Wikipedia

Folkets strålevern

norsk pasientorganisasjon

Folkets Strålevern er en norsk interesseorganisasjon opprettet i 2010. Organisasjonen ledes av Claudia Wakim.[1]

Folkets strålevern
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer895086622
Stiftet2010
LandNorge
HovedkontorHvalstad
FormålEMF-aktivisme
Nettstedwww.folkets-stralevern.no

Formål rediger

Det overordnede formålet for Folkets Strålevern er, ifølge dem selv: «Å bidra til å beskytte mennesker og miljø mot skadevirkninger fra ikke-ioniserende stråling.» [2] Som bakteppe ligger en oppfatning av at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet holder tilbake informasjon om helsefarene ved stråling,[3][4] og at myndighetene bevisst selekterer kun den forskningen som ikke finner noen helserisiko.[5] Det er vitenskapelig konsensus om at ikke-ioniserende stråling under de etablerte grenseverdier ikke representerer noen helsefare for mennesker. Folkets Strålevern mener imidlertid at beslutningstakerne for disse grenseverdiene er bundet opp av interessekonflikter, og har sammenlignet strålingen med tobakksrøyking før det ble påvist hvor helsefarlig det var.[6][7]

Folkets Strålevern mener at stråling eller elektromagnetiske felter, som fra mobiltelefoner, trådløse nettverk, høyspentledninger utomhus og u-skjermede ledningsnett innomhus, utgjør en helse- og miljørisiko og at myndighetene i dag ikke erkjenner disse risikoene. De advarer spesielt om skadevirkninger som skjer langsomt uten at eksponerte enkeltpersoner merker det, og at dette skjer ved stråling langt under dagens grenseverdier. Folkets strålevern kjemper derfor for å senke grenseverdiene for ikke-ioniserende stråling.[8]

Organisasjonen tilbyr også foredrag om stråling for grupper, velforeninger, skoler, barnehager og organisasjoner, bla. med Einar Flydal.[9] På bakgrunn av dette har det blitt fremmet en rekke krav fra bekymrede personer om å begrense stråling.[10]

Aksjoner rediger

I 2010 satte organisasjonen opp filmen Full Signal på SF Kino i Stavanger, og i markedsføringen av filmen ble det anført at stråling fra mobilantenner kunne føre til kreft.[11] I filmen medvirket bl.a. Olle Johansson, David O. Carpenter og Leif Salford.[12]

I 2011 klarte Folkets Strålevern å få utsatt installasjon av trådløst nettverk på fergesambandet Ferjesambandet Stavanger–Tau etter å ha sendt brev til Tide Sjø med advarsler mot elektromagnetisk stråling.[13]

I 2013 arrangerte Folkets Strålevern en underskriftskampanje i Stavanger hvor det ble samlet inn 1 200 underskrifter mot trådløse nettverk i Stavanger kommune.[14] Disse ble overlevert byens ordfører av kunstneren Randy Naylor utkledd som stabukk.[15][16]

29. januar 2018 startet Folkets Strålevern en reklamekampanje der de advarte mot at stråling fra mobiltelefoner, strømmaster og wifi-nettverk mm. kan skade arvestoffet, gjøre at barn får problemer med å konsentrere seg eller føre til at unge mennesker får kreft i hjernen, dårlig sædkvalitet, hodepine og søvnproblemer.[7] Kampanjen skapte sterke reaksjoner og ble stanset dagen etter av reklameaktøren JCDecaux som innrømmet at det var en glipp å slippe gjennom reklamen uten å sjekke om det var hold i påstandene.[17] Nettstedet Faktisk.no sjekket også enkeltpåstander i kampanjen og konkluderte med at disse var helt feil.[18]

I februar 2020 tok Folkets Strålevern initiativ til å sette opp to containere på en eiendom for angivelig å beskytte en beboer mot stråling fra en mobilantenne etablert på en eiendom tilhørende Kjell Inge Røkke.[19] Asker kommune mente dette var et ulovlig tiltak og truet med dagbøter, men organisasjonen hevdet dette var noe de skulle teste i to måneder for å se hvilken innvirkning det hadde på den bekymrede kvinnens helsetilstand. Etter en knapp måned ble containerne likevel fjernet fordi kvinnen ikke ønsket å eksponere seg for oppmerksomheten saken førte med seg.[20]

Utfordring til blindtest rediger

I blindede provokasjonsforsøk har man gjennomgående sett at forsøkspersonene ikke klarer å registrere om de utsatt for stråling eller ikke. Når forsøkspersonene derimot vet når de utsettes for stråling ser man tydelig forskjell, noe som styrker hypotesen om at symptomene skyldes nocebo-effekt.[21] Folkets Strålevern hevder på sin side at det finnes blindede studier hvor forsøkspersonene reagerer på stråling, men at denne forskningen undertrykkes.[22] NRK-programmet Folkeopplysningen inviterte i 2014 Folkets Strålevern til en slik blindtest av elektromagnetisk stråling, noe organisasjonen først takket ja til dersom de på forhånd fikk innsyn i designet av forsøket. Senere valgte organisasjonen å trekke seg fra testen, og begrunnet dette med at de ikke rakk å bli klare, og at reaksjoner på elektriske felt var for komplisert til å lage underholdning av det.[23]

Faglig motbør rediger

Reaksjonene mot kampanjene til Folkets Strålevern har vært sterke fra den faglige ekspertisen. I 2014 ble organisasjonen karakterisert som useriøs av forsker og seniorrådgiver Lars Klæbo ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, dette var i forbindelse med at det var blitt fremsatt påstander fra styreleder Thomas J. Middelthon om at mobilstråling bl.a. kunne føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet og kreft.[24]

Referanser rediger

  1. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret». Brønnøysundregistrene. 
  2. ^ https://www.folkets-stralevern.no/formal-og-visjon/
  3. ^ Karlsen, Terje (29. oktober 2010). «Frykter stråling». Ny Tid. «Halmøy mener Statens strålevern, som er Norges fagmyndighet innen stråling og atomsikkerhet, holder tilbake informasjon når de hevder at det ikke finnes forskning som viser helseskader etter mobilstråling.» 
  4. ^ «Advarer mot elektromagnestisk stråling». Eikerbladet. 29. oktober 2010. «Ettersom Statens strålevern ikke er i stand til, eller ikke har mandat til, å gi det norske folk den informasjon man bør kunne forvente - har nå en gruppe engasjerte mennesker tatt initiativet til å etablere Folkets Strålevern.» 
  5. ^ Middelthon, Thomas J. (30. november 2012). «Rapport og motrapport - hvem har rett?». Fædrelandsvennen. 
  6. ^ Middelthon, Thomas J. (5. oktober 2010). «Velbegrunnet strålefrykt». Stavanger Aftenblad. 
  7. ^ a b «Massiv PR-kampanje om mobilstråling ble fjernet av reklamegigant». Aftenposten. 31. januar 2018. 
  8. ^ Webmaster. «Forside». Folkets Strålevern. Besøkt 15. desember 2019. 
  9. ^ https://www.folkets-stralevern.no/nyheter/folkets-stralevern-inviterer-foredrag-av-einar-flydal-pa-gaffel-karaffel-i-stavanger/
  10. ^ «Vil ha mobilmaster langt unna». Hamar Arbeiderblad. 22. januar 2013. 
  11. ^ «Full Signal». Stavanger Aftenblad. 23. oktober 2010. 
  12. ^ «Full Signal». IMDb. 
  13. ^ Hetland, Morten (12. januar 2011). «Vurderer strålefaren». Strandbuen. 
  14. ^ «Leverte 1200 underskrifter mot trådløse nettverk». Rogalands Avis. 31. august 2013. 
  15. ^ Hoem, Marie Lunde (31. august 2013). «Ordføreren fikk underskrifter». Stavanger Aftenblad. 
  16. ^ «Holder strålene stangen». Stavanger Aftenblad. 19. oktober 2013. 
  17. ^ Gran, Even (30. januar 2018). «JCDecaux stenger kampanje fra «Folkets strålevern»». Fri Tanke. 
  18. ^ «Nei, forekomsten av hjernekreft blant barn og unge øker ikke». Faktisk.no. 2. februar 2018. 
  19. ^ «Satte opp containermur mot Røkkes eiendom - bekymret for stråling». E24. 24. februar 2020. 
  20. ^ «Her fjernes container-muren mot Røkkes eiendom». Asker og Bærums Budstikke. 10. mars 2020. 
  21. ^ Spilde, Ingrid (1. september 2008). «Er noen el-overfølsomme?». forskning.no. 
  22. ^ Solheim, Ida (12. mai 2013). «Kraftig slagside». VG. 
  23. ^ NRK (9. januar 2015). «NRK Skole – Lærerike programmer og klipp». NRK. Besøkt 4. februar 2020. 
  24. ^ Ueland, Margunn (18. mars 2014). «Forsker mener påstand fra Folkets Strålevern er useriøs». Stavanger Aftenblad. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folkets_strålevern&oldid=23301437»