Fossilt vann eller fossilt grunnvann er grunnvann som er dannet under andre klimatiske forhold enn dagens, og som ikke fornyes under de rådende klimatiske forhold. Fossilt vann er således å betrakte som en ikke-fornybar ressurs.

Store fossile grunnvannsforekomster finnes f.eks. under Sahara og i Midtvesten. Begge steder benyttes vannet til irrigasjon.

I land som Libya med nedbørsfattig klima, er nesten alt drikkevann fossilt vann. Tritium, en radioaktiv isotop av hydrogen, er et allestedsnærværende bevis på testene av kjernevåpen på 1950-tallet. Karbon-14 har en halveringstid på nesten 6.000 år, så finner man vann uten karbon-14, er det minst 12.000 år siden dette vannet var i kontakt med atmosfæren.[1] Analyse av 6.455 brønner rundt om i verden avdekket at 42–85 % utgjøres av fossilt vann.[2]

MRI av Sydpolen har avdekket et reservoar av «fossilt sjøvann». Under en rasktflytende elv i det vestlige Antarktis har forskerne oppdaget en enorm akvifer fylt av havvann som trolig har vært der i tusenvis av år.[3]

I 2022 ble det funnet et reservoar med 1,2 milliarder år gammelt fossilt vann, regnet som det eldste eksisterende vann i verden. Gull- og uraniumgruven Moab Khotsong,[4] beliggende 161 km sørvest for Johannesburg, rommer en av verdens dypeste gruvesjakter som fører 3 km ned i jordskorpen.[5] Funnet av dette eldgamle grunnvannet har betydning også for utforskning av fremmede verdener, siden det innebærer at andre planeter med fjellgrunn, slik som Mars, kan romme underjordiske vannforekomster.[6]

Referanser rediger