Freden i Schönbrunn

Freden i Schönbrunn (fransk: Traité de Schönbrunn; tysk: Friede von Schönbrunn) ble inngått den 14. oktober 1809 etter at Østerrike samme år hadde angrepet erkefienden Frankrike for fjerde gang. Napoléon Bonaparte lyktes ved raske forflytninger og reorganisering av sin hær å slå tilbake den østerrikske hæren ved Eckmühl, og fikk en fullstendig militær seier i slaget om Wagram 5.–6. juli 1809.[1]

Palsasset Schönbrunn og dens hager, maleri av Bernardo Bellotto (1758/61)

Fredsavtalen ble underskrevet i Schönbrunn utenfor Wien. Avtalen avsluttet den femte koalisjonskrigen i løpet av napoleonskrigene.[2] Avtalen ble særdeles dyrekjøpt for Østerrike. De måtte avse store landområder og en samlet befolkning på over tre millioner mennesker. De resulterte i at de resterende kystområdene til Østerrike ved Adriaterhavet forsvant, og landet måtte betale tre millioner franc i krigserstatning til Frankrike, bli med i kontinentalblokaden mot Storbritannia (fransk: Blocus continental)[3] og erkjenne Joseph Bonaparte som konge av Spania.[4] I tillegg ble den østerrikske hæren begrenset oppad til 150 000 mann.

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger