Frederik Urne
Frederik Knudsen Urne til Alslevgaard og Bregentved (1601–1658) var en dansk adelsmanne, som var lensherre i Trondhjem i årene 1642–56.
| Frederik Urne | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. nov. 1601[1] | ||
| Død | 12. apr. 1658[1] (56 år) | ||
| Far | Knud Axelsen Urne | ||
| Mor | Margrethe Eilersdatter Grubbe | ||
| Søsken | Eiler Urne Christoffer Urne Sivert Urne Jørgen Knudsen Urne Else Knudsdatter Urne | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Haslev kirke | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han var sønn av Knud Axelsen Urne til Aarsmarke og Margrethe Eilersdatter Grubbe til Alslev (1568–1654). Han fikk formentlig sin utdannelse på utenlandsreiser, som vanlig var blant unge adelsmenn.[2] I årene 1622–24 var han sekretær i kanselliet og deretter hoffjunker i 1624–25. Han sendtes på diplomatiske misjoner til Frankrike og Nederlandene og ble i 1627 lensherre over Kronborg og Frederiksborg len, med Hørsholm i forpaktning. Denne stillingen var ikke helt lett fordi den medførte at han både skulle føre tilsyn med oppkreving av øresundstollen samt ta seg av hoffholdningen.[2]
I 1641 ble han lensherre på Silkeborg, og fikk deretter Trondhjems len i årene 1642–56. Som øverste i Trondhjem, forsvarte han Jemtland og Herjedalen i krigen mot Sverige.[3] Da Vår Frue i samme by brant ned i 1651, bidro Urne med 200 riksdaler til gjenoppbyggingen.[4]
I 1656 vendte han tilbake til Danmark, ble lensherre på Roskildegaard og året etter på Halsted kloster. Etter sin mor hadde han arvet en del i Alslevgaard, som han senere avstod til sin bror Jørgen. I stedet kjøpte han Kragerup ved Kalundborg.
Urne døde i april 1658. Enken, Karen Arenfeldt, overlevet ham til 1673.
Referanser
rediger- ^ a b Danmarks Adels Aarbog, bind 1904[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bricka, Carl Frederik. «95 (Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 12. april 2021.
- ^ Lysaker, Trygve (1997). Erkebispegården som setegård for danske lensherrer. Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl. s. 23–24. ISBN 8276930263.
- ^ Trondhjemske samlinger. Trondhjems historiske forening. 1993. s. 7.