Fredrich Christian Holberg Arentz

Fredrich Christian Holberg Arentz
Født		28. september 1736 Askvoll
Død		31. desember 1825 (89 år)
Far		Frederik Arentz
Søsken		Hans Arentz, Michael Stub Arentz
Beskjeftigelse		Prest, meteorolog
Nasjonalitet		Norge

Fredrich Christian Holberg Arentz (født 28. september 1736 i Askvoll, død 31. desember 1825 i Bergen) var en norsk skolemann.

Han var sønn av biskop i Bergen Frederik Arentz i dennes første ekteskap, og bror til Hans Arentz (1731–1793) som ble embetsmann og topografisk forfatter. Som barn ble han undervist hjemme av Johan Plate Brun (død som sogneprest i Nykirken i Bergen) og dimittert av ham i 1751. Etter ex. phil. reiste han i 1752 hjem, ble huslærer for to brødre, og studerte selv teologi, så han i 1756 kunne dimittere elevene, følge dem til universitetet, og selv ta teologisk eksamen med beste karakter.

Siden faren var velstående, kunne han nå bli to år i København og drive filosofiske og matematiske studier. Han drev det så vidt, at han fikk tilbud om å følge som matematiker med selskapet kong Frederik V ville sende til Arabia, men da dette ikke skulle reise før om et par år, reiste han til Leiden, hvor han 1758–59 studerte matematikk under Muschenbroeck. Da han nå vendte tilbake til København, fikk han høre at faren var blitt enkemann, og dro derfor hjem uten å tenke mer på reisen til Arabia, hvor Niebuhr kom til å innta plassen hans.

I Bergen ble han 1760 konstituert som lektor i matematikk og fysikk ved det nyopprettede Seminarium Fredericianum. Han fikk kongelig utnevnelse i 1762, og ble i 1769 dessuten konrektor ved katedralskolen, hvor han ble rektor i 1781. I denne stillingen forble han helt til han fikk avskjed med full gasje i pensjon 22. mars 1825.

Han var fra 1774 medlem av det throndhjemske Videnskabsselskab, og fra 1775 av det københavnske. I årene 1765-1770 organiserte han nedbørmålinger som den første i Norge. Resultatene ble publisert i «Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter», sammen med betraktninger om hvorfor det faller mere nedbør i Bergen enn andre steder i Europa.

Arentz var sønn av Ludvig Holbergs niese, og var kanskje den lengst levende som kom i kontakt med ham. I farens prestegård kom han også sammen med Pontoppidan. Iløpet av sin nesten 65 år lange skolegjerning dimitterte han omkring 300 elever. Ved sitt testamente opprettet han dessuten tre legater, nemlig til universitetsstudier, til Selskabet for Norges Vel og til fattige i Bergen.

Hele tre ganger var han gift. Første gang i 1764 med Christiane Marie Meldal (1743-1765) fra Hamar. Hun døde samme år som hun fødte deres eneste barn. Han giftet seg på nytt med Ingeborg Maria Frørup (1739-1775), de fikk 9 barn, hvorav 4 vokste opp. I 1777 giftet han seg for tredje gang, nå med sin første kones yngre søster, Bolette Rebecca Meldal (1743-1810). De fikk 7 barn.

Verk

• Et lyksaligt Folk : forestillet udi en Jubel-Tale,... (Bergen, 1760)
• Programma invitatorium , quo in diem, quem insignit natalis Friderici Quinti ... (Bergen, 1761) (Skoleprogram om matematikkens nytte)
• Betragtninger over Frictionen i den circulaire Bevægelse (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.11 (1778), s. 47-80)
• Observationer over Regnens Mængde i Bergen (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.11 (1778), s. 81-92)
• Det er Umueligt, at nogen Mathematisk Størrelse kan være virkelig Uendelig, undersøgt og beviist (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.12 (1779), s. 159-190)
• Det er umueligt at Verden kan være uendelig, enten i Henseende til Tid eller Rum, Beviist i sær af Mathematiske Grunde (I: Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.12 (1779), s. 247-270)
• Programma (Bergen, 1781) (Latinsk innbydelsesskrift til å overvære forfatterens innsettelse som rektor ved Seminarium Fredericianum)
• En nøiere Bestemmelse af Tegningen + og – i Henseende til deres Betydning og Brug, hvorved den i visse Tilfælde forekommende Tvetydighed forebygges (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.1 (1781), s. 536-556)
• Tabeller over Universal-Historien (Bergen, 1783)
• Forslag til en almindeligere og kortere Maade at forfatte og prøve Fornuftslutninger (I: Nye Samling af Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.1 (1784), s. 510-548)
• Undersøgning, hvorledes man paa en korteste Maade kan opløse saadanne Æqvationer, som indeholde flere eller mange ubekiendte Størrelser tillige (I: Nye Samling af Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.2 (1788), s. 256-284)
• I Anledning det i Journalens 22 Hefte indrykkede Digt om Bergen (I: Topographisk Journal for Norge, Hft. 25 (1799), s. 168-193). Gjelder Laurents Augustinus Rodtwitts anonyme dikt: Bergen og omliggende Egn, og hans omtale av Seminarium Fridericianum.
• Om Lysets anden Aberration (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.5 (1799), s. 341-356)
• Om Skygge-Aberrationen (I: Nye Samling af Det Kongelige Danske Videnskabers Selskabs Skrifter, B.5 (1799), s. 357-371)
• Forslag vedkommende det beneficerede Gods i Norge (Christiania, 1815)
• Om de ubestemte algebraiske Æqvationer (I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter i det 19de Aarhundrede, B. 2 (1817), s. 87-108)
• Forsøg til en med Mathematisk Nøjagtighed fremsat Theorie om Parallele Linier og deres Egenskaber (I: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter i det 19de Aarhundrede, B. 2 (1817), s. 109-130)

Litteratur

• Marit Lahn-Johannessen:Rektor og matematiker Fredrich Christian Holberg Arentz : hans påvirkning på matematikkfaget ved Bergen katedralskole med et eksempel på bruk av originale kilder (Kristiansand, 2002). Hovedoppgave i matematikkdidaktikk - Høgskolen i Agder 2002
• Hans Severin Arentz: Professor og Rector Fredrich Christian Holberg Arentz's Biographie (Trondhjem, 1827)
• Johan Nordahl Brun: Frederich Christian Holberg Arentz's Portrait og Biographie (København, 1816)

Kilder

• Dansk biografisk Lexikon [1]