Fjodor Golovin
Fjodor Aleksejevitsj Golovin (russisk: Фёдор Алексеевич Головин) (født 1650, død 30. julijul./ 10. august 1706greg. i Glukhov) var en russisk statsmann og offiser. Han var den siste russiske bojar og den første russiske kansler, feltmarskalk og generaladmiral.
| Fjodor Golovin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1650 | ||
| Død | 10. aug. 1706[1][2] (55 år) Hlukhiv[3] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Aleksej Petrovitsj Golovin | ||
| Barn | Nikolay Golovin Praskovja Fjodorovna Golovina Ivan Golovin Q111422448 | ||
| Nasjonalitet | Tsar-Russland | ||
| Gravlagt | Simonov Kloster | ||
| Utmerkelser | Andreasordenen (1699)[4] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerFjodor Golovin stammet fra en gammel russisk bojarslekt av gresk bakgrunn fra fyrstedømmet Theodoro, og som allerede på 1300-tallet hadde kommet fra Krimhalvøya til Moskva og som nøt høy anseelse i moskovitthoffet.
Han ble gift med grevinne Catherine Petrovna (ca. 1660-) i dennes 2. ekteskap, og sønnen, Niclaas Fedorovitsj Golovin (2685-1745 Hamburg), fikk i ektskap med Sophie Nikitichna Pushkina (ca 1700-45) datteren Natália Nikolaievna Golovina (1724-67), som ble gift den 15. mars 1742 med Peter August Friedrich von Holstein-Beck (1697 Königsberg-1775 Tallinn), enkemann etter Sophie von Hessen-Philippsthal (1695-1727).
I statens tjeneste
redigerHans første viktige diplomatiske oppdrag var som sendemann under Sofia Aleksejevna regentstyre for å møte representanter for herskerne av Kina. Deres styrker truet fortet Albazin ved Amur. Forhandlingene fant sted i den lille byen Nertsjinsk sørøst for Bajkalsjøen, og begge sider hadde med seg militære styrker. Den kinesiske siden var kanskje militært overlegen, men møtet forløp fredelig slik at de ikke fikk målt sine krefter. Forhandlingene førte til Nertsjinsktraktaten i august 1689 med Qing-Kina. Dette var en første avtalen som den kinesiske keiser inngikk med en part som ikke var verken vasall eller tributtstat, men derimot en presumptivt jevnbyrdig og likeverdig statsdannelse. Begge parter oppfattet avtalen som en seier. Kina fikk definert sin grense mot Russland langs Stanovojfjellene og fikk russerne til å trekke seg tilbake fra Albazin; russerne unngikk en krig som ville blitt vanskelig for dem, og fikk etablert en lukrativ handelsforbindelse.
Senere var han en av anførerne for ekspedisjonen mot Azov i 1695 og deltok 1697 i den store sendeferden til de vestlige hoffene, da Peter den store «inkognito» reiste rundt i Europa.
Etter François Leforts død i mars 1699 ble han den vel mest betrodde av tsar Peters statsmenn, og hjalp til med oppbyggingen av en ny russisk flåte og hær. Han ble utnevnt til generaladmiral (1699), til generalfeltmarskalk (1700) og gitt grevetittel (1702), og overtok ledelsen av utenrikskanselliet, som forble på hans hender til hans død.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fjodor Alexejewitsch Golowin, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id golowin-fjodor-alexejewitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ EL / Andrejevskij orden, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Stikkord Golovin i: Malyj Enziklopeditsjeskij Slovar Bind 1/II Brokgaus-Efron. Sankt Petersburg. 1907