Flight computer

Flight computer er en rund regneskive laget for beregninger i flynavigasjon. Den fungerer på samme måte som en regnestav med diverse funksjoner og avmerkinger som trengs i utregninger ved planlegging av en flyvning. På samme måte som regnestaven baserer den seg på at summen av logaritmene til to tall er logaritmen til produktet av tallene. Det er avstanden langs buen som tilsvarer logaritmen til et tall.

En militær flight computer.

Flight computer som vanligvis brukes av flyelever.

Flight computeren brukes mye av flyelever, men til tross for tilgang til elektroniske regnemaskiner, lommekalkulatorer og programmer på datamaskiner, brukes flight computeren ofte både av privatflygere og av og til av profesjonelle flygere. Den bruker ikke strøm, er rask å bruke, går sjelden i stykker og kan brukes med en hånd. Den brukes til utregning av drivstoff-forbruk, tid underveis, vinkel for vindkorreksjon (ved avdrift), fart gjennom lufta, bakkefart, høyde og mange andre utregninger.

Selv om regnestaven sjelden brukes av ingeniører og matematikere i våre dager, er flight computeren fremdeles ofte i bruk av flygere.

Oppbygging

Flight computeren lages sjelden i papp, oftere i plast eller metall. På velbrukte eksemplarer kan hjulet rotere så lett at det blir vanskelig å stille inn verdier. Når regnestaven har en midtre stav som kan skyves sidelengs i en ramme, har flightcomputeren en rund skive på en plate.

Rundt kanten av skiven og like utenfor på den faste platen er det en logaritmisk skala fra 1 til 10. Når 1 på skiven står ovenfor 1 på platen er det samme skalaen hele veien rundt. For regning i minutter i timen og i sekunder i minuttet brukes egen markør på 6 (60). Når hjulet er innstilt for å vise drivstoffbruk i en bestemt tid, er det lett å se hvor mye drivstoff som brukes om flyturen blir en halvtime lenger eller 10 minutter kortere.

Baksiden av flight computeren består av en gjennomsiktig plastskive som kan roteres etter gradetall langs kanten, og en gjennomgående vertikal plate med vinkelangivelser. Dette brukes for å finne vinkel for kursens vindkorreksjon og hastighet mot bestemmelsessted ved aktuell vind. Flygeren må markere vindretning og vindstyrke, og stille inn fart gjennom lufta og ønsket kurs. På denne måten stilles flyets nese i riktig retning så det ikke blir avdrift, og flygeren vet hvor mye mer drivstoff og tid som brukes ved eventuell motvind.

Siden det brukes mange forskjellige enheter i flyging finnes omregningskonstanter som markeringer på riktig plass på skalaen. Eksempler er fot/meter, km/nautiske mil/engelske mil, liter/engelske gallons/amerikanske gallons og grader celsius/grader fahrenheit. Det kan også regnes med trykkhøyde og sann høyde.

Flightcomputerene selges med et lite hefte som forklarer alle funksjonene som finnes på flight computeren. Det er også mange markeringer på den som forklarer bruken.

Matematiske beregninger som erstatter flight computeren

De matematiske formlene som tilsvarer beregningene med flight computerens vindberegning er som følger:

• Ønsket kurs er d,
• Bakkefart er V_g,
• Kompasskurs er a,
• Hastighet i lufta er V_a,
• Vindretningen er w,
• Vindhastigheten er V_w.

d, a og w er vinkler. V_g, V_a og V_w er hastighet. $\pi$ er 3.14159...)

Vindkorreksjonsvinkelen:

$\Delta a=\sin ^{-1}\left({\frac {V_{w}\sin(w-d)}{V_{a}}}\right)$

Bakkefarten:

$V_{g}={\sqrt {V_{a}^{2}+V_{w}^{2}+2V_{a}V_{w}\cos(w-d+\Delta a)}}$

Vindkorreksjonsvinkelen kan regnes ut slik i en datamaskin med omregning fra grader til radianer og tilbake:

$\Delta a={\frac {180\deg }{\pi }}\sin ^{-1}\left({\frac {V_{w}}{V_{a}}}\sin \left({\frac {\pi (w-d)}{180\deg }}\right)\right)$

Bakkefarten beregnes med:

$V_{g}={\sqrt {V_{a}^{2}+V_{w}^{2}+2V_{a}V_{w}\cos \left({\frac {\pi (w-d+\Delta a)}{180\deg }}\right)}}$

Historien til flight computeren

Nærbilde av en flight computer.

Enheten ble først kalt E-6B, som er lagernummeret den hadde i den amerikanske hærens flygerkorps under 2. verdenskrig. Den ble oppfunnet av Philip Dalton (1903-1941) i slutten av 1930-årene, da han var løytnant i flygerkorpset til USAs marine, der han ble flyger i 1931. Han døde som instruktør i en flyulykke med en flyelev som trente spinn. Han var uteksaminert ved Cornell University, og ble artillerioffiser i hæren, før han søkte seg over i marinens flygerkorps. Sammen med P.V.H. Weems tok han patent på, og markedsførte flere modeller av flight computeren.

Den ble meget populær, både blant militære og sivile flygere. Amelia Earharts navigatør Fred Noonan brukte en av hans flight computere på den siste turen for å fly over Atlanterhavet.

Etter angrepet på Pearl Harbor ble det kjøpt inn et stort antall flightcomputere i plast til de militære flygerne. Plast var hensiktsmessig, siden de lyste i ultrafiolett lys, som ble brukt til nattbelysning i de militære flyene.

Nærbilde av flight computer i papp.

Eksterne lenker

• Online E6B simulator This simulator shows W/V, TH/TAS, TT/GS and WCA values. Requires Java plugin.
• Online E6B Java applet
• A Tale of Two Whiz Wheels: E6-B versus CR Wind Solutions