Wikipedia

Frederick Francis Xavier Katzer

(Omdirigert fra «Frederick Francis Xavier Katzer (født 7. februar 1844)»)

Frederick Xavier Katzer (født 7. februar 1844 i Ebensee i Østerrike-Ungarn, død 20. juli 1903 i Fond du Lac i Wisconsin i USA) var en østerrikskfødt katolsk prelat. Han var biskop av bispedømmet Green Bay i Wisconsin (1886–1891) og erkebiskop av erkebispedømmet Milwaukee i Wisconsin (1891–1903).

Frederick Francis Xavier Katzer
Født7. feb. 1844[1][2]Rediger på Wikidata
Ebensee am Traunsee[1]
Død20. juli 1903[3]Rediger på Wikidata (59 år)
Fond du Lac[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1866–), katolsk biskop (1886–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Milwaukee (1891–)
  • biskop (1886–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSaint Francis de Sales Seminary
NasjonalitetUSA
Keiserdømmet Østerrike
Cisleithania
GravlagtWisconsin
Cathedral of St. John the Evangelist Crypt[4]
Signatur
Frederick Francis Xavier Katzers signatur
Frederick Francis Xavier Katzer på Commons
Erkebiskop Friedrich Xaver Katzer
Veggmaleri fra 1888 i St. Francis Seminary (Salesianum) i Milwaukee; biskop Katzer er 2, person fra høyre.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Frederick Katzer var sønn av Carl og Barbara Katzer.[5] Familien flyttet til Gmunden, hvor Katzer fikk skolegang mens han også arbeidet i en tekstilfabrikk. I 1857 gikk han inn på mindreseminaret i Freinberg, hvor han fortsatte sine klassiske studier under jesuittene.[6]

Katzer ble rekruttert av fader Francis Pierz for misjonsarbeid i USA, og hjulpet av stipend fra Leopoldinenstiftung ankom han New York 19. mai 1864.[7] Da han kom til Minnesota, informerte bispedømmet ham imidlertid om at han ikke trengtes der. Katzer vurderte da å bli jesuitt, men fader Joseph Salzmann overbeviste ham i stedet om å komme til Milwaukee. Katzer fullførte sine teologiske studier ved Saint Francis de Sales Seminary i Milwaukee.[8]

Prest rediger

Katzer ble presteviet for Milwaukee den 21. desember 1866 av biskop John Henni.[9] Han ble utnevnt til Saint Francis Seminary som professor i matematikk, filosofi og teologi.[6] I 1867 fikk Katzer med seg foreldrene til USA. De bodde først hos ham på presteseminaret, deretter fulgte de ham senere til Green Bay og Milwaukee til farens død i 1876 og morens død i 1895.[6]

I juli 1875 ble Katzer overført til bispedømmet Green Bay og utnevnt til sekretær for den nye biskopen der, Francis Krautbauer.[6] Han ble også kirkerektor for Saint Francis Xavier Cathedral i Green Bay som ble innviet i november 1881.[10] Samme år ble Katzer utnevnt til generalvikar for bispedømmet.[6]

Biskop av Green Bay rediger

Etter biskop Krautbauers død ble Katzer utnevnt til tredje biskop av Green Bay den 13. juli 1886 av pave Leo XIII.[9] Han mottok sin bispeinnvielse den 21. september 1886 av erkebiskop Michael Heiss av Milwaukee, med biskopene John Vertin av Sault Sainte Marie og Marquette, og John Ireland av Saint Paul i Minnesota som medkonsekratorer.[9]

I løpet av sin tid i Green Bay ble biskop Katzer en sterk motstander av Bennett-loven, som krevde at alle offentlige og private skoler i Wisconsin bare skulle bruke engelsk som undervisningsspråk. Loven ble sett på som angrep mot kirkesamfunns og religiøse skolers frihet fra kontroll fra staten og som et angrep fra nativistenes English only-movement mot statens mange arvespråk (Heritage languages) og spesielt med brodd mot dem som talte Wisconsin-tysk. Biskop Katzer fordømte loven som «et skritt hvorved Antikrist prøver å fremme sitt angrep på kirken og gjennomføre dens undertrykkelse fra statens side.»[11] I valget i 1890 støttet biskopen sterkt den demokratiske guvernørkandidaten George Wilbur Peck, som da han ble valgt, undertegnet opphevelsen av Bennett-loven i 1891.[11]

I løpet av Frederick Katzers fem år som biskop økte antallet katolske skoler fra 44 med 5.292 elever i 1886 til 70 skoler med 10.785 elever i 1891.[12]

Erkebiskop av Milwaukee rediger

Med erkebiskop Michael Heiss' død i mars 1890 ble erkebispedømmet Milwaukee vakant. For å erstatte Heiss anbefalte biskopene i Wisconsin tre tysktalende kandidater (i preferanserekkefølge): Katzer, biskop Kilian Flasch eller biskop Henry Richter.[13] Noen engelsktalende katolikker motsatte seg imidlertid en nominasjon av Katzer ut fra deres ønske om å assimilere katolske immigranter i det amerikanske samfunn i stedet for at de opprettholdt sine etniske tradisjoner.[8] Spesielt skrev erkebiskop John Ireland av St. Paul til kardinal James Gibbons for å si at Katzer var «en mann tvers igjennom tysk og fullstendig uegnet til å bli erkebiskop.»[14]

På et møte med amerikanske erkebiskoper i juli 1890 utpekte hierarkiet i stedet biskop John Spalding som sitt foretrukne valg, etterfulgt av biskop Martin Marty og så Richter.[13] De to kandidatlistene, den ene fra Wisconsin-biskopene og den andre fra landets erkebiskoper, ble deretter sendt til Kongregasjonen for troens utbredelse. Den 30. januar 1891 kom den store seier for tysktalende katolikker, ved at pave Leo XIII utnevnte Katzer til tredje erkebiskop av Milwaukee.[9]

Erkebiskop Francis Xavier Katzer fremstod snart som leder av den konservative fløy av det amerikanske hierarki, hvortil også hørte blant annet erkebiskop Michael Corrigan av New York og biskop Bernard McQuaid av Rochester.[15][16] I 1899, etter utgivelsen av skrivet Testem benevolentiae nostrae, berømmet Katzer pave Leo XIIIs fordømmelse av «de lærefeil kalt 'amerikanismen' med desto mer glede og takknemlighet fordi avgjørelsen fattet av den ufeilbarlige lærestol forekom oss svært betimelig.»[17] Året etter skrev han et brev til Vatikanet der han protesterte mot utnevnelsen av biskop John J. Keane til erkebiskop av Dubuque, og hevdet at Keane tilhørte «de liberale amerikanistene» og at hans utnevnelse til et nærliggende bispedømme ville være farlig for Milwaukee.[15]

De første årene han hadde som erkebiskop ble dominert av kontroverser der erkebiskopen var en fremtredende skikkelse. Peter Cahensly, en velstående tysk kjøpmann, presenterte en rapport til pave Leo XIII i april 1891 som hevdet at de katolske immigranter i USA forlot troen på grunn av mangel på prester og kirker av deres egne nasjonaliteter.[13] Mange bestred nøyaktigheten av Cahenslys rapport, og en avisredaktør anklaget Katzer for å være «Cahenslys protesjé» og for å «konspirere med fremmede makter.»[18] Katzer benektet disse påstandene og skrev til kardinal Gibbons og sa: «Dersom jeg har andre meninger ... er det en grunn til å fornekte meg på en måte som er nesten djevelsk?»[18] Han fikk kardinal Gibbons til å gi ham palliet i en seremoni i august 1891 der Gibbons kraftig fordømte Cahensly og nasjonalisme.[19]

Erkebiskop Katzer var en sterk kritiker av erkebiskop Irlands Faribault–Stillwater-plan, som ville legge menighetsskoler under det offentlige skolesystem med bestemmelsen om at religionsundervisning skulle gis utenom skoletiden.[20] Han tilføyde sitt navn brev skrevet av erkebiskop Michael Corrigan og som motsatte seg planen, og ble vurdert sammen med Irland for å ha presentert begge sider av skolespørsmålet for Roma.[13] Katzer var også en ledende motstander av hemmelige samfunn og fraternitetsorganisasjoner, og ba om at Roma formelt fordømte Odd Fellows, Knights of Pythias og Sons of Temperance.[21] En slik fordømmelse ble senere utstedt av Det hellige officium i 1894, men biskopene kunne bruke eget skjønn om offentliggjørelse av dekretet.[13]

Ved starten av Katzers embetsperiode i 1891 hadde erkebispedømmet 227 prester, 268 kirker og 125 sogneskoler, og betjente en katolsk befolkning på 180.000 medlemmer.[22] I hans siste år som erkebiskop i 1903 var det steget til 329 prester, 321 kirker, 148 sogneskoler og 280.861 katolikker.[23]

 
Gravsted på St. Francis Seminary.

Død rediger

Frederick Katzer døde av leverkreft i Fond du Lac i Wisconsin den 20. juli 1903.[24] Han ble gravlagt på en liten kirkegård tilliggende Saint Francis Seminary.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Biographisches Lexikon des Landes Österreich ob der Enns, side(r) 146-147, www.literature.at[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x3704p, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Saint Paul Globe, side(r) 3, www.newspapers.com, utgitt 21. juli 1903, besøkt 16. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Blied 1955, s. 46
  6. ^ a b c d e Men of Progress: Wisconsin (PDF). Milwaukee: The Evening Wisconsin Company. 1897. 
  7. ^ Blied 1955, s. 47
  8. ^ a b «Most Reverend Frederick Xavier Katzer, D.D.». Roman Catholic Archdiocese of Milwaukee. 
  9. ^ a b c d «Archbishop Frederick Francis Xavier Katzer». Catholic-Hierarchy.org. 
  10. ^ Blied 1955, s. 48
  11. ^ a b Benjamin Joseph Blied (1955). Three Archbishops of Milwaukee. 
  12. ^ Blied 1955, s. 49
  13. ^ a b c d e Ellis, John Tracy (1952). The Life of James Cardinal Gibbons, Archbishop of Baltimore (1834-1921). Milwaukee: The Bruce Publishing Company. ISBN 0870611445. 
  14. ^ Blied 1955, s. 58
  15. ^ a b Gaffey, James P. (1976). Citizen of No Mean City: Archbishop Patrick W. Riordan of San Francisco (1841-1914). Wilmington, Delaware: Consortium Books. 
  16. ^ Hogan, Peter Edward (1949). The Catholic University of America, 1896-1903: The Rectorship of Thomas J. Conaty. Washington, D.C.: Catholic University of America Press. 
  17. ^ Blied 1955, s. 76
  18. ^ a b «YEARS OF STORM & STRESS: Joseph Matt & Americanism» (PDF). The Wanderer. 2012. 
  19. ^ Blied 1955, s. 60
  20. ^ Blied 1955, s. 63
  21. ^ Blied 1955, s. 68
  22. ^ Sadliers' Catholic Directory, Almanac and Ordo. New York: D. J. Sadlier & Company. 1891. s. 88. 
  23. ^ The Official Catholic Directory. New York: M. H. Wiltzius & Company. 1903. s. 84. 
  24. ^ «ARCHBISHOP KATZER DEAD». The Post-Crescent. 21. juli 1903. 
  25. ^ catholic-hierarchy.org katzer, lest 6. april 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frederick_Francis_Xavier_Katzer&oldid=24408958»