Franz Murer
Franz Murer (født 12. januar 1912 i St. Georgen ob Murau i Østerrike, død 5. januar 1994 i Gaishorn am See i Østerrike) var en østerriksk SS-offiser, også kjent som «slakteren fra Vilnius». Han ble medlem av NSDAP i 1938 og utdannet ved Ordensschule, der eliten i SS ble utdannet.
| Franz Murer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. jan. 1912[1] Sankt Georgen ob Murau | ||
| Død | 5. jan. 1994[1] (81 år) Gaishorn am See Leoben[2] | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Österreichische Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
Murer ble etter krigen utlevert til Sovjetunionen og dømt til 25 års straffarbeid for krigsforbrytelser. Han ble løslatt allerede i 1955 etter en avtale mellom Østerrike og Sovjetunionen.
Annen verdenskrig rediger
Han ble så sendt til Wilno (Vilnius) og var fra 1941–1943 ansvarlig for «jødiske anliggender» der. Franz Murer var en utpreget sadist, som utviste en særlig grusomhet mot jødene i byen. I Vilnius, som før krigen ble kalt Litauens Jerusalem, levde det rundt 80 000 jøder. Etter krigen var ca. 250 fortsatt i live. Resten var myrdet av SSm en stor del i Ponarymassakren. Murer bærer en del av hovedansvaret for disse drapene.
Etterkrigstiden rediger
Etter krigen bosatte Murer seg i Nordvest-Steiermark i Østerrike. Rett ved stedet han bodde, Admont, lå en leir for Displaced Persons. I 1947 kjente en av dem igjen Murer og han ble arrestert av britiske styrker. I desember 1948 ble han overlevert til Sovjetunionen som ville dømme ham siden Vilnius før krigen hadde vært en del av Sovjetunionen. Murer ble funnet skyldig i drap på Sovjet-borgere og dømt til 25 års hardt straffarbeid.
Imidlertid ble han, som en del av statsavtalen mellom Østerrike og Sovjetunionen, satt fri i 1955 og vendte tilbake til Østerrike. Simon Wiesenthal fikk rede på dette og klarte å reise en ny rettssak mot ham i 1963. Rettssaken som fant sted i Graz, Østerrike, varte en uke og endte med at Murer ble frikjent. Da frikjennelsen skjedde, var det spontane avskyresolusjoner fra det øvrige Østerrike. Så å si alle aviser kalte det en skandale, og i Wien satte katolske studenter på seg gule Davidsstjerner og gikk i protesttog mens de ropte: «Murer er en morder!».
Referanser rediger
- ^ a b bok, ISBN-13 978-3-8428-5015-6[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk20211121634, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]