Forholdisme
Forholdisme er fenomenet som går ut på å erstatte vilkårlige preposisjoner på norsk med uttrykket «i forhold til». Uttrykket blir ellers bare brukt i betydningen «sammenliknet med». Begrepet «forholdisme» er trolig innført av Per Egil Hegge, som brukte det flittig i sin språkspalte i Aftenposten.[1] Forholdismen er beslektet med det engelske språkfenomentet in relation to. Enkelte har videreutviklet forholdisme til å uttales i forhånd til.[trenger referanse]
Eksempler rediger
- Erna Solberg på Dagsrevyen, 29. oktober 2012:
— Pakistan er et veldig viktig land i forhold til freden i verden.
Den tradisjonelle tolkningen av Solbergs utsagn vil bli at «Pakistan er viktigere enn verdensfreden» — en prioritering som nok er vanskelig å godta for flertallet av verdens befolkning. Hvis man derimot antar at hun brukte forholdisme, kan man gjette hvilken preposisjon hun mente, og dermed få en atskillig mer spiselig tolkning, for eksempel at «Pakistan er et viktig land for verdensfreden».
- Jens Stoltenberg, mars 2014:[2]
— Tiden er kommet til at vi bidrar i forhold til å redusere utslipp av klimagasser.
- Thorhild Widvey brukte «i forhold til» feil fem ganger på syv minutter under Politisk kvarter i NRK Radio 11. april 2014[2][3]
Tradisjonell bruk av «i forhold til» rediger
Eksempler på bruk i betydningen «sammenliknet med» som involverer en relativ målestokk:
- Sola er en liten stjerne i forhold til Betelgeuse.
- Tore er nokså god i forhold til mange andre i klassen sin.
Imidlertid kan man ofte forenkle setningene ved å bruke "enn":
Sola er mye mindre enn Betelgeuse.
Tore er bedre enn mange andre i klassen sin.
Referanser rediger
- ^ Solrun Dregelid (13. juni 2012). ««I forhold til» – en språklig utfordring for mange politikere». Aftenposten.
- ^ a b I 2013 ble "i forhold til" satt på trykk 44.034 ganger, artikkel fra Aftenposten 14. april 2014
- ^ Politisk kvarter på NRK.no 11. april 2014