktikk - Høgskolen i Agder 2002
- Hans Severin Arentz: Professor og Rector Fredrich Christian Holberg Arentz's Biographie (Trondhjem, 1827)
- Johan Nordahl Brun: Frederich Christian Holberg Arentz's Portrait og Biographie (København, 1816)
Referanser
rediger- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Fredrich Christian Holberg Arentz Fredrik Arentz, Norsk biografisk leksikon ID Fredrich_Arentz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ [1] Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 77), Universitetsforlaget 1962
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 77)
- ^ Musschenbroek og hans eksperimenter, lindahall.org
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 78)
- ^ Viggo Brun: Regnekunsten i det gamle Norge (s. 78)
- ^ N.J.Nielsen (1896). «Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi». Illustreret norsk literaturhistorie. Besøkt 17. januar 2014.
- ^ genealogy.munthe.net: ARENTZ, Frederik Christian Holberg Arkivert 21. desember 2012 hos Wayback Machine., hentet 23. oktober 2012