Francis Arinze

Francis Arinze (født 1. november 1932 i Eziowelle, Nigeria) er kardinal. Fra 2002 til 2008 var han prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen.

Francis Arinze
Card. Francis Arinze.jpg
Født1. november 1932[1][2] (88 år)
Eziowelle[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1958–)[3]Rediger på Wikidata
Embete
9 oppføringer
Prefekt (20022008), katolsk erkebiskop (19671985), titulærbiskop (19651967), koadjutor (19651967), cardinal-deacon (19851996), cardinal priest (19962005), Cardinal-Bishop of Velletri-Segni (2005–), president (19852002), kardinal (1985–)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Pontificia università urbanianaRediger på Wikidata
Nasjonalitet NigeriaRediger på Wikidata
Våpenskjold
Francis Arinzes våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Francis Arinze begynte som 15-åring på seminaret i Nnewi. Han fullførte den videregående utdannelsen i 1950 på seminaret i Enugu, og underviste så der i to år. I 1953 begynte han filosofistudier i Enugu, og i 1955 begynte han å studere teologi ved det pavelige universitet Urbaniana i Roma.

PrestRediger

Han ble presteviet 23. november 1958 og fortsatte studier i Roma. I 1961 reiste han hjem til Nigeria, hvor han underviste ved seminaret i Enugu. I 1963 flyttet han til London for videre studier ved University of London, og i 1964 fikk han diplom i pedagogikk.

BiskopRediger

Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Fissiana og koadjutor-erkebiskop av Onitsha i Nigeria den 6. juli 1965. Han var da bare 32 år gammel, en meget ung alder for et slikt embete.[trenger referanse] Han ble bispeviet 29. august 1965 av Charles Heerey, erkebiskop av Onitsha. Den 26. juni 1967 ble han erkebiskop av Onitsha. Han var også president for den nigerianske bispekonferansen fra 1979 til 1984.

Den 8. april 1984 ble han kalt til Vatikanet, hvor han ble pro-president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne. Fram til 9. mars 1985 var han også erkebiskop av Onitsha.

KardinalRediger

Johannes Paul II utnevnte ham til kardinal 25. mai 1985. To dager senere ble han president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne. Han fortsatte i denne stillingen etter at sekretariatet i 1988 skiftet navn til Det pavelige rådet for interreligiøs dialog. I 1996 ble han kardinalprest, men beholdt titulærdiakoniet San Giovanni della Pigna. I 1998 var han hovedansvarlig for fredsmøtet i Assisi, der ledere for flere religioner møttes. Tiltaket ble kraftig kritisert av konservative grupper[trenger referanse], men han har blitt berømmet av blant annet Det internasjonale rådet av kristne og jøder, som i 1999 gav ham sin gullmedalje for «fremragende resultater innen interreligiøse forbindelser».[trenger referanse]

I oktober 2002 ble han prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Andre kongregasjoner og råd han er eller har vært medlem av er:

Da han ved Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var under 80 år gammel var han stemmeberettiget ved konklavet 2005. Han ble også regnet som pavekandidat av mange medier.[trenger referanse]

Den 25. april 2005 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Velletri-Segni av pave Benedikt XVI.

ReferanserRediger

  1. ^ a b www.jeuneafrique.com
  2. ^ katolsk hierarki ID arinze
  3. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID arinze, besøkt 3. februar 2021

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Jorge Arturo Medina Estévez 
Prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen
Etterfølger:
 Antonio Cañizares Llovera