Franz Justus Rarkowski
Franz Justus Rarkowski (født 8. juni 1873 i Allenstein i Østpreussen i Tyskland, død 5. februar 1950 i München) var en tysk katolsk feltbiskop.
| Franz Justus Rarkowski | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. juni 1873[1] Allenstein | ||
| Død | 9. feb. 1950[1] (76 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1898–), katolsk biskop (1938–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Han trådte inn hos maristene, en presteorden, i Differt i Belgia og studerte teologi i Innsbruck, Belgia og Sveits, og ble presteviet den 9. januar 1898 i Brixen i Syd-Tirol i Østerrike. Det er uavklart om og i så fall når han forlot maristordenen formelt, men etter få år synes han å reelt sett være sekularprest i det katolske bispedømmet Ermland i Østpreussen.
Umiddelbart etter første verdenskrigs utbrudd ble han prest for krigsfanger i Berlin, og garnisons- og lasarettprest samme sted, og under krigen var han også feltprest på forskjellige frontavsnitt.
Etter krigen fortsatte han i militærsjelesorgen, og i 1920-årene orienterte han seg i Königsberg i retning av Alfred Hugenbergs tysk-nasjonale folkeparti.
Biskop rediger
Den 7. januar 1938 ble han utnevnt til militærbiskop for Tyskland av pave Pius XI. Han ble bispeviet den 28. februar samme år av den apostoliske nuntius til Tyskland, erkebiskop Cesare Orsenigo; medkonsekrerende var biskop Konrad von Preysing Lichtenegg-Moos av Berlin, og biskop Clemens August von Galen av Münster.
Eksistensen av en militærbiskoprolle var konkordatsrettslig lagt i Reichskonkordat (1933), og Rarkowski hadde vørt fungerende leder av den militærsjelesorg siden 1929.[2] Første utkat til det apostolske brev for regulering av den katolske militærsjelesorg ble overbragt til den tyske regjering den 26. juni 1934, og det fikk rettskraft den 19. september 1935. Det virket 560 katolske militærprester i styrkene ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939. Hermann Göring hadde forbudt slike kapellaner i Luftwaffe, men de øvrige våpengrener var generelt støttende til feltprestkorpordningen.
Rarkowski markerte seg med nasjonalistiske og militaristiske taler og skrifter.[3] Ved angrepet på Polen i 1939 sa han til soldater: «Kamerater, det står om deres hjemland og deres folk! Vær mandige og sterke!».[4][5] I et hyrdebrev av 4. oktober 1940 skrev Rarkowski at Tyskland kjempet en «rettferdig krig», og priste tyske katolske soldater for «den kristne holdning de har holdt fast ved på slagmarken».[6] Rarkowski fortsatte: «Den tyske nasjon har en viktig plikt å oppfylle for Den evige allmektiges åsyn. Ute og hjemme har Føreren takket Gud at hans bønn om Hans velsignelse av vår gode og rettferdige sak er kommet til uttrykk mer en én gang; det var forstått. Sikkert nok ber andre nasjoner som står oss imot til Gud og ber Ham om å skjenke dem seier. Gud er, på lik måte, alle nasjoners Fader, men han er ikke, på lik måte, megler mellom rettferdighet og urettferdighet, mellom ærlighet og løgnaktighet. Fra rapporter fra feltprester som var med dere på alle fronter i løpet av det siste året, har jeg vært i stand til å naturlig og glade dere har deltatt i gudstjenester og mottatt sakramentene, ikke bare umiddelbart før kamp, men også i de måneder da frontene var stille. Deres kristne tro var med dere over alt der dere som soldater ofte måtte yte det overmenneskelige, og den var en verdifull del av deres åndelige og moralske utrustning.»[6]
Fra 1940 var hans helsetilstand så svekket at han ikke kunne utøve sitt embede med særlig kraft, men han ble ikke pensjonert før den 1. februar 1945.
Verker rediger
- Die Kämpfe einer preußischen Infanterie-Division zur Befreiung von Siebenbürgen, Berlin 1917.
- Katholisches Militär-Gebet- und Gesangbuch, Berlin 1937.
- Katholisches Feldgesangbuch, Berlin 1939.
- Kriegsworte von Feldbischof Franziskus Justus Rarkowski. Edition der Hirtenschreiben und anderer Schriften 1917 - 1944. Hrsg. von P. Bürger. Norderstedt 2021. ISBN 978-3-7543-2454-7 (Paperback), ISBN 978-3-7543-2143-0 (fester Einband)
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Biskop Franz Justus Rarkowski (1873-1950) *1938[7]
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Barry, 1969, s. 218.
- ^ Barry, Colman James (1969): American Nuncio: Cardinal Aloisius Muench. Collegeville, MN: Saint John’s University Press, 1969.
- ^ Franziskus Justus Rarkowski: «Heimatgru[Beta] an alle katholischen Wehrmachtangehörigen,» Verordnungsblatt, no. 3 (18. oktober 1939): 10, AKM Bonn.
- ^ Doris L. Bergen. 2001. "German Military Chaplains in World War II and the Dilemmas of Legitimacy". Church History, 70(2): s. 232.
- ^ a b New York Times. October 5, 1940. "Catholic Bishop Says Nazis Wage 'Just War'." s. 4.
- ^ catholic-hierarchy.org rark, lest 12. februar 2022
Litteratur rediger
- W. Adolph: Die katholische Kirche im Deutschland Adolf Hitlers, Berlin 1974;
- H. Apold: Feldbischof Franz Justus Rarkowski im Spiegel seiner Hirtenbriefe, i: Zeitschrift für die Geschichte und Altertumskunde Ermlands 39 (1978), 86-128
- H. J. Brandt: Rarkowski, Franz Justus, i: E. Gatz (utg.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945, Berlin 1983, 594-595
- G. Denzler: Widerstand oder Anpassung. Katholische Kirche und Drittes Reich, München 1984, 88/89
- G. Fittkau: Noch einmal: Feldbischof Franz Justus Rarkowski, i: Kirchenzeitung für das Bistum Aachen 2. februar 1969, Nr. 5, 12/13;
- Guenther Lewy: Die katholische Kirche und das Dritte Reich, München 1965
- H. Missalla: Für Volk und Vaterland. Die kirchliche Kriegshilfe im Zweiten Weltkrieg, Königstein/Ts. 1978
- P. Roth: Irrtum und Widerstand, i: Kirchenzeitung für das Bistum Aachen 15. desember 1968, Nr. 50, 10
- W. Thimm: Franz Justus Rarkowski (1873–1950). Feldbischof der Wehrmacht. Bericht über eine Kontroverse in der Beurteilung seiner Persönlichkeit, i: Ermlandbriefe – Unsere ermländische Heimat. Mitteilungsblatt des Historischen Vereins für Ermland 15 (1969), IX-XI;
- Gordon Zahl: Die deutschen Katholiken und Hitlers Kriege, Graz-Köln 1965