Fram Larvik

Fram Larvik
Idrettsforeningen Fram
Fram Larvik
Stiftet15. januar 1894
Nettsidehttp://www.iffram.no/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
KallenavnFram
HjemmebaneFramparken (håndball og fotball)
Liga2. divisjon, avdeling 2 (2020)
LandNorge
ByLarvik
Annet2020: 5.-plass i 2. divisjon, avd 2
Administrasjon
HovedtrenerRoger Iversen (fotball)
Kit left arm blue hoops.png Kit body bluestripes.png Kit right arm blue hoops.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Idrettsforeningen Fram, bedre kjent som Fram Larvik, (stiftet 15. januar 1894[1]) er en idrettsforening som holder til på Torstrand i Larvik. Klubben er oppkalt etter polarskuta Fram, som ble sjøsatt i Rekkevik utenfor Larvik i 1892.

Fram Larvik er Norges eldste klubb med organisert fotball i samme forening. I foreningens jubileumsbok fra 1929 beskriver Otto Christiansen hvordan man startet med fotball, før man året etter også begynte med roing. I 1899 var det stor interesse for turning.[2] Stiftelsen og de første årene er også beskrevet av Nils Wiborg i 75-års jubileumsboka fra 1969[3][4]. Wiborg er sammen med Magnus Mathisen, Rolf Nielsen og Arne Torgersen de fire av Frams grunnleggere man kjenner til.[2]

De første årene spilte klubben på Eksersersletta i Byskogen og på Olstadmoa mellom Tjøllingveien og jernbanen[5]. I 1902 ble et område nord for jernbanelinja valgt som fotballslette for Fram, det er her Fram stadion ligger i dag.

Fram og Larvik Turn har tradisjonelt vært de to store idrettslagene i Larvik. Det har alltid vært noe rivalisering mellom klubbene i fotball, håndball og til dels friidrett. I tillegg til fotball driver Fram også med andre sportslige aktiviteter, som friidrett, håndball og skøyter.

HistorikkRediger

Fotball i Larvik fra 1891 og framoverRediger

Larviks første fotballklubb het Mjølner og ble stiftet i 1891.[6] Så fulgte Ull, Idun, Tjalve, Fram, Skjold, Fremad, Norden, Freidig og Verge. Freidig gikk senere inn i Fram.[7] De første åtte årene spilte Fram bare kamper innenbys, før klubben i 1902 møtte et lag fra Sandefjord og senere Urædd i Porsgrunn. Fram hadde ikke råd til[8] å melde seg inn i det nystiftede Norges Fotballforbund i 1903, men meldte seg inn året etter..

I norgesmesterskapet i fotball i 1912 spilte Fram seg helt til finalen.[9] Den 13. oktober spilte Fram finale mot Mercantile, og vant kampen 2-1. En av Frams spillere i finalen, Otto Christiansen, studerte i Trondheim og hadde tidligere samme sesong spilt fotball for et Trondheimslag. Frams spillere hevdet at Christiansen før kampen hadde fått muntlig tillatelse til å spille, men Mercantile la inn protest etter kampen. Protesten ble tatt til følge, og Mercantile vant omkampen den 20. oktober med 6-0. Episoden er beskrevet i klubbens tre jubileumsbøker i litteraturlisten under.

Cupfinalen i 1919 ble spilt på Fram Stadion den 12. oktober. Odd slo Frigg 1-0 i denne finalen. I semifinalen hadde Fram tapt 1-0 for Odd i Skien, og fikk dermed ikke oppleve en cupfinale på hjemmebane. Klubben nådde også semifinalen i 1931.

I hovedserien i fotball 1949-50 vant Fram avdeling A med 20 poeng på 14 kamper, tre poeng foran Sarpsborg. Dermed møtte larvikslaget Fredrikstad i best av to kamper om seriemesterskapet. Den første kampen i Fredrikstad den 11. juni 1950 endte 1-1, mens Fram vant returkampen i Larvik den 18. juni 1-0. Vinnermålet ble skåret av Karl Johan Kristoffersen. Alle spillerne på laget kom fra Larvik, Ludvig Dreng med bopel i Tjølling kommune fem kilometer unna hadde lengst reisetid til Fram Stadion. I tillegg til seriemesterskapet i 1950 har Fram vunnet 2. divisjon (nivå to) to ganger, i 1949 og i 1954.

Etter nedrykket fra 1.divisjon i 1955, spilte Fram i 2. divisjon 1956-1964 (ett år i 3.div i 1963), 3. divisjon 1965-1973 (ett år i 4. div. i 1966) og i 2. divisjon 1974-1979 (ett år i 3. div. 1975). Siden nedrykket fra nivå 2 i 1979 har Fram de fleste årene spilt på nivå 3 i norsk fotball. 2020-sesongen blir Frams tolvte på nivå tre etter det siste opprykket i 2008.

I 1999 ble Larvik Fotball stiftet, en samarbeidsklubb i larviksdistriktet som også inkluderte Fram. Larvik Turn valgte å avstå fra samarbeidet, men klubben var allikevel leverandør av spillere til denne klubben da mange blåhvite ønsket å satse. Etter å ha rykket opp til 2. divisjon, ble det i 2005-sesongen stopp både økonomisk og sportslig. Fram overtok plassen i seriesystemet, og rykket ned samme år. I 2009 var dog klubben tilbake på nivå 3, etter å ha vunnet vestfoldavdelingen foran nettopp Larvik Turn.

Terje Sørensen, Jan Sommerfeldt, Flemming Eliassen, Jørn Larsen og Hans Rolf Larsen har alle spilt over 300 seniorkamper for Frams a-lag.

Fram Stadion, også kalt Framparken, har per 2020 en tilskuerkapasitet på cirka 4000 tilskuere. En ny sittetribune med 600 seter på nordre langside skal stå ferdig våren 2020. Dette er den tredje sittetribunen på nordsiden av banen. Den første sto ferdig etter dugnad og innsamling blant medlemmene etter anleggsutvidelsen i 1939, og den andre sittetribunen ble bygget til NM på skøyter i 1957. Gressflaten måler 110 x 68,5 meter. Publikumsrekordene er fra seriefinalen i 1950, hvor 6700 tilskuere så Fram slå Fredrikstad 1-0, og 10000 tilskuere på cupfinalen i 1919 hvor Odd slo Frigg 1-0.

Rivaliserende fotballklubberRediger

Larvik er en av tre byer i Norge som har mer enn ett idrettslag som har blitt norsk seriemester i fotball. Det har opp gjennom årene vært hyppige leserinnlegg i lokalavisene som har tatt til orde for å slå sammen fotballagene til Fram og Larvik Turn, men det har ikke blitt noe av. Nærmest var man nok i 1998/99, da man etablerte overbyggingsklubben Larvik Fotball. Denne klubben overtok Frams plass i seriesystemet.

Det har gjennom årene vært mange spilleroverganger mellom klubbene. Etter 1911-sesongen gikk fem spillere fra Turn til Fram, noe som resulterte i finaleseier i den første cupfinalekampen i 1912 for Fram. De samme fem spillerne gikk tilbake til Turn før 1913-sesongen. I 1934 var det Turn som dro fordel av overganger, da meldte hele 15 seniorspillere overgang fra Fram.  

Fram var det førende fotballaget i byen fra 1894-1915, deretter var det jevnt de neste 15 årene, før Fram igjen var storebror på 1930-tallet. Fram rykket først opp i øverste divisjon etter 1948/49-sesongen og tok byens første seriemesterskap, Turn overtok som byens beste klubb 1952-1976. Siden 1977 har Fram, rett nok med noen få unntaksår, vært Larviks beste fotballag.

Fram og Turn har møtt hverandre 131 ganger. Fram har vunnet 65, Turn har vunnet 40 og 26 kamper har endt uavgjort. Målforskjellen er 273-215 i Frams favør.

Frams landslagsspillere i fotball[10]Rediger

  • Tom Rüsz Jacobsen, 26 kamper
  • Sverre Hansen, 15 kamper
  • Fredrik Hetty, 2 kamper
  • Alf Malcolm Andersen, 1 kamp
  • Leif Børresen, 1 kamp
  • Oddvar Kruge, 1 kamp
  • Bjarne Larsen, 1 kamp

Sesongene 2009-2020Rediger

Sesong Nivå
Plassering V U T Målforskjell Poeng Cup Flest mål serie Trener
2009 2.div avd 1 8 10 3 13 47-69 33 1.runde Arne Sagaas 10 mål Andre Syrrist
2010 2.div avd 3 11 9 6 11 45-53 33 1.runde Lars Flatøy 8 mål Andre Syrrist
2011 2.div avd 4 11 7 6 13 34-56 27 1.runde Jonas Bergman 9 mål Tom Helge Jacobsen
2012 2.div avd 1 6 10 6 10 39-37 36 1.runde Peter J H Jacobsen 12 mål Tom Helge Jacobsen
2013 2.div avd 2 3 14 8 4 62-34 50 1.runde Christian Østli 22 mål Tom Helge Jacobsen
2014 2.div avd 1 3 15 4 7 52-41 49 2.runde Dardan Dreshaj 19 mål Petter Belsvik
2015 2.div avd 2 4 13 8 5 60-42 47 2.runde Johan Gulliksen 18 mål Petter Belsvik
2016 2.div avd 4 6 13 2 11 58-46 41 2.runde Markus Naglestad 25 mål Petter Belsvik
2017 2.div avd 2 5 12 6 8 49-43 42 1.runde Omar Fonstad El Ghaouti 18 mål Petter Belsvik
2018 2.div avd 1 10 9 2 15 40-57 29 2.runde Mahmod Sami Laham 13 mål Belsvik, Ø B Hansen/J Jensen
2019 2.div avd 2 5 12 7 7 50-34 42 kvartfinale Mame Mor Ndiaye 11 mål Roger Iversen

Spillerstall 2020Rediger

Nummer Navn Posisjon
1 Erik Tallaksen keeper
24 Anders Klemensson keeper
22 Wojciech Jurek forsvar
15 Marius Jacobsen forsvar
4 Henrik Bach Røsholt forsvar
14 Mats D Skårdal forsvar
20 Nicolai B G Johannessen forsvar
6 Kristoffer Tollefsen midtbane
5 Jonas A N Pereira midtbane
8 Andreas M Breimyr midtbane
16 Sturla T Enersen midtbane
7 Erik Nordengen midtbane
18 Ayoub Ghellam midtbane
10 Sindre Osestad angrep
11 Mame M Ndiaye angrep
9 Jone Rugland angrep
13 Jacob M Dunsby angrep


Tabell 2020Rediger

2. divisjon 2020 avdeling 2
# Lag K S U T Mål ± P
1 Arendal 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Asker 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Bryne 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Bærum 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Egersund 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Fløy 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Fram Larvik 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Levanger 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Nardo 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Notodden 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Odd 2 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Rosenborg 2 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Sotra 0 0 0 0 0–0 0 0
1 Vard Haugesund 0 0 0 0 0–0 0 0
Sist oppdatert: 21. desember 2019  · Kilde  · Rediger


HåndballRediger

Første gang det ble spilt håndball på Fram Stadion var i slutten av 1930-årene. Det var en oppvisningskamp i 11-mannshåndball på full fotballbane. Håndball tilnærmet slik vi kjenner det i dag, ble ikke satt på klubbens program før sommeren 1945. Da kretsseriene startet i 1946, var Fram med i a-klassen med både dame- og herrelag. Både dame- og herrelaget har i perioden 1969-2010 spilt hovedsakelig på nivå to og nivå tre i Norge.

I 1964 ble den første Fram-cupen avviklet. Cupen ble spilt utendørs, og avholdt årlig med omkring 100 lag. Arrangementet gikk over to dager, og det ble lagt stor vekt på rammen rundt det sportslige. Det ble blant annet gått i tog fra Herregårdssletta til Fram Stadion – med Larvik skolekorps i spissen. I 1980 deltok 226 lag fra 73 klubber, det høyeste antall deltagere turneringen hadde.

Framhallen ble offisielt åpnet 12. november 1975, med en damelandslagskamp mellom Norge og Jugoslavia. Store deler av arbeidet ble gjort på dugnad, og hallen ble en million kroner billigere enn budsjettert. Norge tapte for øvrig kampen 8-13, etter å ha ligget under 4-7 til pause. Framhallen har en grunnflate på 2000m2, én 40x20 meter spilleflate for håndball og plass til 1400 tilskuere.

En gang i historien har Fram gått helt til topps i landsserien. Det var jentelaget i 1991, og da het det Norgesserien for 16-åringer.

Roald Thoresen har to landskamper i håndball. Thoresen var også keeper på fotballaget som ble seriemester 1949/50.

FriidrettRediger

Det første friidrettsstevnet fant sted i 1908[11] med 100m, 400m, 1500m, lengde, høyde og kulestøt. Aktivitetsnivået foregikk stort sett på kretsnivå. I tillegg til to landskamper i fotball, vant Fredrik Hetty hele syv kretsmesterskap i friidrett på 1920-tallet. Fram til anleggsutvidelsen i 1937-1939 forgikk friidretten på og rundt fotballbanen. Fra 1939 fikk Fram egen 400m løpebane mellom fotballbanen og Hoffsgate.

I 1950 og 1952 vant Odd Arne Gulvik to norgesmesterskap i tikamp. Gulvik fikk også to NM-sølv i hhv femkamp og tikamp tidlig på 1950-tallet. Anne Lise Herland vant norgesmesterskap i stille lengde i 1962 og 1963. Hennes 2,79m fra 1965 var norgesrekord i 10 år og er fortsatt nummer ni på norgesstatistikken våren 2020.

Klubbrekorden til Otto Christiansen på 60m er på 6,9 sek og er satt helt tilbake i 1919[12].

BandyRediger

Den idretten i Larvik hvor man har kommet nærmest i å slå sammen Fram og Larvik Turn, er bandy. Det har vært organisert bandy på Fram i to perioder. Først 1931-1938, deretter en ny runde etter andre verdenskrig. I den andre perioden spilte fire av Larvik Turns landslagsspillere i fotball bandy på Fram, Gunnar Andresen, Olaf Førli, Per Ljostveit og Gunnar Thoresen.[13][14]

SkøyterRediger

Fram har i mange år hatt skøyter som en av idrettsforeningens avdelinger. Den første skøyteisen ble lagt i 1911, mens Fram fikk egen skøytegruppe i 1920.[15] Fram arrangerte norgesmesterskap for herrer i 1957[16] og 1978, norgesmesterskap for kvinner i 1940, 1954 og 1964, og norgesmesterskap for både kvinner og herrer i 1994. På andre dag av norgesmesterskapet i 1957 var det 11000 tilskuere til stede, det er sannsynligvis publikumsrekord for anlegget på Fram. Knut Johannessen ble norgesmester. Fram arrangerte europamesterskap på skøyter i 1977 og 1984. Under mesterskapet i 1977 endte norske løpere på de fire første plassene, Jan Egil Storholt ble europamester.

Skøytebanen fikk flomlysanlegg sent i 1973. To år senere, i november 1975, ble kunstisanlegget åpnet. Dette var Norges andre kunstisanlegg, etter Valle Hovin.

Flere av Frams skøyteløpere har utmerket seg internasjonalt. Else Marie Christiansen tok VM-sølv i allround VM for kvinner i Drammen 1947. Bjørg Eva Jensen tok OL-gull på 3000 meter for kvinner i 1980. Hun tok også bronse i allround VM for kvinner i 1980. Tom-Erik Oxholm tok bronsemedalje på både 5000 meter og 10000 meter for herrer i OL i 1980. Øyvind Tveter tok to femteplasser på 5000 meter og 10000 meter i OL i 1980. Roger Strøm tok VM-sølv i sprint for herrer i 1997.

Kjente utøvereRediger

Skøyteløpere

Se også
Kategori:Skøyteløpere for IF Fram

 
Håndballspillere
Fotballspillere
 
Annet

FramsangenRediger

Den «klassiske» blant Frams klubbsanger ble lansert i 1934. Teksten,«Det er Fram som skal opp i finalen, det er Fram som skal seire til slutt...» går på melodien «The Old Spinning Wheel» («Det er rokken som spinner i stuen») av Billy Hill. Førstefremførelsen fant sted i Bøkeskogen med Larvik Salongorkester og Marie Sachnowitz som vokalist.

Det finnes også en Fram-sang som bruker melodien til «Norge i rødt, hvitt og blått» («Obligationsmarchen») av Lars-Erik Larsson: «Det er Frammane i rødt, hvitt og blått».

ReferanserRediger

  1. ^ Brustad, 1952, side 665–667 Idrettsforeningen Fram
  2. ^ a b Christiansen, Otto (1929). Idrettsforeningen " Fram ", Larvik 1894 - 15/1 - 1929. Larvik: Foreningen.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
  3. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. april 2020. 
  4. ^ «Norges 10 eldste eksisterende fotballklubber - Fotball - Norsk - VG Nett Debatt». vgd.no. Besøkt 14. april 2020. 
  5. ^ Nyhus s38
  6. ^ Nyhus, Per (1993). Fram og tilbake på Torstrand. Larvik. s. 36-37. ISBN 82-992849-0-2. 
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. april 2020. 
  8. ^ Nyhus s38. 
  9. ^ «RSSSF Norway - Norwegian football statistics». www.rsssf.no. Besøkt 20. april 2020. 
  10. ^ «norske landskamper i fotball». Besøkt 10. april 2020. 
  11. ^ Nyhus s122
  12. ^ Nyhus s134
  13. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 14. april 2020. 
  14. ^ Nyhus s145
  15. ^ Nyhus s80
  16. ^ «Larvik: NM på skøyter 1957». www.europeana.eu (engelsk). Besøkt 20. april 2020. 

LitteraturlisteRediger

Eksterne lenkerRediger