Se også: Socotrarevet

Sokotra (arabisk سُقُطْرَى‎ Suquṭra) er en liten øygruppe med fire øyer i Indiahavet 240 km øst for Afrikas horn. Øyene tilhører Jemen politisk, men Afrika geologisk og biogeografisk. Nærmeste fastland er Somalia, mens Jemen ligger på Den arabiske halvøy, cirka 350 km nordvest for Socotra. Det bor nær 60 000 mennesker på den største øya.

Sokotra er en øygruppe i Det indiske hav 240 km øst for Kapp Guardafui, det nordøstligste hjørne av Afrika. Hovedøya Sokotra er på ca. 3500 km2 og har over 50 000 innbyggere. Øyene tilhører Jemen.

Administrasjon

rediger

Jemen administrerer Sokotra for Banu Afrar Mahra-sultanatet Qishn og Sokotra. Øygruppen består av den fjellrike hovedøya Sokotra (3 625 km² ) og tre småøyer, Abd Al Kuri, Samha med noen få hundre innbyggere, og den ubebodde Darsa. Dessuten er det noen ubeboelige klippeøyer som stikker opp fra havet.

Hovednæringsveiene er jordbruk, fiske og husdyrhold, det eksporteres tørket fisk, aloe, ghee og perler.

Historie

rediger

Sokotra er beskrevet i en gresk kilde fra det første århundre etter Kristus, navigasjonshjelpemiddelet Periplus for det eritreiske Hav. Den oppdagelsesreisende Tristão da Cunha gikk i land her i 1507 og betraktet dermed øya som portugisisk besittelse. Men allerede i 1511 mistet portugiserne kontrollen til Mahra-sultanen. I løpet av 1600-tallet konverterte øybefolkningen, som i mange århundrer hadde vært kristen, til islam.

Sammen med Qishn med omland på fastlandet utgjorde Sokotra Mahra-sultanatet, grunnlagt på 1500-tallet. I 1880 ble sultanatet med Sokotra formelt et protektorat under Storbritannia. Da Sør-Jemen ble uavhengig i 1967, fulgte Sokotra med og ble del av den nye selvstendige staten. I 1990 ble Jemen samlet ved at Sør-Jemen og Nord-Jemen ble forent.

Den 26. desember 2004 ble Sokotra truffet av tsunamier utløst av jordskjelvet utenfor Sumatra; ett barn omkom og 40 fiskebåter ble ødelagt.

Geologi og biologi

rediger
 
Sokotra-øynene har rundt tusen stedegne arter, blant annet det sokratiske drageblodstreet.

Sokotras biologiske historie har blitt sammenliknet med Galápagos', selv om de to øygruppene har helt forskjellige opphav. Sokotra er et kontinentfragment som ble revet løs fra Afrika, mens Galapagos er vulkanske.[1] Sokotra har ligget isolert i omkring 30 millioner år (National Geographic oppgir 18 millioner år).[2] Evolusjonært har dette ført til at livet på Sokotra har gått sine egne veier. Resultatet er et unikt plante- og dyreliv. Sokotra har et antall arter som bare eksisterer på øya slik som på Galápagos. Av øyas 825 plantearter er 37 prosent unike for Sokotra. Likeledes er 90 prosent av øyas krypdyr unike der, og flaggermus er det eneste pattedyret som finnes der utenom mennesker. Omkring 800 land– og havlevende virvelløse dyr samt 7 fuglearter er endemiske for Socotra. Totalt er det anslått omkring 1000 endemiske arter.[2][3]

Øyene har et tropisk ørkenklima og steppeklima (Köppens klimaklassifisering: BWh og BSh).

Referanser

rediger
  1. ^ «Socotra Archipelago – a lifeboat in the sea of changes: advancement in Socotran insect biodiversity survey» (PDF). Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae. 52 (supplementum 2): 1–26. 
  2. ^ a b Artikkelen «Den makeløse øya»; National Geographic Norge, nr 6, 2012.
  3. ^ E. Razzetti m.fl. (2011). «Annotated checklist and distribution of the Socotran Archipelago Herpetofauna (Reptilia)» (PDF). Zootaxa (2826): 1–44. ISSN 1175-5334. 

Eksterne lenker

rediger