Wikipedia

EMF-aktivisme

EMF-aktivisme er aktivisme som retter seg mot uønsket påvirkning fra elektromagnetiske felt (EMF). Majoriteten av denne aktivismen retter seg mot elektromagnetiske felt som er under offisielle grenseverdier satt av nasjonale og internasjonale myndigheter, og konkret fokuseres det på mobiltelefoni, trådløse nettverk, smarte strømmålere o.l.

Elektromagnetisk stråling kan være helseskadelig, men EMF-aktivister hevder slik stråling også er skadelig under etablerte grenseverdier

Argumentasjon rediger

Motstand mot elektromagnetiske felt i hverdagen har et bredt spekter av argumenter. I den ene enden av skalaen finner man dem som mener at forskningen ikke entydig utelukker helsefare fra ikke-ioniserende stråling og som da henviser til «føre var»-prinsippet.[1] Andre aktivister legger seg på en linje der man mener det er dokumentert helt konkrete negative effekter på liv og miljø, f.eks. ved å hevde at mobilstråling øker faren for hjernekreft. I den andre ytterkanten finner man konspirasjonsteoriene der elektromagnetisk stråling er en del av en skjult agenda for å bedrive tankekontroll på innbyggerne, redusere jordas befolkning eller gjøre folk syke slik at legemiddelindustrien skal tjene penger. I sistnevnte gruppe tror man gjerne på mange andre konspirasjonsteorier i tillegg, og man ser mye av de samme mekanismene bak.[2]

Et utbredt argument er å sammenligne med fenomener der noe har vært i utstrakt anvendelse, men som senere har vist seg å ha betydelige negative helseeffekter, gjerne tilfeller hvor industrien har drevet lobbyvirksomhet for å få stanset motforestillinger fra forskere og myndigheter. Eksempler på dette er tobakksrøyking, asbest og «lykkepiller».[1][3][4]

Påstått påvirkning rediger

 
Plakat med advarsel mot mobilantenne, fra Heiden i Sveits.

Blant de påståtte biologiske effektene på mennesker av ikke-ioniserende elektromagnetiske felt finner vi søvnvansker, hodesmerter, nedsatt fruktbarhet, medfødte misdannelser, kreft og kronisk utmattelse.[5][6][7] Av effekter på miljø og dyreliv har det blitt hevdet at mobilstråling har skyld i biedød.[8]

Tyske forskere lansert i 2014 en hypotese om at strøy fra elektriske apparater forstyrret et forsøk de skulle gjennomføre på trekkfuglers navigasjonsevne.[9] Hypotesen har blitt forsket videre på og det er forsøkt å påvise hvilke signalstyrker og frekvenser som kan påvirke trekkfuglene,[10] men det er foreløbig uklart i hvor stor grad stråling i friluft påvirker fuglene sammenlignet med den påvirkning man har observert i laboratorium.

Opphav rediger

En rapport utarbeidet av den canadiske forbrukerorganisasjonen Bad Science Watch konkluderte med at mesteparten av aktivismen mot EMF ikke hadde støtte i vitenskapelig forskning, og at mange av de mest prominente aktivistene hadde økonomiske interesser i å spre irrasjonell frykt om slik stråling ved at de tilbød produkter eller behandling relatert til dette.[11] Cindy Sage som var en av initiativtakerne til rapporten Bioinitiative Report har parallelt med EMF-aktivisme drevet et firma som tilbyr rådgiving om EMF.[12] Også i Norge har man sett utstrakt sammenblanding av aktivisme og forretningsinteresser.[13][14][15][16][17]

Man ser normalt en eskalering av aktivismen når det innføres ny teknologi, og denne avtar når teknologien har vært i bruk en periode.[7]

Avisen The New York Times publiserte i mai 2019 en artikkel hvor det hevdes at det russiske propagandamediet RT America kjører en kampanje for å spre frykt for 5G-teknologien som et ledd i en russisk kampanje for å destabilisere vestlige demokratier.[18]

Frykten for stråling har særlig fotfeste blant personer som sverger til alternativ behandling, og EMF-aktivismen er delvis også forankret i dette miljøet.[19] I 2019 tok Norges Landsforbund av Homøopraktikere initiativ til et opprop mot helsevirkninger fra EMF.[20]

Forskning rediger

Det finnes enkeltstudier som peker i retning av at ikke-ioniserende stråling kan medføre helsefare, men det store bildet tilsier at det ikke er grunnlag til å konkludere med at denne type stråling er helseskadelig.[21][22][23] Dette forklares gjerne med at forskere som avviser helsfare ved ikke-ioniserende stråling er «kjøpt og betat» av industrien,[7] eller at det jukses med forskning.[24]

En strategi som benyttes utstrakt er å henvise til enkeltstudier eller til rapporter som har et skinn av vitenskapelighet.[7] Et eksempel på dette er en kommentarartikkel som Priyanka Bandara og David O. Carpenter fikk publisert i open access-tidsskriftet The Lancet Planetary Health i desember 2018.[25] I meningsinnlegg i flere norske medier ble denne artikkelen fremstilt som om den var publisert i det anerkjente og fagfellevurderte medisinske tidsskriftet The Lancet.[26][27] En av referansene i rapporten går til den østerrikske forskeren Hugo Rüdiger som har publisert forskningsresultater hvor det er konkludert at mobilstråling ødela DNA i menneskelige celler.[28] Denne forskningen er senere trukket tilbake etter at en av de øvrige forskerne i Rüdigers team hadde innrømmet at datamaterialet som ble brukt i studiene var fabrikkert.[29] I kommentarartikkelen hevder Bandara og Carpenter at det er gjort en gjennomgang av 2266 studier hvor 68 % konkluderte med at ikke-ioniserende stråling medførte helsefare. Studiene skal ha blitt gjennomgått av organisasjonen Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association som de hevder er vitenskapelig uavhengig, men begge artikkelforfatterne er tilknyttet denne organisasjonen.[30][31]

En annen utbredt metode er å henvise til studier utført med stråling langt høyere enn det mennesker utsettes for ved bruk av hverdagselektronikk. Et eksempel på dette er en amerikansk studie der mus og rotter ble utsatt for mobilstråling og utviklet kreft.[32] Når denne studien benyttes som argument for at stråling fra mobiltelefoner er farlig unnlates det å samtidig fortelle at dyrene ble utsatt for langt høyere eksponering enn det mennesker utsettes for ved bruk av mobilteknologi.[33]

Den svenske forskeren Lennart Hardell har lenge fremmet hypotesen om at ikke-ioniserende stråling medfører helsefare.[34][35] Fire av hans studier ble sitert i den såkalte Interphone-studien, alle fire konkluderte med at mobilbruk ga økt risiko for hjernesvulst.[36] Interphone-studien var en av hovedårsakene til at IARC klassifiserte ikke-ioniserende stråling som mulig kreftfremkallende. Interphone-studien har senere blitt kritisert for nettopp å inkludere Hardells studier.[37] Hardells studier er basert på intervjuer med kreftpasienter, og andre forskere har påpekt at resultatene like gjerne kan være et resultat av hukommelsesbias.[38]

 
Et instrument for å måle elektromagnetiske felt

Hardells landsmann Olle Johansson siteres også hyppig av EMF-aktivister, han har i mange år vært ansatt som dosent ved Karolinska Institutet, Sveriges ledende forskningsinstitusjon. I 2016 var han en av forfatterne av en rapport som konkluderte med helsefare av mobilstråling og trådløse nett, men denne ble trukket tilbake etter kort fordi det ble påpekt forskningsjuks.[39] Johansson har blitt utsatt for kraftig kritikk fra forskerkollegaer for hypotesebaserte og spekulative konklusjoner i sine studier,[40] og for å gå langt utenfor sitt kompetanseområde.[41] Den norske antroposofen Trond Skaftnesmo tar i sin bok Folkefiender Johansson i forsvar, og hevder at han er blitt utsatt for en hekseprosess.

I 2007 ble det gitt ut en rapport av en gruppe forskere, denne ble kalt Bioinitiative Report og redaktørene for rapporten var Cindy Sage og David O. Carpenter.[42][43] I tillegg har en rekke andre personer bidratt, blant disse er de seks svenskene Leif Salford, Michael Carlberg, Kjell Hansson, Lennart Hardell, Henrietta Nittby og Bertil R. Persson. Rapporten har blitt karakterisert som pseudovitenskapelig av ledende eksperter på fagområdet.[12][44][45][46][47] Den ble utgitt på nytt i 2012 uten at kritikken mot den ble kommentert.[48]

Konsekvenser rediger

I flere land har frykt for helseskader av ikke-ioniserende stråling ført til politiske vedtak som begrenser utbredelse av elektronisk utstyr som avgir elektromagnetisk stråling uten at dette har støtte i vitenskapen. Et eksempel på dette er byen Haifa i Israel hvor politikere etter press fra foreldrerepresentanter ved fire skoler beordret at trådløst nettverk skulle erstattes med kablet nettverk grunnet usikkerhet om den elektromagnetiske strålingen kunne være helseskadelig.[49] Vedtaket gjorde at tilsvarende krav ble fremmet ved skoler i andre israelske byer. Også i europeiske land har det blitt innført begrensninger på trådløse nett i skoler og barnehager.[50][51]

Paradoksalt nok har en rekke tiltak initiert av aksjonister ført til høyere eksponering for stråling. Dersom trådløst nettverk bygges ned vil smarttelefoner i større grad måtte sende data over mobilnettet, og det krever langt høyere strålingseffekt for å kommunisere med en mobilantenne som står langt unna enn med et trådløst aksesspunkt i bygningen man befinner seg i. Likeledes har foreldreaksjoner ført til at mobilmaster har blitt flyttet bort fra skoler,[52] og siden mobiltelefoner justerer sin signalstyrke etter hvor langt unna mobilmasten befinner seg, vil en slik flytting øke eksponeringen.[53] Når 5G-teknologien rulles ut vil det føre til høyere tetthet av antenner, men hver av disse vil til gjengjeld dekke et langt mindre område slik at det kreves lavere effekt, noe som i praksis vil bety at den totale eksponeringen går ned og ikke opp.[7]

En annen konsekvens av at det sirkulerer påstander om at ikke-ioniserende stråling kan utløse helseplager er at pasienter med symptomer og plager tilskriver disse til elektromagnetisk stråling, og dermed avskjæres fra korrekt diagnose og behandling. I Storbritannia tok en 15 år gammel jente selvmord i 2018 grunnet betydelig helseplager som foreldrene mente kom av el-overfølsomhet.[54] I Norge har det vært flere tilfeller der elever har blitt holdt borte fra skolegang grunnet frykt for stråling fra elektronikk.[55] I 2019 ble et foreldrepar anmeldt av Stavanger kommune for brudd på opplæringsloven etter at de holdt sitt barn borte fra skolen grunnet frykt for stråling fra nettbrett og trådløst nettverk.

Forskere har også pekt på at bekymringen som følger spredningen av irrasjonell frykt for elektromagnetisk stråling i seg selv er en trussel mot helsen.[56][57]

Organisasjoner rediger

Det finnes en lang rekke organisasjoner internasjonalt som har som agenda å bekjempe utbredelse av elektromagnetisk stråling. Noen av disse er:

Flere av forskerne som forfekter hypotesen om at ikke-ioniserende stråling er helseskadelig er engasjert for flere av disse organisasjonene samtidig. F.eks. er den amerikanske forskeren Magda Havas tilknyttet fem av de opplistede organisasjonene.

Opprop fra forskere rediger

Det er særlig to opprop aktivister henviser til, det ene er et opprop med generelle motforestillinger mot EMF,[58] det andre et spesifikt opprop mot 5G-teknologi.[59] Det er ca. 200 forskere som har signert hvert av disse oppropene, veldig mange av dem begge oppropene.

i 2015 ble det laget et felles opprop for anerkjennelse av diagnosene el-overfølsomhet og kjemisk miljøintoleranse.[60]

Juridiske oppgjør rediger

I italiensk høyesterett ble det i en 2012 dømt i favør av Innocente Marcolini som hadde utviklet hjernesvulst og som mente at dette var utløst av langvarig bruk av mobiltelefon og trådløs telefon.[61] Marcolinis advokat hentet i retten inn uttalelser fra Angelo Gino Levis og Giuseppe Grasso,[62] førstnevnte er oppført hos lobbyorganisasjonen EMF Alliance på listen over forskere som støtter organisasjonen.[63] Dommen ble kraftig kritisert av italienske eksperter på fagområdet som blant annet påpekte at Levis og Grasso ikke hadde epidemiologisk kompetanse til å trekke slutningene de gjorde.[64]

I 2019 gikk franske bønder til søksmål mot myndighetene fordi de mente at hundrevis av kyr hadde dødd grunnet elektromagnetisk stråling.[65]

I 2021 gikk ni strømkunder til søksmål mot strømselskapet Elvia for retten til å få levert strøm uten automatisk strømmåler som de mente ga dem helseplager. Etter å ha tapt saken i Søndre Østfold tingrett ble saken anket videre til Borgarting lagmannsrett. Heller ikke her fikk de gehør for at strålingen kunne være helseskadelig, og tapte saken på alle punkter.[66]

Aktivisme i Norge rediger

 
Kurt Oddekalv har vært en frontfigur i det norske miljøet som kjemper for anerkjennelse av at ikke-ioniserende stråling er helseskadelig

Norge har vært et foregangsland når det gjelder å ta i bruk ny teknologi i befolkningen, og dette gjenspeiles i et høyt engasjement rundt potensielle helsefarer. Da mobiltelefoner ble allemannseie i 1990-årene kom det også rapporter om at mobilstrålingen kunne være helseskadelig.[67]

I 1987 ga den norske legen Vilhelm Schjelderup ut boken Elektromagnetismen og livet der det ble hevdet at det under den kalde krigen foregikk et kappløp mellom USA og Sovjetunionen om å utvikle masseutryddelsevåpen basert på elektromagnetisk stråling, og at begge leirer visste at selv svak stråling var helseskadelig, men holdt dette skjult av taktiske årsaker. I boken refererer han hyppig til den amerikanske kirurgen Robert O. Becker som forsket på elektriske signaler innenfor biologien og som etter hvert ble en sentral person i den amerikanske EMF-aktivismen. Schjelderup mente også at parabolantenner avga helseskadelig stråling.[68]

Norges Miljøvernforbund var tidlig på banen når det gjaldt å så tvil om sikkerheten ved mobilstråling.[69] Forbundets fagansvarlig for dette feltet var Sissel Halmøy som parallelt drev sitt eget firma der hun tok betalt for måling og kartlegging av elektromagnetisk stråling i boliger og næringsbygg.[13] I 2008 ble organisasjonens leder Kurt Oddekalv politianmeldt av teleselskapet MTU etter at han hadde ødelagt en av deres mobilmaster i Oslo.[70] I 2010 ble han dømt for hærverk og måtte betale 39.000 kr i erstatning.[71]

I 2010 ble organisasjonen Folkets Strålevern etablert med formål om å få gjennomslag for en kraftig innstramming av grenseverdier for elektromagnetisk stråling.[72] I 2018 satte organisasjonen i gang en reklamekampanje der det ble hevdet en rekke negative helseeffekter av ikke-ioniserende stråling. Etter sterke reaksjoner gikk reklameleverandøren JCDecaux ut med en beklagelse av at kontrollen med annonsørens budskap hadde glippet, og trakk hele kampanjen.[3] Daglig leder Sissel Halmøy i Folkets Strålevern mente det var vitenskapelig belegg for budskapet, og reklamen var finansiert med en pengegave fra en anonym støttespiller.[73]

I forbindelse at det ble rullet ut smarte strømmålere i alle norske husstander har også organisasjonen STOPP smartmålerne! blitt opprettet av aktivister som mener at disse målerne representerer helsefare.[1] Parallelt med dette har den pensjonerte telekom-rådgiveren Einar Flydal blitt en autoritet i det norske aktivistmiljøet. Personer fra dette miljøet gikk i november 2019 til anmeldelse av Skagerak Nett fordi selskapet hadde gått ut med at de ville stenge strømmen til kunder som nektet å bytte strømmåler.[74] Aksjonen ble ledet av MDG-politikeren Odd-Erik Helgesen som selv mener han er el-overfølsom og som har gitt ut to bøker om temaet. Han har også aksjonert mot smitteverntiltakene under covid-19, da han mener at koronaviruset ikke eksisterer, men at symptomene utløses av elektromagnetisk stråling.[75]

Bekymring for helserisiko slår gjerne rot i miljøer hvor det allerede er mistro til offisielle helseråd, f.eks. om vaksiner og alternativ behandling. Sigurd Nes er en av få norske leger som anerkjenner el-overfølsomhet som en reell lidelse, han er også en av stifterne av foreningen Foreningen for fritt vaksinevalg som er sterkt kritisk til vaksiner.[76] Nes er antroposof og har tidligere fått kritikk for å behandle kreftpasienter med misteltein.[77]

Beskyttelsesutstyr rediger

 
Heldekkende drakter fra begynnelsen av 1900-tallet som angivelig skulle beskytte mot stråling fra telegrafsendere

Parallelt med frykten for stråling fra elektroniske apparater har det vokst frem et marked for løsninger som angivelig skal beskytte mot den farlige strålingen. Noen av disse kan reelt gi noe beskyttelse, f.eks. ved at de arrangeres som et Faraday-bur rundt kroppen.[78] Andre løsninger er beregnet å skjerme signalene fra strålekilden, hvilket normalt vil medføre at apparatet tilsvarende justerer opp strålestyrken.

Mot slutten av 1980-årene ble «Syvstjerna» solgt i mer enn 10 000 eksemplarer, i hovedsak i Nord-Norge.[79] Produktet - en kobberplate med en innpreget syvkantet stjerne - kom i en lommeutgave til 1 400 kroner til personlig bruk, og en utgave som skulle beskytte en hel bolig som kostet 2 500 kroner pluss montasje. De syv kantene i stjerna representerte de syv fargene i regnbuen, og skulle gjenopprette «energibalansen» i kroppen.[80] Syvstjerna ble karaktisert som humbug og kvakksalveri av faglig ekspertise.[81][82] Kommunelege i Sørreisa Idar Magne Elvemo var blant dem som anbefalte dette hjelpemiddelet som angivelig ikke bare skulle forebygge kreft, men også ha helbredende effekt.[83] Den utradisjonelle praksisen ble klaget inn av fylkeslegen, og Elvemo fikk en advarsel fra Helsedirektoratet som reaksjon.[84]

I 1984 ble det i USA og Canada utarbeidet rapporter hvor det ble hevdet at stråling fra dataskjermer ga økt risiko for spontanabort eller fosterskader.[85] I 1985 krevde tre svenske kvinner erstatning fra trygdekassen etter at de mente at stråling fra dataskjermer som de arbeidet ved var årsaken til at de hadde født barn med misdannelser.[86] Dette til tross for at en stor svensk undersøkelse samme år hadde avvist en slik sammenheng.[87] Medieoppmerksomheten ga imidlertid idéer til flere som ønsket å sko seg økonomisk for frykten for dataskjermer. Det svenske konsumentombudet reagerte blant annet på at et firma solgte et forkle som skulle beskytte mot 99 % av strålingen fra dataskjermer.[88]

Da mobiltelefonen ble allemannseie i 1990-årene dukket det raskt opp produkter som skulle beskytte mot det som ble fryktet å være helsefarlig stråling. I 1997 ble produktet Phone Shield lansert i Norge, det var en liten hette som skulle tres over mobiltelefonen for derved å begrense strålingen.[89] Samme år mente nordmannen Bjørn Jensen å ha funnet opp en brikke som han kalte RayAway og som angivelig skulle kanalisere strålingen bort fra kroppen.[90] Fageksperter avviste at brikken kunne ha en slik effekt, men det var likevel mange som opplevde at de fikk færre plager når de brukte den.[91][92]

Blant de mer fantasifulle løsningene finner vi små klistremerker som skal festes på mobiltelefonen og angivelig beskytte mot skadelig stråling.[93] I 2013 fjernet NAV et produkt fra sine nettsider som angivelig skulle beskytte mot farlig stråling.[94] Det finnes også klær som angivelig skal gi beskyttelse mot stråling.[95][96]

I noen tilfeller gjøres det også tiltak på bygninger for å skjerme mot stråling, disse tiltakene kan være kostbare.[97]

Frykten for elektromagnetisk stråling kan utløse en betydelig noceboeffekt, altså at bekymringene for å bli utsatt for noe skadelig utløser reelle symptomer.[98] Tiltak som pasienten overbevises om effekt av vil da kunne gi en tilsvarende placeboeffekt. Pasienthistorier om at tiltak - som vitenskapelig sett er meningsløse - har hjulpet pasienter brukes da som bevis på at den negative påvirkningen av strålingen er reell.[99]

Medieoppmerksomhet rediger

Veldig mye av EMF-aktivismen foregår på sosiale medier, men den presser seg også frem i regulære medier. En fallgruve da er at redaksjonene ikke klarer å skille mellom god og dårlig forskning.[100] Et eksempel på dette er et forsøk som noen danske skoleelever gjennomførte, og derav konkluderte med at ikke-ioniserende stråling forhindret karser i å vokse. Dette ble slått stort opp i dagspressen uten at det ble påpekt helt åpenbare svakheter ved forsøket som gjorde konklusjonen upålitelig.[101][102]

En annen fallgruve er falsk balanse som er en feil som gjøres i forsøket på å fremstå nøytral og fremstille en sak fra begge sider, mens man i praksis sammenligner vitenskap med pseudovitenskap og gir mottakeren et feilaktig inntrykk av at det er en reell debatt om hvilket utgangspunkt som er riktig.[103] Resultatet av dette er at man skaper økt forvirring i stedet for å opplyse mottakeren.[104]

I 2008 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren «En strålende dag». Narrativet for dokumentaren var at ICNIRP som var retningsgivende for de norske grenseverdiene for ikke-ioniserende stråling var påvirket av organisasjonen IEEE, og at de tunge innslagene fra telekomindustrien og det amerikanske forsvaret i IEEE dermed brakte en interessekonflikt inn i vurderingen av grenseverdiene.[105] Statens strålevern reagerte kraftig på vinklingen som de mente var egnet til å spre ubegrunnet engstelse.[106]

Journalistfellesskapet Investigate Europe har kjørt et større prosjekt rundt innførselen av 5G-teknologi. Norsk representant i dette fellesskapet er journalist Ingeborg Eliassen i Stavanger Aftenblad.[107] I artikkelserien gis motstanden mot EMF mye spalteplass, blant annet er det henvist til Lennart Hardell,[34] mens både Folkets Strålevern og Einar Flydal har fått uttale seg kritisk om forskningen de norske grenseverdiene er basert på.[108][109]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Demonstrerer mot AMS-målere: - Myndighetene sa ja til asbest en gang også Nettavisen
  2. ^ Derfor frykter mange mobilstråling og vaksiner[død lenke] Minerva
  3. ^ a b Massiv PR-kampanje om mobilstråling ble fjernet av reklamegigant Aftenposten
  4. ^ Forskere konkluderer: «Lykkepiller» virker ikke mot depresjon Forskning.no
  5. ^ Skal vi la strålevernmyndighetene få fortsette å feilinformere om stråling?, Valdres, 9. april 2019
  6. ^ Folkets Strålevern gjør folk strålesyke Saksynt
  7. ^ a b c d e Frykten for 5G sprer seg på et uvitenskapelig grunnlag Forskning.no
  8. ^ Mobilen ikke ansvarlig for biedød Tek.no
  9. ^ Menneskeskapt elektronikk slår trekkfugler ut av kurs National Geographic
  10. ^ Weak Broadband Electromagnetic Fields are More Disruptive to Magnetic Compass Orientation in a Night-Migratory Songbird (Erithacus rubecula) than Strong Narrow-Band Fields Frontiers in Behavioral Neuroscience
  11. ^ Anti-Wi-Fi Activism 'Fear Mongering' Seeker
  12. ^ a b Picking Cherries in Science: The Bio-Initiative Report Sciencebased Medicine
  13. ^ a b Oddekalv erkjenner uheldig dobbeltrolle VG
  14. ^ Etterlyser føre-var-prinsipp for 5G Stavanger Aftenblad
  15. ^ Tjener penger på strålings-propaganda Tek.no
  16. ^ Frykter stråling fra mobilmastene, Fædrelandsvennen, 20. juni 2012
  17. ^ Tendensiøst om stråling Tidsskriftet for Den norske legeforening
  18. ^ Your 5G Phone Won’t Hurt You. But Russia Wants You to Think Otherwise. The New York Times
  19. ^ Nytt perspektiv på stråling og helse Arkivert 25. mars 2017 hos Wayback Machine. Alternativ.no
  20. ^ NLH advarer mot helsevirkninger fra EMF Norges Landsforbund av Homøopraktikere
  21. ^ Wi-fi health fears are 'unproven' BBC News
  22. ^ Statements from Governments and Expert Panels Concerning Health Effects and Safe Exposure Levels of Radiofrequency Energy (2010- 2018) International Committee on Electromagnetic Safety
  23. ^ Forskning og strålevern Telenor
  24. ^ Tjomlids skepsis på ville veier Dagbladet
  25. ^ Planetary electromagnetic pollution: it is time to assess its impact The Lancet Planetary Health
  26. ^ Strålefare i skolen - om Stavanger kommune og opplæringslova Stavanger Aftenblad
  27. ^ Smartmålermøtet i Haugesund Haugesunds Avis
  28. ^ Comments on “Radiofrequency electromagnetic fields (UMTS, 1,950 MHz) induce genotoxic effects in vitro in human fibroblasts but not in lymphocytes” by Schwarz et al. Occupational and Environmental Health, januar 2009
  29. ^ Med-Uni Wien: Arbeitsmediziner Rüdiger zog Mobilfunkstudie zurück Der Standard
  30. ^ Executive Team Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association
  31. ^ Advisory Board Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association
  32. ^ High Exposure to Radio Frequency Radiation Associated With Cancer in Male Rats National Institute of Environmental Health Sciences
  33. ^ Neste år rulles 5G ut i Norge. Ingen vet om det er farlig. Aftenposten
  34. ^ a b Forskere kaller 5G et folkehelse-eksperiment Stavanger Aftenblad
  35. ^ - Mobilen kan gi hjernesvulst NRK
  36. ^ Brain tumour risk in relation to mobile telephone use: results of the INTERPHONE international case–control study International Journal of Epidemiology
  37. ^ Mobile Phones, Brain Tumors, and the Interphone Study: Where Are We Now? Environ Health Perspect
  38. ^ Cell phones & Towers EMF & Health
  39. ^ KI-forskares wifi-varning var fusk Dagens Nyheter
  40. ^ Strålingsfare uten vitenskapelig basis Arkivert 5. februar 2013 hos Wayback Machine. Minerva
  41. ^ Forskere som synser Bergens Tidende
  42. ^ Stolte og uavhengige forskere, Bergens Tidende, 27. november 2008
  43. ^ Biased, unscientific report on electromagnetic radiation The Hindu
  44. ^ - Mangelfull og misvisende argumentasjon Dagbladet
  45. ^ A Paper Claiming Wi-Fi Is Linked To Autism Has Been Accused Of Pseudoscience BuzzFeed.News
  46. ^ Les radiofréquences AFSSET (Agence française de sécurité sanitaire de l’environnement et du travail)
  47. ^ Forsker mener påstand fra Folkets Strålevern er useriøs, Stavanger Aftenblad, 18. mars 2014
  48. ^ Distinguishing polemic from commentary in science: Some guidelines illustrated with the case of Sage and Burgio, 2017 Arkivert 31. desember 2018 hos Wayback Machine. PeerJ
  49. ^ Haifa to Shut School Wireless Networks Hamodia
  50. ^ Could WiFi be giving our children cancer? The New Times
  51. ^ Italian town shuts down Wi-Fi over health fears The Local
  52. ^ Frykter mobilmast på Bygdøy skole - kaller inn til folkemøte Nettavisen
  53. ^ Flere basestasjoner gir mindre stråling Nettavisen
  54. ^ School wifi networks 'could put children's health at risk' as grieving mum tells of daughter's wifi 'allergy' Mirror
  55. ^ Tobias (10) har ikke vært på skolen i høst NRK
  56. ^ Mobilmaster øker ikke kreftfaren Norsk Helseinformatikk
  57. ^ Non-specific physical symptoms in relation to actual and perceived proximity to mobile phone base stations and powerlines BMC Public Health
  58. ^ International EMF Scientist Appeal EMF Scientists
  59. ^ Scientists warn of potential serious health effects of 5G 5G Appeal
  60. ^ 2015, Brussels International Scientific Declaration on Electromagnetic Hypersensitivity and Multiple Chemical Sensitivity
  61. ^ Italian court blames benign brain tumor on phone Washington Times
  62. ^ Mobile phones can cause brain tumours, court rules. The Telegraph
  63. ^ Scientists & Experts Supporting IEMFA EMF Alliance
  64. ^ ‘Flawed expert testimonies’ led to mobiles blame in Italian tumour sufferer’s compensation case Arkivert 30. mars 2016 hos Wayback Machine. Australian Mobile Telecommunications Association
  65. ^ French farmers sue the state over mystery cow deaths they blame on electromagnetic fields The Telegraph
  66. ^ «Profilert bergensadvokat tapte rettssak om strømmålere». Bergens Tidende. 4. november 2022. 
  67. ^ Britiske forskere frykter mobilstråling Digi
  68. ^ Vekk med parabolene!, Fædrelandsvennen, 13. oktober 1989
  69. ^ Frykter at barna får stråleskader VG
  70. ^ Krever 150.000 for Oddekalv-hærverk VG
  71. ^ Oddekalv dømt for mobilhærverk VG
  72. ^ Folkets Stråleverns formål og visjon Folkets Strålevern
  73. ^ Reklamegigant la skremselspropaganda om mobilstråling på 355 norske lystavler: «Her glapp det fullstendig» Filter Nyheter
  74. ^ Ulrichsen, Henrik (26. november 2019). «Anmelder Skagerak Nett». Tønsbergs Blad. 
  75. ^ «Odd-Erik aksjonerte for å få juleshoppere til å droppe vaksinen: – Folk må tenke selv». Tidens Krav. 25. desember 2021. 
  76. ^ Trådløs kommunikasjon – en trussel for kommende generasjoner? Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft
  77. ^ Dokumentasjon av iscador, Aftenposten, 4. desember 1999
  78. ^ Tinnfoliehatten har blitt moteriktig Tek.no
  79. ^ 10.000 stjerner solgt , Nordlys, 3. januar 1990
  80. ^ Dette mener Nordlys, Nordlys, 24. april 1991
  81. ^ Humbug i kreftkampen, Nordlys, 3. januar 1990
  82. ^ Kreftpasienter bedras, VG, 14. november 1992
  83. ^ Strid om kommunelegens syvstjerne, Nordlys, 24. mars 1990
  84. ^ Fylkeslege mener leger driver kvakksalveri, NTBtekst, 5. februar 1993
  85. ^ «Bankansatte frykter fosterskader p.g.a. dataskjermene». Glåmdalen. 28. februar 1984. 
  86. ^ «Født med dataskader». Sandefjords Blad. 24. oktober 1985. 
  87. ^ «Dataskjerm er ufarlig». Fremover. 30. januar 1985. 
  88. ^ «Spekulativ reklame». Østlendingen. 7. november 1985. 
  89. ^ «Mobilstråling kan stoppes». Nye Troms. 15. februar 1997. 
  90. ^ ««Fjerner» mobilstråling». Røyken og Hurums Avis. 10. september 1997. 
  91. ^ ««Geometri nøytraliserer farlige mobilstråler»». Drammens Tidende og Buskeruds blad. 11. september 1997. 
  92. ^ «Ryddegutt i strålekaos». Romerikes Blad. 7. september 1997. 
  93. ^ How effective are anti-radiation cellphone chips Hindustan Times
  94. ^ "Strålingsbeskyttelse" fjernes fra NAVs hjelpemiddelbase Fri Tanke
  95. ^ «Reagerer på Haaland-innlegg til 12,5 mill. følgere». Aftenposten. 27. oktober 2021. 
  96. ^ Stortingsrepresentant ut mot mobil og trådløst nett: Frp-topp bruker «metallskjorte» for å unngå stråling VG
  97. ^ Tusenvis mener de blir syke av stråling - ekspertene mener det er ufarlig VG
  98. ^ El-overfølsomhet Lommelegen
  99. ^ Mobilstråling – en medisinsk debatt? Tidsskrift for Den norske legeforening «Pasientenes erfaringer falsifiserer den «fysikalske hypotesen» – når stråling er årsaken, hjelper også sanering.»
  100. ^ – Mediene har et ansvar for å formidle vitenskap Fri Tanke
  101. ^ [1] Ingeniøren
  102. ^ Er stråling fra mobiler og routere farlig? Videnskab.dk
  103. ^ Bruker for mye tid på vitenskapelige pseudo-debatter Fri Tanke
  104. ^ False balance – cultivating counterfeit controversy to create confusion Science or not?
  105. ^ En strålende dag NRK
  106. ^ Statens strålevern provosert av NRK Brennpunkt: - Må ikke skremme folk unødvendig med stråling VG
  107. ^ Meet the Team Arkivert 24. juli 2019 hos Wayback Machine. Investigate Europe
  108. ^ Trådløst i norske skoler, franske skoler skal skru av, Stavanger Aftenblad, 31. januar 2019
  109. ^ Strålevernet baserer seg på omstridt forskergruppe, Stavanger Aftenblad, 28. januar 2019

Litteratur rediger

EHF-kritisk litteratur rediger

Norsk

Svensk

  • Ladberg, Gunilla: Ett vackert fängelse, Gunilla Ladberg Pedagogik & Språk, 2008, ISBN 9789197343862
  • Nilsson, Mona: Mobiltelefonins hälsorisker, Mona Nilssons Miljöbyrå, 2010, ISBN 9786333148

Dansk

  • Bruun, Bente-Ingrid: De trådløse samfund, Books on Demand, 2009, ISBN 9788776914431
  • Jacobsen, Eva Theilgaard: Mørkelægning af mobilstrålingens konsekvenser, Eget forlag, 2017, ISBN 9788740940381

Engelsk

Tysk

  • Grabmair, Christine: Elektrosmog, VDM Verlag Dr. Müller, 2007, ISBN 9783836404068
  • Herrmann, Markus: Elektrosmog Kontrovers, Deutscher Universitatsverlag, 1997, ISBN 9783824442584
  • Moritz, Harald: Elektrosmog, Shaker Verlag, 2011, ISBN 9783844002119
  • Neitzke, H. Peter, Cappelle, Jürgen van & Depner, Katharina : Risiko Elektrosmog?, Springer Basel, 2014, ISBN 9783034856171
  • Newerla, Barbara & Newerla, Peter: Strahlung und Elektrosmog, Neue Erde, 2007, ISBN 9783890602677
  • Poser, Manfred: Elektrosmog, Crotona Verlag, 2017, ISBN 9783861910862
  • Putzenbacher, Stefan: Schaedliche Umwelteinwirkungen Durch Elektrosmog, Peter Lang, 1998, ISBN 9783631329115
  • Ulmer, Günter Albert: Krank durch Wellen- und Elektrosmog?, Eget forlag, 1994, ISBN 9783924191733
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=EMF-aktivisme&oldid=23677038»