Folkeavstemninger om kommunesammenslåinger i Norge

Folkeavstemningene i Norge i 2016 er en serie folkeavstemninger som skal avholdes eller har blitt avholdt i en rekke kommuner - samtidig med kunngjøring av resultater av innbyggerundersøkelser andre steder - om stedsbetingede forslag om sammenslåing av kommuner.

Avstemningene har til hensikt å kartlegge innbyggeropinionen i forskjellige berørte kommuner, og undersøke hvorvidt innbyggerne ønsker at kommunen skal slås sammen med én eller flere andre kommuner, eller om kommunen skal bestå selvstendig som før – spørsmål som gjelder Solbergregjeringens kommunereform.

Regjeringen bestemte at minst 163 folkeavstemninger skal avholdes i 2016, knyttet til Solberg-regjeringens foreslåtte kommunereform.[1]

Første runde med avstemninger fant sted da 23 kommuner avholdt avstemninger den 25. april 2016, en dag flere medier døpte «supermandag».[2] Samme dag la byene Molde og Kristiansund fram resultatene fra sine innbyggerundersøkelser.[2]

Avstemninger på 25. aprilRediger

Den første av tre «supermandager» ble avholdt 25. april 2016. 22 kommuner gikk til avstemning.[3]

Møre og RomsdalRediger

I Møre og Romsdal ble det arrangert folkeavstemning i 13 kommuner: disse var Nesset, Surnadal, Sunndal, Aure, Halsa, Tingvoll, Averøy, Eide, Fræna, Vestnes, Aukra, Midsund og Vanylven kommune.[3][4] I tillegg ble resultatet fra undersøkelsen i Molde kommune og by lagt frem.

Innbyggerne i Tingvoll kommune på Nordmøre stemte for at kommunen skulle forbli selvstendig: 70,7 % prosent (832 personer) stemte nei til sammenslåing; 24,4 prosent (287) stemte ja til en ny storkommune sammen med Kristiansund. 4,8 % (58 personer) stemte blankt.[5] I den nye storkommunen inngår Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Halsa og Aure.[3]

Resultatet i Gjemnes var dødt løp mellom Kristiansund og Molde.[3]

I Halsa stemte innbyggerne for kommunesammenslåing retning nordover, med Aure, Hemne og Snillfjord; Valgdeltagelsen var på 60,7 prosent; 783 av kommunens 1288 innbyggere deltok i folkeavstemningen.[trenger referanse]

I Aure stemte innbyggerne for at kommunen skulle forbli selvstendig (76,4 %). Ved en eventuell sammenslåing, stemte 66,7 % for kommunesammenslåing retning nordover, med Halsa, Hemne og Snillfjord.

I Averøy stemte 61 prosent for at kommunen skulle bestå alene.

I Midsund var en sammenslåing ønsket, men i Aukra var ikke den sammenslåingen ønsket.[6]

På samme dag ble innbyggerundersøkelser i Molde og Kristiansund lagt fram.

Sør-TrøndelagRediger

Innbyggerne i Hemne stemte med klart flertall for sammenslåing med nabokommunen Aure, mens nabokommunen i Møre og Romsdal svar klart nei.[3][6] Valgdeltakelsen var 29,1 %.[7]

Sogn og FjordaneRediger

To kommuner gikk til avstemning den 26. april 2016 i Sogn og Fjordane; disse var Vågsøy og Selje: resultatet i Vågsøy var et ja til en sammenslåing for å danne en ny «Stad kommune»; nabokommunene Vanylven og Selje stemte derimot nei til en slik løsning.[3] 56 % stemte til fordel for sammenslåing i Vågsøy, mens 35 % stemte nei, og ni prosent avga en blank stemme.

Den foreslåtte Stad kommune tar sitt navn fra halvøya Stad i Selje, nordvest i Sogn og Fjordane. 35 prosent av oppmøtet svarte nei, mens 9 prosent stemte blankt.

RogalandRediger

I Rogaland var det avstemninger i , Klepp, og Time den 26. april. I både Klepp og Hå ble resultatet et nei til en foreslått «Jæren kommune». I Time derimot ble resultatet et flertall for sammenslåing til en ny Jæren kommune: 56,4 prosent var positive, mens 40,8 var negative.[3]

AkershusRediger

Rælingen kommune i Akershus holdt avstemning ved Rud skole den 26. april. Valget sto mellom en sammenslåing med Skedsmo kommune, med et tilleggsalternativ av sammenslåing også med nabokommunene Fet og Sørum, eller at kommunen fortsetter som egen kommune. Omtrent 85 % stemte mot sammenslåing, med en valgdeltakelse på 27 %.[2][3] i Rælingen kommune var valgdeltagelsen mellom 20–30 %.[3] Årsaken til motstanden for kommunesammenslåing antas blant annet å være mangelen på eiendomsskatt, som eksisterer i Skedsmo kommune, samt lavere kloakkavgift i Rælingen.

HordalandRediger

I Hordaland ble avstemninger avholdt i Stord og Fitjar kommune 26. april. I Fitjar stemte omtrent 80 % for at kommunen skulle forbli uavhengig, og en egen kommune.[8]

I Stord var derimot ønsket motsatt, og 67 % stemte for sammenslåing med Fitjar. i Stord var valgdeltagelsen omtrent 18 %.[3]

Tolkning av resultaterRediger

En trend ble tydet, der byer i større grad ønsket en større kommune, ifølge resultatene av den første avstemningen den 26. april 2016.[9]

Valgdeltakelsen ble rapportert å være lav i flere kommuner:[10]

InnbyggerundersøkelserRediger

Møre og RomsdalRediger

Innbyggerundersøkelser ble lagt frem 26. april: I Molde ble resultatet av innbyggerundersøkelsen lagt frem: resultatet viste et klart ja for en ny storkommune, bestående av Molde, Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Nesset og Rauma, med 71 % av stemmene for sammenslåing. Innbyggerne av Molde ønsket i tillegg at Molde ville bli det nye kommunesentret i den foreslåtte storkommunen.[9]

I Kristiansund var resultatet at 79 prosent var positive til en ny storkommune med Kristiansund som kommunesenter. 53 prosent av innbyggerne registrerte at de var interessert i spørsmålet om kommunesammenslåing.[11]

«71 prosent av innbyggerne i Molde, og 79 prosent av innbyggerne i Kristiansund ønsker å bli senter i nye storkommuner. Begge byene har gjennomført en såkalt innbyggerundersøkelse, og ikke folkeavstemninger.»[9]

KritikkRediger

Professor i statsvitenskap Tor Bjørklund ga uttrykk for kritikk til folkeavstemningene, og hevdet det kunne bli en «farse»; kritikken hadde opphav i en oppfattet sammenblanding av opinionsundersøkelser og folkeavstemning. Han hevdet at denne situasjonen kan føre til en vanskelig situasjon der mange av avstemningene kan ende uten et klart resultat, og at kommunestyret dermed fatter det endelige vedtaket.[1]

ReferanserRediger