Freak Out!
Freak Out! er debutalbumet til det amerikanske rockbandet The Mothers of Invention under ledelse av Frank Zappa, utgitt 27. juni 1966 av Verve Records. Albumet er av mange betraktet som rockmusikkens første konseptalbum. Albumet er et satirisk uttrykk av frontmannen Frank Zappas forhold til amerikansk popkultur og den bohemske subkulturen som ble presentert fra scener i Los Angeles. Albumet var også en av de første dobbeltalbumene innen rock-musikk, og et av de første dobbelalbum som også var debutalbum. I Storbritannia ble albumet opprinnelig utgitt som et vanlig album med én plate.
| Freak Out! | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Studioalbum med The Mothers of Invention | ||||||
| Format | LP | |||||
| Utgitt | 27. juni 1966 | |||||
| Innspilt | Mars 1966 i TTG Studios, Hollywood | |||||
| Sjanger | Eksperimentell rock | |||||
| Lengde | 01:00:55 | |||||
| Lengde | 60:55 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Verve Records | |||||
| Produsent(er) | Tom Wilson | |||||
| Frank Zappa kronologi | ||||||
| ||||||
Albumet ble produsert av Tom Wilson. Zappa fortalte mange år senere at Wilson signerte bandet til en platekontrakt med det inntrykket at de var et hvitt bluesband. Album inneholder Zappa på sang og gitar, sammen med sangeren og tamburinspilleren Ray Collins, bassgitaristen og sangeren Roy Estrada, trommeslager og sanger Jimmy Carl Black og gitarist Elliot Ingber (senere medlem i Captain Beefheart's Magic Band), som spilte på albumet under pseudonymet Winged Eel Fingerling.[1][2]
Det musikalske innholdet i Freak Out! består av rhythm and blues, doo-wop, og standard blues-influert rock med orkestrale arrangementer og avantgarde lydcollager. Selv om albumet i begynnelsen ble dårlig mottatt i USA, så ble det en stor suksess i Europa.
I 1999 ble albumet belønnet med Grammy Hall of Fame Award[3] og i 2003 rangerte musikkmagasinet Rolling Stone albumet som nummer 243 på sin liste «500 Greatest Albums of All Time».[4]
Bakgrunn rediger
Tidlig på 1960-tallet traff Zappa Ray Collins. Collins jobbet på den tiden som snekker, og i helgene sang han i bandet the Soul Giants. Collins kom i slagsmål med bandets gitarist, som sluttet i bandet. Dette gjorde at bandet trengte en ny gitarist, og Zappa steppet inn. The Soul Giants' repertoar bestod opprinnelig av R&B-coverlåter. Etter at Zappa ble med i bandet, overtalte han dem til å spille hans originale materiale og prøve å få en platekontrakt. Selv om nesten alle i bandet likte ideen, syntes saksofonisten og bandlederen Davy Coronado at å opptre med originalt materiale ville føre til få eller ingen bookinger, så han sluttet i bandet. The Soul Giants ble the Mothers og Zappa overtok som leder av bandet.
Bandet flyttet til Los Angeles tidlig i 1965 etter at Zappa ordnet en managerkontrakt med Herb Cohen. Bandet fikk fast jobb på klubber langs The Sunset Strip. MGMs produsent Tom Wilson tilbød bandet en innspillingskontrakt med Verve Records tidlig i 1966. Han hadde hørt om bandets voksende popularitet, men hadde bare hørt en sang med bandet, «Trouble Every Day», som handlet om "Watts riots", et opprør i 1965 i Watts, en forstad til Los Angeles. Ifølge Zappa, ledet dette Wilson til å tro at de var et «hvitt bluesband».
Innspilling rediger
De to første låtene som ble spilt inn til albumet var «Any Way the Wind Blows» og «Who Are the Brain Police?». Da Tom Wilson hørte sistnevnte, skjønte han at The Mothers ikke bare var et vanlig bluesband. I en artikkel i musikkmagasinet Hit Parader i 1968, skrev Zappa at «da Wilson hørte disse låtene, ble han så imponert at han ringte New York, og som et resultat ble det gitt et grenseløst budsjett beregnet til innspilling til det første albumet». Freak Out! er et tidlig eksempel på et konseptalbum.
Albumet ble spilt inn i TTG Studios i Hollywood i California mellom 9. og 12. mars 1966.[5] Noen av låtene, som «Motherly Love» og «I Ain't Got No Heart», hadde allerede blitt innspilt før Freak Out!-innspillingene. Disse tidlige innspillingene sies å ha blitt spilt inn i 1965, og ble ikke offiselt utgitt før 2004 da de ble utgitt på det posthume Zappa-albumet Joe's Corsage. En tidlig versjon av låten «Any Way the Wind Blows«» ble spilt inn i 1963 og finnes på en annen posthum utgivelse, The Lost Episodes. Låten ble opprinnelig skrevet på et tidspunkt da Zappa vurderte å skille seg fra sin første kone, Kay Sherman. På omslaget til Freak Out!, skrev Zappa: «If I had never gotten divorced, this piece of trivial nonsense would never have been recorded». «Hungry Freaks, Daddy» er et angrep på skolesystemet i USA, der musikken minner om Rolling Stones-låten «(I Can't Get No) Satisfaction» i starten av låten, og inneholder en gitarsolo mellom første og andre vers som ligner Richard Berrys sang «Have Love, Will Travel» fra 1959.
Sporliste rediger
Side 1
- «Hungry Freaks, Daddy» – 3:32
- «I Ain't Got No Heart» – 2:34
- «Who Are the Brain Police?» – 3:25
- «Go Cry on Somebody Else's Shoulder» – 3:43
- «Motherly Love» – 2:50
- «How Could I Be Such a Fool» – 2:16
Side 2
- «Wowie Zowie» – 2:55
- «You Didn't Try to Call Me» – 3:21
- «Any Way the Wind Blows» – 2:55
- «I'm Not Satisfied» – 2:41
- «You're Probably Wondering Why I'm Here» – 3:41
Side 3
- «Trouble Every Day» – 5:53
- «Help, I'm a Rock» (suite i 3 deler) – 8:37
- I. Okay to Tap Dance
- II. In Memoriam, Edgard Varèse
- III. It Can't Happen Here»
Side 4
- «The Return of the Son of Monster Magnet (Uferdig ballett i to deler) – 12:22
- I. Ritual Dance of the Child-Killer
- II. Nullis Pretii (No Commercial Potential)»
Personell rediger
The Mothers of Invention
- Frank Zappa – gitar, sang, dirigent
- Jimmy Carl Black – slagverk, sang
- Ray Collins – sang, munnspill, cymbaler, lydeffekter, tamburin, fingercymbaler, bobby pin & tweezers
- Roy Estrada – bassgitar, guitarrón
- Elliot Ingber – sologitar, rytmegitar
Andre medvirkende musikere
- Gene Estes – slagverk
- Eugene Di Novi – piano
- Neil Levang – gitar
- John Rotella – klarinett, basssaksofon
- Carol Kaye – 12-strengs gitar
- Kurt Reher – cello
- Raymond Kelley – cello
- Paul Bergstrom – cello
- Emmet Sargeant – cello
- Joseph Saxon – cello
- Edwin V. Beach – cello
- Arthur Maebe – valthorn
- George Price – valthorn
- Roy Caton – trompet
- Virgil Evans – trompet
- David Wells – trombone
- Jim «Motorhead» Sherwood – bråk
- Kim Fowley – hypophone
- Mac Rebennack – piano
- Paul Butterfield – sang
- Les McCann – piano
- Jeannie Vassoir – stemmen til «Suzy Creamcheese»
Produksjon
- Frank Zappa – musikalsk leder, orkesterleder, arrangør
- Tom Wilson – produsent
- Val Valentin – innspillingsleder
- Ami, Tom, Val Valentin – lydteknikere
- Eugene Dinovi, Neil Levang, Vito, Ken Watson – assistenter
- Jack Anesh – coverdesign
- Ray Collins – frisør
Referanser rediger
- ^ «Elliot Ingber info». United Mutations. Besøkt 16. mai 2014.
- ^ «FZ Musicians & Collaborators H-L: Elliot Ingber (Winged Eel Fingerling)». Information Is Not Knowledge. Besøkt 16. mai 2014.
- ^ «GRAMMY Hall Of Fame Awards». Grammy.com. Arkivert fra originalen 19. februar 2011. Besøkt 20. mars 2007.
- ^ «500 Greatest Albums of All Time». Rolling Stone. Arkivert fra originalen 28. november 2005. Besøkt 16. mai 2014.
- ^ «FZ chronology: 1965–1969: The Mothers of Invention». Information Is Not Knowledge. Besøkt 16. mai 2014.