Franz Stassen (født 12. februar 1869 i Hanau, død 18. april 1949 i Berlin) var en tysk maler og illustratør.

Franz Stassen
Født12. feb. 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hanau[5]
Død18. apr. 1949[1][3]Rediger på Wikidata (80 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, tegner Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland

Biografi rediger

Stassen ble utdannet ved Universität der Künste Berlin, senere virket Stassen innenfor den tyske Jugendstil-tradisjonen, inspirert av kunstnere som Max Klinger, Gustav Klimt og andre symbolistiske malere.[7] Han er mest kjent for å ha illustrert verkene til Richard Wagner, spesielt Der Ring des Nibelungen og Parsifal. Stassen var en venn av Wagners sønn Siegfried og nært knyttet til den nasjonalistiske Bayreuth-kretsen, sentrert rundt Bayreuth-festivalen.

Hans Wagner-illustrasjoner var populære i Det tyske keiserriket og ble ofte reprodusert. De har blant annet blitt bemerket for å forutse den heroiske amerikanske tegneserie-stilen.[8] Hans forseggjorte inkorporering av musikalske notelinjer og ledemotiver i sine illustrasjoner har også blitt kommentert.[9]

Stassen meldte seg inn i NSDAP i 1930. Han laget fire veggtepper (gobeliner) til Hitlers rikskanselli i Berlin, som skildret mytologiske motiver fra de islandske Edda-diktene. Viktige soloutstillinger fant sted i Bayreuth i 1937 og i Dresden i 1940. I 1939 tildelte Hitler ham tittelen professor. I 1944, mot slutten av andre verdenskrig, ble han plassert på Gottbegnadeten-listen av Joseph Goebbels, en liste over kunstnere som ble ansett som avgjørende for nasjonalsosialistisk kultur.[10] Stassen døde i Berlin i 1949.

Verk rediger

I tillegg til de Wagner-relaterte verkene skapte Stassen også illustrasjoner for blant annet Brødrene Grimms eventyr, Goethes Faust og Hans von Wolzogens Die Edda, Germanische Götter- und Heldensagen samt andre litterære og historiske temaer.

Litteratur rediger

  • Anton Merk: Franz Stassen, 1869–1949. Maler, Zeichner, Illustrator. Leben und Werk. Museum Hanau Schloss Philippsruhe, 18. April bis 23. Mai 1999.
  • Die Schönheit – Franz Stassen-Heft. Heft 1, 17. Jg. (mit Abbildungen von Illustrationen, Gemälden und Exlibris). Dresden 1921, Verlag der Schönheit.
  • Franz Stassen. In: Hans Vollmer (Hrsg.): Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler von der Antike bis zur Gegenwart. Begründet von Ulrich Thieme und Felix Becker. Band 31: Siemering–Stephens. E. A. Seemann, Leipzig 1937, S. 488–489.
  • Franz Stassen. In: Hans Vollmer (Hrsg.): Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts. Band 4: Q–U. E. A. Seemann, Leipzig 1958, S. 345.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, «Franz Stassen», RKD kunstner-ID 232484[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 134589, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00174530, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Huckvale, David (1993). «Wagnerian Visual Imagery from France and Germany (1860-1940)». RIdIM/RCMI Newsletter. 1. 18: 17–25. ISSN 0360-8727. Besøkt 16. oktober 2021. 
  8. ^ Wagnerism : art and politics in the shadow of music. s. 203. ISBN 978-0-00-842294-3. OCLC 1259541549. 
  9. ^ Meyer, Stephen C. (2009). «Illustrating Transcendence: "Parsifal", Franz Stassen, and the Leitmotif». The Musical Quarterly. 1/2. 92: 9–32. ISSN 0027-4631. Besøkt 16. oktober 2021. 
  10. ^ Klee, Ernst (2007). Das Kulturlexikon zum Dritten Reich : wer war was vor und nach 1945. Frankfurt am Main: S. Fischer. s. 585. ISBN 978-3-10-039326-5. OCLC 85243554. 

Eksterne lenker rediger