Flor do Mar
«Flor do Mar» eller «Flor de la Mar» (Havets blomst), stavet «Frol de la Mar» i alle portugisiske krøniker fra det 16. århundre,[1] var en portugisisk nau (karakk) på 400 tonn. Over ni år ble hun satt inn i avgjørende sjøslag i Det indiske hav, til hun sank i november 1511. Adelsmannen Afonso de Albuquerque, som kom tilbake fra erobringen av Melaka, bragte med seg en stor skattkiste for den portugisiske kongen da skipet forsvant utenfor kysten av Sumatra. Vraket er fortsatt ikke funnet, og det frister mange skattejegere. Hun ligger på havets bunn med verdier i gull og edelstener for 200 milliarder kroner.
En replika av «Flor do Mar» finnes i det Maritime Museum i Melaka i Malaysia.
Historie rediger
Indiafart rediger
«Flor do Mar» ble bygget i Lisboa i 1502 og var et av de fineste skip på den tiden. Hun var bygget for seilas mellom Portugal og India. Med sine 400 tonn var hun det største skipet som hadde blitt bygget på den tiden, og dobbelt så stor som tidligere skip.
Jomfruturen gikk fra Portugal til India i 1502 under kommando av Estevão da Gama, en fetter av Vasco da Gama. Imidlertid ble det komplikasjoner på en reise i 1503. Hun var da lastet med krydder. Størrelsen og vekten gjorde det vanskelig å manøvrere, spesielt i den sterke strømmen i Mosambik-kanalen, og ikke minst rundt Cabo das Correntes. Et øyenvitne, Thomé Lopes, så henne springe lekk, og deretter ventet reparasjoner på Mosambikøya, som tok nesten to måneder. Hun kom endelig til Portugal i slutten av 1503.
«Flor do Mar» ble på nytt sendt til India i mars 1505, under kommando av João da Nova, som del av den 7. portugisiske India-flåte på 22 skip. Francisco de Almeida, den første visekongen i Portugisisk India, var passasjer. På hjemturen i 1506 ble det nok en gang vanskeligheter i Mosambik-kanalen. Skipet sprang lekk og ble tvunget til å ankre opp på Mosambikøya enda en gang for omfattende reparasjoner. Denne gangen ble skipet sittende fast i kanalen i ti måneder. Nova forsøkte å ta henne ut flere ganger, men det tungt lastede skipet fikk stadig nye problemer. Han ble tvunget til å vende tilbake til øya, reparere og prøve igjen.
Skipet med den frustrerte kapteinen satt fortsatt fast i Mosambik i februar 1507, omtrent ett år etter hun forlot India i den utgående 8. India-armada, som var under kommando av Tristão da Cunha.[2] Cunha og hans menn hjalp til med å gjøre skipet sjødyktig. Krydderlasten ble losset over på et annet skip, som var på vei til Portugal under kommando av António de Saldanha. «Flor do Mar», som dermed var uten last, ble annektert av armadaen som var på vei til India. Hun kom aldri tilbake til Portugal. «Flor do Mar» og kaptein João da Nova deltok i Cunhas erobring av Sokotra. Til Novas overraskelse beordret Cunha at skipet skulle forbli i vestlig del av Det arabiske hav, og delta i en patruljetjeneste ledet av Afonso de Albuquerque. Skipet ble satt inn under Albuquerques erobringer av byene Curiati (Kuryat), Muscat i juli 1507, Khor Fakkan, Kalhat, Sohar og Hormuz samme år. To år senere, i 1509, var hun flaggskipet til Francisco de Almeida under Slaget ved Diu i India. João da Nova døde samme år i Cochin, og Almeida avsluttet sin periode som visekonge. Han planla å vende hjem til Portugal med «Flor do Mar» og sørget for reparasjoner. Men hans etterfølger, Afonso de Albuquerque, forbød det og beholdt skipet i India. Han ga i stedet Almeida et annet skip til hjemreisen.[3] Under Afonso de Albuquerques kommando deltok «Flor Do Mar» i erobringen av Goa i 1510 samt erobringen av Melaka i 1511.
Kapasitet rediger
«Flor do Mar» var bemerkelsesverdig. På den tiden ble India-skipene bygget for å bli brukt noen få år, men «Flor do Mar» var et av de som seilte i lengst tid. Som lasteskip var hun imidlertid lite egnet, særlig når hun var fullastet.
Det ble bare én komplett India-tur, og den var slett ikke uten vansker. Ikke desto mindre kan hun sees på som prototypen på det som skulle bli en typisk 1500-talls India-nau. Selv om flere større skip ble bygget, var de fleste på 400 til 500 tonn. Skipet bidro også til fastsetting av den «ytre ruten». Kapteiner på store skip med tung last ble beordret til å unngå snarveien Mosambik-kanalen, men heller seile en lengre, roligere rute øst for Madagaskar.
Skipsvraket rediger
Til tross for at skipet ble ansett som utrygt, ble det satt inn under erobringen av Melaka, den gang det største kommersielle sentrum øst i India. Afonso de Albuquerque ønsket å fortelle Kong Manuel I og hans hoff om de store skattene han fraktet på sin tilbakereise i slutten av 1511. Den store skatten ble tatt under erobringen av Siam (Thailand), og han skulle gi den til kongen av Portugal.[4] Da «Flor do Mar» seilte ut av Melaka mot Goa og nordøst langs Sumatra i Malakkastredet, kom hun ut for storm. Hun gikk på grunn og mange omkom.[5] Skipet tålte ikke stormen og sank i løpet av natten til 20. november 1511. Afonso de Albuquerque ble reddet under vanskelige forhold på en improvisert redningsflåte, men lasten var tapt for alltid.[6] I dag ligger «Flor do Mar» på havets bunn med verdier for 200 milliarder kroner.
Vraket og dets beliggenhet har vært årsak til uenighet mellom Indonesia og Malaysia om bergingsretten. Robert Marx, en amerikansk skattejeger, sies å ha brukt 20 millioner dollar i forsøk på å finne rikdommen som befinner seg i vraket. Ifølge ham er det «det rikeste fartøyet som noensinne er forlist, lastet med 200 kister fulle av edelstener og diamanter med størrelse fra en halv tomme til en manns knyttneve». Det er antatt at det befinner seg på havets bunn med 60 tonn gull og 200 kister fylt med rubiner og andre edelstener, så vel som kronen og sverdet som skulle være gave til kong Manuel I [7].
I dag finnes en replika av «Flor do Mar» ved det maritime museum i Melaka.
Referanser rediger
- ^ Albuquerque, Barros, Correia, Couto.
- ^ João de Barros (1552-59) Décadas da Ásia, vol. 3, s.17-18
- ^ Barros, s.333
- ^ Diffie, Bailey og George W. D. Winius (1977).
- ^ Pires, Tomé, Armando Cortesão, Francisco Rodrigues (1990), Den Suma orientalsk av Tome Pires, 1512-1515, Laurier Books Ltd. s. 146.
- ^ "Ingenting ble reddet, også kronen og sverdet av gull og rubinring som kongen av Siam sendte til kong Manuel I.
- ^ Alf R. Jacobsen: På havets bunn, s. 219 . Etter dagens målestokk ligger det verdier for 200 milliarder kroner og venter på skattejegere.
Litteratur rediger
- Diffie, Bailey og George oi W. D. Winius (1977). Fundations of the Portugeese Empire, 1415-1580. Minneapolis: University of Minnesota Press. ISBN 0-8166-0782-6.
- Albuquerque, Braz de: (1774). Commentarios de grande Afonso Dalboquerque. Lisboa: Na Regia Officina Typografica. Tilgjengelig på engesk. ISBN 978-81-206-1514-4
- Alf R. Jacobsen: På havets bunn,
Eksterne lenker rediger
- Virtuelle Museum Melaka Melaka ' s Sea Maritime Museum.
- Kortfilm med tittelen Flor de la Mar.
- Richest wreck in the World...?