Finansloven
Uoversatt: Denne artikkelen er delvis på delvis, og ikke fullstendig oversatt til norsk |
Finansloven er det danske statsbudsjettet for et gitt år.[1] I finansloven fastlegges både størrelsen og fordelingen av de samlede statlige utgifter for det finansår som finansloven vedrører.[1] Finanslovforslaget inneholder videre overslag over statens utgifter for de etterfølgende tre år.[1]
LovenRediger
Loven vedtas av Folketinget, som har bevilgningsmyndigheten og utøver kontroll med bevilgningenes anvendelse. Reglene om finansloven er fastsatt i grunnlovens §§ 45 og 46, som lyder:
- § 45. Forslag til finanslov for det kommende finansår skal fremsættes for folketinget senest fire måneder før finansårets begyndelse.
- Stk. 2. Kan behandlingen af finanslovforslaget for det kommende finansår ikke ventes tilendebragt inden finansårets begyndelse, skal forslag til en midlertidig bevillingslov fremsættes for folketinget.
- § 46. Forinden finansloven eller en midlertidig bevillingslov er vedtaget af folketinget, må skatterne ikke opkræves.
- Stk. 2. Ingen udgift må afholdes uden hjemmel i den af folketinget vedtagne finanslov eller i en af folketinget vedtaget tillægsbevillingslov eller midlertidig bevillingslov.
PraksisRediger
Finansloven er populært sagt Danmarks husholdningsbudsjett, og finansloven er samtidig rammen for regjeringens (statsinstitutionenes) avholdelse av utgifter i finansåret. Da finansåret er sammenfallende med kalenderåret, fremsettes forslaget til neste års finanslov innen utgangen av august (jf. § 45). Folketinget samles i september – uansett sommerferien – til førstebehandling av lovforslaget. Finanslovforslaget bortfaller heretter ved folketingsårets slutt, men gjenfremsettes etter det nye folketingsårs begynnelse den første tirsdag i oktober. Lovforslaget gjennomgår heretter som andre lovforslag tre behandlinger i Folketinget. Tredjebehandlingen finner normalt sted i desember.
Prosessen med utarbeidelsen av finanslovforslaget for det etterfølgende år påbegynnes i januar–februar, hvor regjeringen enes om de økonomiske rammer for de enkelte ministerier i det etterfølgende år.
Deretter foregår budsjettleggelsen i de enkelte ministerier, som i løpet av foråret sender deres bidrag til det samlede finanslovforslag til Finansministeriet, som er ansvarlig for statens samlede budsjettleggelse.
Finansministeriet gjennomgår i mai–juni ministerienes bidrag til finanslovforslaget og der foregår internt mellom ministeriene en diskusjon om forslagets utforming, nye initiativer med videre. I august ferdigbudsjetteres finanslovforslagets inntektsside på grunnlag av en ny konjunkturvurdering, hvoretter finanslovforslaget som nevnt fremsettes for Folketinget.
De politiske forhandlinger om finanslovforslaget for det etterfølgende år foregår mot slutten av oktober og begynnelsen av november. Heretter fremsettes endringsforslag som følge av de inngåtte politiske avtaler samt mere tekniske endringsforslag. Videre fremsettes endringsforslag som følge av endrede konjunkturvurderinger, som for eksempel kan ha betydning for størrelsen på utgifter til arbeidsløshetsdagpenger og kontanthjelp. Finanslovforslaget vedtas deretter i sin endelige form i desember.
Kan behandlingen av finanslovforslaget ikke forventes avsluttet innen årets utgang, skal der ifølge grunnlovens § 45 annet ledd fremsettes forslag til midlertidig bevilgningslov for det kommende finansår. Hvis en endelig finanslov ikke kan vedtas av Folketinget, må regjeringen utskrive valg eller tre tilbake. Heretter avgjør en dronningerunde hvem som kan utpekes som ny forhandlingsleder.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- «Finansloven og aktstykker», fra nettsiden til Finansministeriet