Alfred Hugenberg (født 19. juni 1865 i Hannover i Tyskland, død 12. mars 1951 i Kükenbruch ved Rinteln) var en pressemann og innflytelsesrikt medlem av DNVP i Tyskland under Weimarrepublikken. Han behersket medielandskapet i Weimarrepublikkens tid med sine mange aviser og forlag, og gjennom landets største filmselskap, UFA. Han støttet Hitlers maktovertakelse under den tro at han kunne kontrollere ham. Dette slo imidlertid tilbake på ham selv og han ble raskt skøvet til side av det nye regimet.

Alfred Hugenberg
FødtAlfred Ernst Christian Alexander Hugenberg
19. juni 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hannover[5][6]
Død12. mars 1951[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Kükenbruch
BeskjeftigelsePolitiker, mediabaron, investor, diplomat, forlegger Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
Université de Strasbourg
FarCarl Hugenberg
PartiDeutschnationale Volkspartei
Deutsche Vaterlandspartei
NasjonalitetTyskland
GravlagtNordrhein-Westfalen
UtmerkelserAdlerschild des Deutschen Reiches (1943)

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alfred Hugenberg var en av Königlich Hannoverschen Schatzrat og medlem av Preußischer Landtag Carl Hugenberg (1836–1882) og hans hustru Erneste, født Adickes (1841–1917). I 1900 gidtet han seg med Gertrud Adickes (1878–1960, en slektning), datter av daværende borgermester av Frankfurt Franz Adickes. Alfred og Gertrud Hugenberg fikk en sønn og to døtre.

Karriere rediger

Hugenberg var en av grunnleggerne av Det alltyske forbund. Fra 1894 var han en av de ledende i en kommisjonen som skulle fremme tysk utvandring til Posen-området øst i landet. Området hadde en stor polsk befolkning, og målet var å gjøre det mer tyskdominert med tilflytning fra andre deler av Det tyske rike.

Mellom 1909 og 1918 var han leder for finansavdelingen i det mektige Kruppkonsernet.

Fra 1918 var han et sentralt medlem av DNVP (det konservative partiet), hvis mål blant annet var å avskaffe Weimarrepublikken og gjeninnføre monarkiet. Han sørget for at hans massemediekonsern støttet disse målene. Fra 1928 var Hugenberg partiformann. Partiet la seg mer og mer på en samarbeidslinje med Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).

Hans massemedier forholdt seg til den økonomiske verdenskrisen som begynte i 1929 på en måte som kom til å være fordelaktig for Adolf Hitlers maktambisjoner. I juni 1929 ble han ved Paul Bangs introduksjon personlig kjent med Adolf Hitler.

Den 30. januar 1933 utnevnte den nybakte rikskansler, Adolf Hitler, ham til minister for industri, landbruk og ernæring i sitt første kabinett. Men han trådte tilbake fra dette embedet etter kort tid, likeså fra sine partiembeder. Men som NSDAPs «gjest» forble han medlem av den tyske riksdagen til 1945.

Som så mange andre av dem som hadde holdt stigbøylene for Hitler, spilte han ingen vesentlig rolle etter at Hitler var kommet til makten. Hans medieimperium ble snart overtatt direkte av NSDAP.

Etter andre verdenskrig ble han internert av britene. Hans «avnazifisering» ble avsluttet i 1947, og på grunn av sin høye alder ble han ikke stilt for noen domstol for sitt samarbeid med naziregimet.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alfred-Hugenberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000096, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гугенберг Альфред, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Peter de Mendelssohn: Zeitungsstadt Berlin: Menschen und Mächte in der Geschichte der deutschen Presse Berlin, Ullstein, 1959, 2., opplag, Frankfurt am Main, Berlin, Wien: llstein: 1982.

Eksterne lenker rediger